Redd for å bli frisk

[Gjest bølger]

Jeg skammer meg over følelsen, og forstår det ikke, for det er ikke

noe jeg ønsker mer enn å bli frisk.

Jeg har vært litt frem og tilbake etter å ha begynt på wellbutrin.

Når jeg har en bra time/dag er jeg optimistisk og tror endelig

jeg har jeg fått noe som hjelper på meg. Har jeg en dårlig time/dag

blir jeg pessimist og tror at ingenting

kommer til å hjelpe på meg. Jeg håper at dette stabiliserer seg

etter hvert. Det ser ut som det skal ha god effekt på trettheten iallefall.

Men så kommer den frykten for å bli frisk. Kan ikke lenger gjemme

meg bak en psykdom. Jeg vil stille større krav til meg selv. Jeg føler en slags

utrygghet med å bli frisk. Det er psykdommen som har dominert

livet mitt i mange år. Om det er aldri så vondt, så er det likevel det

livet jeg kjenner til. Dette er noe jeg har vanskelig for å innrømme, selv

for meg selv.

Er det vanlig reaksjon på de som har vært lenge psyke, eller

er det meg det er noe galt med? Jeg forstår ikke denne reaksjonen.

[Gjest vilikkehanick]

Jeg mener å ha lest at det er veldig vanlig.

[Helmi]

Jeg må dessverre si at jeg kjenner meg igjen. Det er jo ganske så ille... å være tryggere i angsten og depresjonen enn i et liv uten psykdom. Men det som må til, er endring i hvordan en tenker. Er i den prosessen akkurat nå - så jeg jobber med saken.

[Gjest bølger]

Jeg må dessverre si at jeg kjenner meg igjen. Det er jo ganske så ille... å være tryggere i angsten og depresjonen enn i et liv uten psykdom. Men det som må til, er endring i hvordan en tenker. Er i den prosessen akkurat nå - så jeg jobber med saken.

Hvordan jobber du med det?

Godt å vite at jeg ikke er helt alene med slike syke følelser.

[Gjest bølger]

Jeg må dessverre si at jeg kjenner meg igjen. Det er jo ganske så ille... å være tryggere i angsten og depresjonen enn i et liv uten psykdom. Men det som må til, er endring i hvordan en tenker. Er i den prosessen akkurat nå - så jeg jobber med saken.

Hvordan jobber du med det?

Godt å vite at jeg ikke er helt alene med slike syke følelser.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er en vanlig reaksjon at vi er litt redd for å oppgi/forlate det trygge og kjente for å begi oss inn i noe som er nytt og ukjent.

[Gjest bølger]

Det er en vanlig reaksjon at vi er litt redd for å oppgi/forlate det trygge og kjente for å begi oss inn i noe som er nytt og ukjent.

Går det over av seg selv?

[FGT]

Går det over av seg selv?

Kan godt forstå en slik reaksjon, egentlig. En møter mer av virkligheten, mer krav, hvordan skal jeg takle dette. Livet er ikke alltid så enkelt, selv om en er såkalt frisk. Depresjonenog angsten skjuler en seg bak, men en vil jo frem for å se, og bli sett også

[Gjest bølger]

Det er en vanlig reaksjon at vi er litt redd for å oppgi/forlate det trygge og kjente for å begi oss inn i noe som er nytt og ukjent.

Takk for svar. Det er godt å vite at det ikke er helt unormale reaksjoner.

Nå håper jeg å kunne finne tilbake til livet igjen.

[Soria]

Går det over av seg selv?

For de fleste tror jeg ikke det går over av seg selv. Jeg tror det handler om å ta sjansen på ett skritt og ett skritt om gangen. Se etter muligheter, behandling du tror virker. Ta sjansen på å begynne kan være første skritt. For meg har veien blitt til etterhvert som jeg har gått. Jeg var også redd for å bli frisk, men redselen har gitt seg etterhvert som jeg har frisknet til. Jeg er vel ikke helt frisk etter vanlig standard, men det tenker jeg lite på. Jeg har det rimelig bra og har ennå muligheter/utfordringer. Det er det viktigste for meg. Før kunne jeg grave meg ned i psykdommen, men nå vil jeg gjøre alt for å ikke havne der igjen.

[Helmi]

Hvordan jobber du med det?

Godt å vite at jeg ikke er helt alene med slike syke følelser.

Prøver vel å tenke at det som virker skremmende nå, gjør det nettopp pga angst og depresjon. Bare jeg klarer å overbevise meg selv om at jeg må tørre å forandre på ting, vil jeg også oppleve at det som skremmer meg nå, egentlig ikke er så skremmende ...

[Gjest trist jente]

Tror som mange her at det er veldig vanlig. Det er modig av deg å innrømme det. Ved å gjøre det tror jeg du allerede har tatt et stort steg. Snakk med behandleren din om dette.

Det er ikke slik at dersom du frisk skal du fikse alt og alt bare er bra. Jeg forstår det dithen at du har vært syk lenge, det er alltid vanskelig/skummelt med noe nytt. Ta det gradvis.

[Gjest bølger]

Jeg mener å ha lest at det er veldig vanlig.

Takk for alle svar. Det gjorde godt å vite at dette er en normal reaksjon.