Hva slags leger blir psykiatere?

[signaturløs]

Nei, det er ikke lovverket det er noe galt med, dessverre, men psykiatrikere som finner dem "friske".

Ja, kan godt hende det. Jeg er ingen ekspert på området. Men tenkte at det kanskje kunne være noen likhetstrekk ved lovverket i psykiatrien og i kriminalomsorgen. At man slipper ut psyotiske/farlige fanger fordi de "må". Kanskje fordi lovverket sier at de ikke kan holde på dem mer enn i så og så lang tid. At psykisk syke og fanger har "rett på" å få så og så mye permisjon, etc. At kravene for tvang ikke er oppfylt.

Men som sagt, jeg vet ikke.

[Gjest Liza i London]

Nysgjerrighet kanskje? Menneskesinnet og hjernen er facinerende

[Gjest trist jente]

Ønske om å hjelpe? Å kunne gjøre en forskjell?

Mange som interesserer seg for psykologi/psykiatri har selv opplevd noe enten personlig eller i sin omgangskrets/familie. Men langtifra alle.

Man kan vel vanskelig si èn felles grunn til hvorfor noen blir feks ingeniører??

Ofte så tenker man jo ofte også at man skal bli noe, men ender opp med noe annet. Mye tilfeldigheter i valg av yrke tror jeg.

[Orio]

Selvfølgelig, de har jo lengst utdannelse av de som studerer psykologi!

En psykolog likestilles med en vanlig lege uten spesialisering i psykiatri. En psykiater likestilles med psykologspesialist, og de bruker omtrent like lang tid etter endt studie for å oppnå den spesialiseringen.

[Orio]

Av de psykiatere/leger som jobber innen psykiatrien passer ingen av de første beskrivelsene, det som kanskje kan passe er "tilfeldig", men jeg har tro på at det ikke er hele sannheten.

[Gjest profile]

Tror jeg også

Men hjelper det? Med tanke på hvor mange psykiatriske pasienter som blir "satt fri" og begår drap?

Hvis de er så flinke, burde de ikke forutsett, at slike pasienter ikke blir bedre?

Men, en vet jo ikke om det ikke hadde vært mange fler dersom det ikke hadde funnets psykiatere...

[Gjest spm om psykiateryrket]

Av de psykiatere/leger som jobber innen psykiatrien passer ingen av de første beskrivelsene, det som kanskje kan passe er "tilfeldig", men jeg har tro på at det ikke er hele sannheten.

har en legeonkel som jobbet i NSB den tiden da Åsta-ulykken skjedde. Det var to tog som kræsjet, og 19 mennesker omkom. Han fikk ansvaret med å identifisere de omkomne, eller det som var igjen av dem, samt å snakke med alle pårørende. Det var visst en stor påkjenning for en som ikke hadde erfaring med slikt arbeid fra før. Rett etterpå begynte han å utdanne seg til psykiater. Var det tilfeldig mon tro?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det finnes enelskspråklig forskning på dette. De som er interessert bør prøve Google Scholar.

Etter å ha lest svarene i tråden synes jeg to faktorer undervurderes: Tilfeldighet og rent praktiske forhold. Ikke særlig spennende, men dog...

[FGT]

I de fleste yrker, så er alle er med på å gjøre noe for andre, der en føler seg sikker og trygg på å kunne gjøre det, og ikke minst, en bør helst ha litt kjærlighet til dette en driver med, slik at de som er gjenstand for dette blir fornøgd, tilfreds, gla, frisk, underholdt, osv. Dette vil slå tilbake på en selv, og man føler en tilfredshet og glede for en godt utført arebeid.. Forskjellen er vel bare hva man driver med.