Jeg, en umoralsk løgner

[Gjest Bringebert]

Det virker som om det er stor enighet her på dol om at utroskap er en uting uansett. Og kanskje er det slik at jeg er uten moral, uten skrupler, uten samvittighet selv om alt jeg jeg er skriker at det ikke er sant.

Jeg og min mann har ikke hatt sex på 12 år, selv om vi ikke har fylt 40 ennå. Det begynte tidlig å gå galt for oss, ingen ting stemte og vi gled fra hverandre. Alt ble prøvd, samtaler, parterapi og samlivsterapeut. Det gikk ikke, det ble ikke bedre, snarere verre.

jeg gjorde et par forsøk på og bryte opp, men belastningen på familien, med det mener jeg mann og barn ble for store. Jeg følte at jeg ikke kunne sette mine egne behov foran andres. Mannen min var jo fornøyd han, selv om all nærhet var borte. Bare jeg var der som hushjelp og kokke var han såre fornøyd.

Jeg ønsket meg et liv, jeg ønsket meg mer, men, barna, barna, barna betydde alt for meg. jeg vill sette deres behov foran mine og årene gikk.

Så traff jeg ham som ble min store kjærlighet, vi klarte ikke å holde igjen følelsene som oppsto og innledet et forhold. Så ja, jeg er er det dere sier jeg er. For jeg må vel være det da, for jeg er jo ikke ærlig. Hadde jeg fortalt mannen min om dette hadde det knust ham, knust familien. Så hvorfor er det bedre å være ærlig? Nei, da er det bedre å bli kalt en løgner, bedrager og et menneske uten moral.

Det går mot skillsmisse nå, barna er store. Det er min tur nå. Alt ordner seg forhåpentligvis for alle. Ønsker mannen min alt godt, fremfor alt ønsker jeg at han skal finne noen som kan elske ham slik jeg har fått oppleve å bli elsket.

[Gjest Trist og mørkt]

En slik oppvekst deres barn har hatt er prebestemt for livslang uføretrygd for dem.

[signaturløs]

En slik oppvekst deres barn har hatt er prebestemt for livslang uføretrygd for dem.

Fy flate... nå synes jeg du var slem... Kanskje denne moren faktisk _reddet_ barna sine ved å holde familien samlet? det synes jeg det står all respekt av.

Skilsmisse er kanskje en lett løsning for deg, men det sier jo da veeeldig mye om deg!!! :-(

[Gjest Trist og mørkt]

Fy flate... nå synes jeg du var slem... Kanskje denne moren faktisk _reddet_ barna sine ved å holde familien samlet? det synes jeg det står all respekt av.

Skilsmisse er kanskje en lett løsning for deg, men det sier jo da veeeldig mye om deg!!! :-(

Det jeg skrev er basert på mine egne erfaringer. Vokser man opp uten kjærlighet i hjemmet så påvirker det en så mye at man blir deprimert. Foreldrene har nok med sine egne problemer og har ikke noe å gi til barna. Trist men sant. Å vokse opp i et slikt hjem ødelgger livet for de som er tvunget til å leve i det.

[Gjest honnør til trådstarter]

En slik oppvekst deres barn har hatt er prebestemt for livslang uføretrygd for dem.

For en unødvendig og lite sympatisk kommentar.

Jeg skulle ønske jeg klarte det samme som denne moren har klart.

[Gjest Niccola]

Det jeg skrev er basert på mine egne erfaringer. Vokser man opp uten kjærlighet i hjemmet så påvirker det en så mye at man blir deprimert. Foreldrene har nok med sine egne problemer og har ikke noe å gi til barna. Trist men sant. Å vokse opp i et slikt hjem ødelgger livet for de som er tvunget til å leve i det.

Din sannhet trenger ikke alltid være alle andres sannhet, vel.

[signaturløs]

Det jeg skrev er basert på mine egne erfaringer. Vokser man opp uten kjærlighet i hjemmet så påvirker det en så mye at man blir deprimert. Foreldrene har nok med sine egne problemer og har ikke noe å gi til barna. Trist men sant. Å vokse opp i et slikt hjem ødelgger livet for de som er tvunget til å leve i det.

Er jo ikke sikkert at barna led noe under manglende kjærlighet selv om foreldrene gjorde det. Er jo ikke sagt her at disse foreldrene kranglet eller slo hverandre. Og om de ikke klarte å gi hverandre kjærlighet, så kan det jo tenkes at de begge var gode på å la barna sine få det likevel.

Men som deg, så vet jeg ingenting om denne familien unntatt det som stod her.

Veldig trist at du vokste opp og hadde det vondt pga at dine foreldre levde i et kjærlighetsløst forhold, men ikke skjær alle over en kam og tro at det gjelder alle barn. Foreldre _kan_ være gode foreldre selv om de ikke deler seng med hverandre. ;-)

[srp1365380487]

Det jeg skrev er basert på mine egne erfaringer. Vokser man opp uten kjærlighet i hjemmet så påvirker det en så mye at man blir deprimert. Foreldrene har nok med sine egne problemer og har ikke noe å gi til barna. Trist men sant. Å vokse opp i et slikt hjem ødelgger livet for de som er tvunget til å leve i det.

Jeg tenderer mot å være enig med deg. når barna vokser opp trur de at det "skal" være slik, at det forholdet foreldrene hadde er "normalt" og at det er noe lignende de salv skal vente seg når de en gang får en kjæreste.

Jeg gidder i alle fall ikke komme med noen "honnør" til martyren som gjorde en - i egne øyne - heltemodig innsats ved å bli ved sin manns side og være kokke og hushjelp. (På nytt: noe barna tror er normalt når de selv blir gift; at mor steller og pusser og far driter i henne , men lar seg oppvarte...?)

Hun kan få det i fleisen om 10 år: hvorfor gjorde du ikke noe??? Ungene sanser kulden mellom de voksne.

[Speak]

Ja, du er sikkert en umoralsk løgner. Men jeg forstår godt valget du har tatt!!!

[Liliaceae]

Det jeg skrev er basert på mine egne erfaringer. Vokser man opp uten kjærlighet i hjemmet så påvirker det en så mye at man blir deprimert. Foreldrene har nok med sine egne problemer og har ikke noe å gi til barna. Trist men sant. Å vokse opp i et slikt hjem ødelgger livet for de som er tvunget til å leve i det.

Kan ikke basere deg på at stemningen i dette hjemme er det samme som det var for deg..

Kan være at mor og far tvert i mot var veldig oppmerksomme og kjærlige mot barna. De kan ha hatt det fint og hyggelig sammen når alle var sammen som en familie.

[trine-lisa]

Jeg tenderer mot å være enig med deg. når barna vokser opp trur de at det "skal" være slik, at det forholdet foreldrene hadde er "normalt" og at det er noe lignende de salv skal vente seg når de en gang får en kjæreste.

Jeg gidder i alle fall ikke komme med noen "honnør" til martyren som gjorde en - i egne øyne - heltemodig innsats ved å bli ved sin manns side og være kokke og hushjelp. (På nytt: noe barna tror er normalt når de selv blir gift; at mor steller og pusser og far driter i henne , men lar seg oppvarte...?)

Hun kan få det i fleisen om 10 år: hvorfor gjorde du ikke noe??? Ungene sanser kulden mellom de voksne.

vet du hva... Akkurat her er jeg enig. Jeg vokste opp med lignenede omstendigheter.

Det er ikke en dag jeg takker min mor for å ha holdt ut. Jeg takker henne for den dagen hun valgte å gå. Både min mor og min far har det mye bedre nå enn når de valgte å holde ut.

Og ja, for min del var jeg såppass voksen som barn at jeg trakk meg til venner som hadde en kjærlig hjemmeatmosfære slik at jeg kunne oppleve familiedyll jeg også.

[ShitDiddelyDo]

Moral og umoral er en definisjonssak. Det som betyr noe er din egen moral, og det er den du må følge. Drit langt i hva andre måtte mene, spesielt dolere. Her inne er alle perfekte, og således umulige å leve opp til.

[srp1365380487]

vet du hva... Akkurat her er jeg enig. Jeg vokste opp med lignenede omstendigheter.

Det er ikke en dag jeg takker min mor for å ha holdt ut. Jeg takker henne for den dagen hun valgte å gå. Både min mor og min far har det mye bedre nå enn når de valgte å holde ut.

Og ja, for min del var jeg såppass voksen som barn at jeg trakk meg til venner som hadde en kjærlig hjemmeatmosfære slik at jeg kunne oppleve familiedyll jeg også.

Akkurat mitt poeng. Man trenger ikke være synsk for å merke skjult fiendskap eller kulde. Det er ikke så skjult som mødrene tror...

[Ysah]

Jeg tenderer mot å være enig med deg. når barna vokser opp trur de at det "skal" være slik, at det forholdet foreldrene hadde er "normalt" og at det er noe lignende de salv skal vente seg når de en gang får en kjæreste.

Jeg gidder i alle fall ikke komme med noen "honnør" til martyren som gjorde en - i egne øyne - heltemodig innsats ved å bli ved sin manns side og være kokke og hushjelp. (På nytt: noe barna tror er normalt når de selv blir gift; at mor steller og pusser og far driter i henne , men lar seg oppvarte...?)

Hun kan få det i fleisen om 10 år: hvorfor gjorde du ikke noe??? Ungene sanser kulden mellom de voksne.

Jepp.

[Gjest Bringebert]

Takk til alle som har engasjert seg i tråden, også NHD sitt svar på det samme innlegget mitt på et annet forum.

Jeg er forbauset over at dere som er neagtive til valgene jeg har tatt automatisk går ut i fra at det er kulde mellom foreldrene i familesammenheng og samvær med barna.

Selv om to mennensker ikke klarer å få det til å fungere som kjærester og partnere, betyr det vel ikke at de ikke er voksne nok til å samarbeide og gi barna en god oppvekst.

Det har langt fra vært idyll her, men vi har sjelden kranglet. Jeg vil heller ikke si det har vært kulde i det daglige. Det som har manglet, har manglet i delen som tilhører privatlivet mellom to voksne mennesker.