Gjest depressio mentis Skrevet 3. oktober 2009 Skrevet 3. oktober 2009 Jeg forsøkte å forklare min psykolog at jeg ikke føler at jeg har har sosial fobi. Jeg er leder på min jobb, jeg leder møter uten problemer. Jeg forhandler. Jeg møter opp på møter på skole, i barnehage osv. Jeg tør å snakke i forsamlinger. Når jeg gruer meg ekstra og blir redd for at nervøsiteten skal bli synlig ved rødming og skjelving tar jeg en Pranolol, det skjer kanskje 2 ganger pr. år. Psykologen mener at Pranolol er unnvikelsesadferd sammen med mitt valg av yrke osv. Det jeg har problemer med er ”small-talk” og nære relasjoner, men jeg savner virkelig ikke nære venner eller kjæreste. Synes jeg har et godt liv. Av hensyn jeg ikke kan gå inn på her mener psykologen at jeg bør få kognitiv behandling for min sosial fobi. Hva går egentlig slik behandling ut på? Hvordan skal jeg kunne eksponere meg for ting som ikke finnes i mitt liv, for eksempel venner og nære relasjoner? 0 Siter
Gjest bpay Skrevet 3. oktober 2009 Skrevet 3. oktober 2009 Kan jeg spørre om hvor stor dose Pranolol du tar når du tar det? Prøver det nemlig ut, men er usikker hvor stor/liten dose som er ok å ta... :-) Mvh 0 Siter
Gjest depressio mentis Skrevet 3. oktober 2009 Skrevet 3. oktober 2009 Kan jeg spørre om hvor stor dose Pranolol du tar når du tar det? Prøver det nemlig ut, men er usikker hvor stor/liten dose som er ok å ta... :-) Mvh 20 mg 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 4. oktober 2009 Skrevet 4. oktober 2009 Du har ikke sosial fobi, og derfor skal du heller ikke ha behandling for det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.