Gjest Pyttan Skrevet 3. oktober 2009 Skrevet 3. oktober 2009 Jeg så min far dø når jeg var ti. Han slet. Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep fra tillitspersoner og min onkel fra jeg var 12. Jeg ble utsatt for en gruppevoldtekt når jeg var 13. Når jeg var 15 flyttet jeg sammen med en mann som psyket meg ut, slo meg og voldtok meg. Dette varte i 24 år og jeg så døden som eneste utvei. Etter bruddet hadde jeg voldsalarm i ett år, men han rørte meg aldri mer. Bare viste at han så meg. I seks år nå har jeg i perioder drømt om natten om årene som var. Jeg våkner av smerten i underrlivet. Jeg våkner av at jeg ikke får puste pga kvelertak. Jeg våkner lam i bena og med en følelse av at jeg kommer til å bli gal. En lukt kan få meg til å gråte. Og en leke ett av barna tok med seg til meg for tre uker siden satte i gang denne bolken med mareritt og tårer som jeg nå har levd med i tre uker. Jeg klarer ikke spise, jeg klarer bare få dagene til å gå rundt før jeg gjemmer meg under dyna og håper jeg ikke drømmer om natten. Hva feilerr det meg? Jeg var på DPS for fem år siden og fikk Cipralex 20mg og Trilafon16 mg. Men smerten er så stor. Finnes det andre medisiner? 0 Siter
Gjest Pyttan Skrevet 3. oktober 2009 Skrevet 3. oktober 2009 Dette må da være posttraumatisk stress-lidelse? Det finnes helt sikkert andre alternativer til medisinering, lykke til. :-) Takk SMIR 0 Siter
Gjest Maniana Skrevet 3. oktober 2009 Skrevet 3. oktober 2009 Enig med SMIR. PTSD sikkert,og dette kan du jobbe med. Det er fullt mulig og bli kvitt den diagnosen! Masse lykke til ;-) 0 Siter
Gjest trist jente Skrevet 3. oktober 2009 Skrevet 3. oktober 2009 Høres veldig ut som PTSD. Medisiner kan hjelpe ja, men tror behandling og bearbeiding er det viktigste. Det er ulike tilnærmingsmåter og teorier om hva slags terapi som er best egnet. Noen mener man skal fokusere på nåtid og fremtid, andre at man skal bearbeide traumene. De fleste er forhåpentligvis ikke sort/hvitt. Jeg tror på en kombinasjon. Jeg tror det er viktig å snakke gjennom det traumene, men ikke begrave seg i dem. Ikke retraumatiseres. Hva er dine hindre i dag, hvordan komme ut av dette. Fokusere på hva du faktisk mestrer. Hva er målene for fremtiden, hva vil du oppnå og hvordan komme dit. Triggere er overalt. Bli bevisst hva som trigger og få hjelp til å finne mestringsstrategier. 0 Siter
Gjest MedicNerd Skrevet 4. oktober 2009 Skrevet 4. oktober 2009 Det er helt klart ptsd - har det selv, og har opplevd slike perioder med mareritt og tilbakeglimt og følt meg på randen av galskap. Jeg kan forsikre deg om at du ikke blir gal i form av å miste forstanden. Du blir sliten - og det er hundre prosent forståelig. Dersom de har skrevet deg ut fra DPS, kontakt fastlegen din i morgen. Du trenger hjelp raskest mulig, for du fortjener å ha det så mye bedre etter å ha vært igjennom så forferdelig mye vondt! Dessuten er det viktig å ta tak i dette raskt (om dette har oppstått nylig). Har du slitt over år med disse symptomene ville jeg forlangt å komme til en med erfaring i traumeterapi eller evt. søke til Modum Bad. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.