Manipulerende partner

[Gjest Manipulert som har våknet]

Hvem er manipulerende, den som er sykt opptatt av å si at partneren er det eller den som ikke er så opptatt av å gi skyld?

For å si det slik, alle de beskyldninger jeg får mot meg, føler jeg er partnerens speilbilde! Ganske ekkelt å oppleve, at det jeg tenker om henne er akkurat det hun sier om meg! At man kjenner seg selv best gjennom andre, er jo ofte sagt. Muligens feil forum. Legger det ut på psykriatri også og håper på ekspert kommentar.

[Gjest Geir Anders]

Hm...vanskelig i si i grunn. Kanskje du kan se litt rundt henne også? Manipulerende mennesker har jo ofte konflikter gående med folk rundt seg. Som feks. De kan si at alle på jobben er psyko, krangler og er uenig i mye. Alle andre har feil.

Eller venner som holder seg litt vekke.

Man kan nok sikkert se et mønster.

Hvis du snakker med noen hun kjenner så kan du jo høre litt. Ofte flere som vil kjenne seg igjen. Ikke lett med fol som manipulerer. Ofte lyger de, bruker alle midler. Utnytter en, økonomisk eller smisker.

[Gjest anonymaja]

Du kunne ha vært mannen min. Jeg får alskens merkelapper klistret på meg, og er i hans øyne "psyko" og endelig har han "våknet" og klarer å se gjennom bløffen min osv.

Men i mine øyne er det han som er helt paranoid, han ser intriger der de ikke finnes, ser onde hensikter i de rareste ting.

F eks. hvis jeg er vennlig og snill, gir han en klem el lign., da er det "bare for å gi han dårlig samvittighet". Et annet eksempel: i en periode i sommer, da han var konstant sint på meg og begynte å true med å gå fra meg, skulle pakke tingene sine osv., ble jeg sykmeldt fordi jeg knakk sammen på jobb, bare gråt og verken klarte å sove eller spise.

Etterpå sa han at jeg hadde sykmeldt meg "bare for å henge over skulderen" hans i den tida han skulle flytte ut, og derfor hadde han ikke klart det!!! (Han har fortsatt ikke greid det helt, han har masse møbler og eiendeler hos meg, og bor her hver gang han skal ha samvær med barna... men jeg kan ikke påta meg noen skyld for DET!)

Han er dessuten utro (i den forstand at han har en type kontakt med en annen kvinne som er uakseptabel - han har til hensikt å bli sammen med henne, dersom han får positive signaler tilbake) men måtte bli med på familievernkontoret for endelig å innrømme det. Hvis JEG spurte hvilket forhold de to hadde, gikk han amok, kalte meg kontrollerende osv. Men da en uhilda tredjeperson spurte og han ikke kunne rase mer, eller juge mer, måtte han gå med på at han hadde sagt ting til henne som bare kunne tolkes i én retning...

Så kanskje dere bringer ut det verste i hverandre - eller kanskje det faktisk ER deg det er mest galt på....?

[PieLill]

Måtte nesten vært flue på veggen hjemme hos dere for å gi et balansert svar.

Noen generelle kommentarer.

Mennesker er svært ulike på hva som gjør dem sårbare for manipulasjon og hva de opplever som manipulerende.

Noen kan f.eks. oppleve tårer som svært manipulerende, men ikke heve så mange øyelokk pga sinne. Da vil det være naturlig å heller utrykke sinne enn tristhet for å unngå å være manipulerende. Men gjør man dette overfor en person som tvert imot lett manipuleres med sinne, men knapt enser tårer, har man utilsiktet oppnådd det motsatte av det man ønsket.

Manipulasjon kan være utilsiktet. For man er ikke alltid klar over hva som får den andre til å føle seg trengt opp i et hjørne, hva som setter en annen i en umulig situasjon.

Slikt kan selvsagt komplisere menneskelige relasjoner, spesielt om man er "motsatte" av hverandre i forhold til hva som gjør en manipulerbar og hva som oppleves manipulerende.

mvh