bipolar

[Gjest reflekt Tor]

Noen sier at man ved unnfangelsen arver 50% av far og 50% av mor. I mitt tilfelle har jeg nok arvet min fars sårbare sinn og utviklet en mild bipolar lidelse. Samtidig har jeg en utrolig sterk og reflektert mor som er helt frisk i sinnet. Jeg fungerer normalt med litt medisiner, samtidig har jeg denne indre styrken og de reflekterende sidene til min mor. Det jeg vil frem til er at når man er bipolar, er man ikke bare bipolar. En ting er at man sier at man ikke er en diagnose, men har en diagnose som må behandles, men er det ikke slik også at man kan arve en bipolar lidelse og samtidig arve, i mitt tilfelle, de sterke sidene fra min mor, den andre forelderen. Nå når jeg bruker litt Lamictal er jeg i balanse og kjenner meg litt igjen i min mor. Tidliger var jeg en del svingende som min far. Det er viktig å spille på sine sterke sider, ikke bare grave seg ned i sin psykiske lidelse. Det er selvfølgelig viktig å få hjelp for sin lidelse, men ikke gå helt opp i denne. Ved bipolar lidelse sier man at man skal bli en administrator eller en mester i forhold til egen lidelse og lese og lære mest mulig om denne, men jeg synes at det er like viktig å leve et mest mulig normalt liv og bruke sine sterke sider som alle innehar. Bipolariteten kan jo også være en styrke, ikke et handicap. Det er viktig å tenke, hva er jeg god på, på hvilken måte kan jeg bidra, ikke hvilke begrensninger en har nødvendigvis.

[Gjest Mien]

Flott innlegg.

Men man er først og fremst seg selv. Og skal utvikle sine egne egenskaper. Å være reflektert, sammen med god sykdomsinnsikt, gjør at man kan ligge et hestehode foran og begrense den negative effekten en diagnose kan ha på livet og sinnet.

[Gjest imzedimze]

Jeg har arvet bipolar lidelse fra mamma, ikke pappa, men det er helt klart mamma som var den sterke, ikke min far. :-)