å akseptere

[Zzzuperman]

Jeg fikk ofte i mitt forrige forhold, at hun hadde behov for å endre meg etter sine egne behov.

Tror mange sliter seg ut i forhold til andre ved å tro at man på sikt kan endre partneren, slik at forholdet blir bedre.

Bedre å akseptere slik tilstanden er nå mener jeg. Ingen kan som sagt endre sin personlighet (da tenker jeg ikke på de med flere personligheter)

Hva tenker dere om dette emnet?

[Maximia]

Jeg gikk i den fella for noen år siden og trodde jeg kunne endre en forvokst tenåring på 30år. Jeg tar på meg skylda for det dødfødte prosjektet. Så neste gang skal jeg finne meg en voksen mann med sine feil og mangler, men han må ha forståelse for økonomi og hva et fellesskap er for noe.

[Zzzuperman]

Jeg gikk i den fella for noen år siden og trodde jeg kunne endre en forvokst tenåring på 30år. Jeg tar på meg skylda for det dødfødte prosjektet. Så neste gang skal jeg finne meg en voksen mann med sine feil og mangler, men han må ha forståelse for økonomi og hva et fellesskap er for noe.

ok:) jeg tenker ikke at alder er noe hinder, men alle har sine erfaringer. en på 50 kan være like umoden som en på 30

[Glimtipper]

Jeg er enig. Jeg tilbragte fire år i et forhold fordi jeg trodde jeg kunne forandre den jeg var sammen med. Jeg kan skrive opp og ned om dette temaet, men i bunn og grunn tror jeg det handler om to ting: Aksept, som du selv nevner, og grenser. Hver part i forholdet må ha klare avgrensede områder. De må kjenne seg selv godt nok til å si: "Jeg beklager, dette kan/vil jeg ikke forandre på."

[Gjest Mien]

Kommer vel ann på hva det er i din personlighet som gjør at hun vil endre deg. Manipulerer du? Lyger du? Er du ansvarsløs? Er du impulsiv og ukritisk?

En kjæreste skal ikke være som en mor som elsker deg med all dine feil.

Hvis man ikke greier å tilpasse seg hverandre på en sunn måte, bør heller forholdet avsluttes.

Og det gjorde dere.

[Zzzuperman]

Kommer vel ann på hva det er i din personlighet som gjør at hun vil endre deg. Manipulerer du? Lyger du? Er du ansvarsløs? Er du impulsiv og ukritisk?

En kjæreste skal ikke være som en mor som elsker deg med all dine feil.

Hvis man ikke greier å tilpasse seg hverandre på en sunn måte, bør heller forholdet avsluttes.

Og det gjorde dere.

Jeg er en veldig rederlig og rettferdig mann, med av og til enkle tanker om det "å være" til. Ett punkt feks, som min partner ville dreie meg, var ang hobby. Hun visste veldig godt hvor mye denne hobbyen betyr for meg, og hvor stor del denne er av meg. Og like vel begynte sytet om å ikke bli sett, verdsatt osv.

[Zzzuperman]

Jeg er enig. Jeg tilbragte fire år i et forhold fordi jeg trodde jeg kunne forandre den jeg var sammen med. Jeg kan skrive opp og ned om dette temaet, men i bunn og grunn tror jeg det handler om to ting: Aksept, som du selv nevner, og grenser. Hver part i forholdet må ha klare avgrensede områder. De må kjenne seg selv godt nok til å si: "Jeg beklager, dette kan/vil jeg ikke forandre på."

[Gjest Mien]

Jeg er en veldig rederlig og rettferdig mann, med av og til enkle tanker om det "å være" til. Ett punkt feks, som min partner ville dreie meg, var ang hobby. Hun visste veldig godt hvor mye denne hobbyen betyr for meg, og hvor stor del denne er av meg. Og like vel begynte sytet om å ikke bli sett, verdsatt osv.

Jeg tenker at om din hobby ikke involverer uanstendig kontakt med andre jenter, så må det vel gå ann å møtes på midten..

[Zzzuperman]

Jeg tenker at om din hobby ikke involverer uanstendig kontakt med andre jenter, så må det vel gå ann å møtes på midten..

Møtes på midten, å la henne ta del i min hobby? herregud hehe

[Gjest Mien]

Møtes på midten, å la henne ta del i min hobby? herregud hehe

Eh...nei, gud forby..

[canoa]

Jeg er en veldig rederlig og rettferdig mann, med av og til enkle tanker om det "å være" til. Ett punkt feks, som min partner ville dreie meg, var ang hobby. Hun visste veldig godt hvor mye denne hobbyen betyr for meg, og hvor stor del denne er av meg. Og like vel begynte sytet om å ikke bli sett, verdsatt osv.

Håper du tør å satse på et nytt forhold igjen - ikke alle er like...

Jeg ville blitt glad om gubben hadde en hobby - spesielt en hobby som fantes utenfor husets fire vegger ;-) Jeg trenger alene-tid, og det tror jeg en evt. partner trenger også - tror det er viktig i et forhold at en ikke sitter oppå hverandre hele tiden ;-)

Hvor mange timer bruker du i uken på hobbyen din? Kan det være at hun mente at hobbyen i seg selv ikke var et problem, men derimot tidsbruken?

[Gjest brent ild skyr bensin]

Jeg er enig med deg. For meg var det aldri snakk om å forsøke å endre på den andre part, jeg gikk fra han fordi det var ting jeg ikke kunne akseptere. Jeg syntes ikke jeg hadde rett til å bestemme over et annet menneske hvor mye han velger å bidra økonomisk og praktisk, hvor mye tid han ønsker å tilbringe sammen med sin familie vs. venner osv.

Han sa i ettertid at hvis jeg bare hadde mast mere ville han ha bidratt mere.... Herregud, tenkte jeg, tror han at jeg vil innta mammarollen ovenfor en voksen mann

[Gjest anonymaja]

Møtes på midten, å la henne ta del i min hobby? herregud hehe

Jeg var i et forhold med en mann som "likte å trene" og "likte å gå på fjellet" som det het da vi ble kjent. Jeg hadde ingen mulighet for å vite at det egentlig betydde 2-3 timers treningsøkter/turer 4-5 ganger i uka, samt langturer i helgene, samt "private" ferier med fjellekspedisjoner i Andes og Himalaya annet hvert år, i 4 til 6 uker hver gang....

Se for deg et familieliv som "treningsenke" og se for deg hva du gjør med ungene annen hver sommerferie. Se deretter for deg at 5 kvelder i uka går med til å være enslig mor, og fjellturene han "lar deg få lov" å være med på må etterfølges av en ny tur samme dag, fordi den ikke hadde treningseffekt (kona går for sakte da vettu!)

Hvis vi da legger til at partneren kaller deg en kjip gledesdreper fordi du tar opp tidsbruk, pengebruk, ferier og prioriteringer - og hvis du deretter opplever å måtte KRANGLE deg til å gå på en korøvelse i uka sjøl (men må komme hjem en halvtime før den er slutt, for mannen har jo noe jobb han slkulle ha gjort) - da ser du at det å "ha en sykelig lyst til å forandre" partneren faktisk ikke er problemet. Problemet er at du bor sammen med en egoist.

[Gjest MayLynn]

Jeg er en veldig rederlig og rettferdig mann, med av og til enkle tanker om det "å være" til. Ett punkt feks, som min partner ville dreie meg, var ang hobby. Hun visste veldig godt hvor mye denne hobbyen betyr for meg, og hvor stor del denne er av meg. Og like vel begynte sytet om å ikke bli sett, verdsatt osv.

Hvis hobbyen betyr så mye for deg - hva om dere fikk barn? Ville du krevd å bruke like mye tid på den da?