endring av pf

[Gjest prøver en gang til]

Må man forstå alt for å komme seg videre? Eller handler mye om å bare gjøre som behandlere sier, selv om en ikke forstår det selv?

[signaturløs]

Hei igjen! :-)

[Gjest Begynner å bli sliten jeg og]

Nå må du seriøst gi deg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Selv om du ikke forsto/forstår mine råd til deg om bruk av DOL, ville du ha tjent på å følge dem.

[Gjest prøver en gang til]

Selv om du ikke forsto/forstår mine råd til deg om bruk av DOL, ville du ha tjent på å følge dem.

det var ikke det jeg spurte om

[Gjest Maniana]

;-)

Ha en god natt!

[Gjest lykke til]

Nei.

Ja.

[Gjest frudolén]

Så var det på'n igjen...

[Gjest prøver en gang til]

Selv om du ikke forsto/forstår mine råd til deg om bruk av DOL, ville du ha tjent på å følge dem.

skulle ønske at du og andre hadde latt være å svare på mine spørsmål når dere svarer på noe helt annet enn det jeg spør om.. Virkelig

[Gjest prøver en gang til]

Selv om du ikke forsto/forstår mine råd til deg om bruk av DOL, ville du ha tjent på å følge dem.

skulle ønske at du og andre hadde latt være å svare på mine spørsmål når dere svarer på noe helt annet enn det jeg spør om.. Virkelig

[Mary Poppins]

Jeg må bare spørre - hva er det du egentlig ikke forstår?

[Orio]

Man trenger ikke forstå alt for å komme videre. Det holder å følge opp rådene man får.

[Gjest JUSTaMinute]

det var ikke det jeg spurte om

Med respekt å melde, så var det vel det. Men det er vel en del av enkelte pf, at en ikke skjønner de svar en får.

[Gjest prøver en gang til]

Man trenger ikke forstå alt for å komme videre. Det holder å følge opp rådene man får.

Tusen hjertelig takk for svar, og for at du svarte på spørsmålet mitt!

[Gjest en og en er to]

det var ikke det jeg spurte om

Jo, det var da vitterlig det du spurte om.

[Gjest prøver en gang til]

Jo, det var da vitterlig det du spurte om.

Nei, det var ikke det.

Jeg forstår og vet han har sagt jeg skal logge av, jeg vet hva det vil si å logge av.

Jeg forstår han har sagt jeg vil få det bedre.

Men jeg ønsket en oppklaring . Hva vekt legger han når han sier jeg skal logge av.

Og hva vekt legger han når han sier jeg vil få det bedre.

Jeg tror ikke jeg orker å gi en nærmere forklaring. Jeg vet bare at jeg er minst like lei og oppgitt som dere. Og at jeg forstår deres reaksjoner.

[Gjest prøver en gang til]

Selv om du ikke forsto/forstår mine råd til deg om bruk av DOL, ville du ha tjent på å følge dem.

Jeg lurer på følgende:

Hvordan skal en terapeut kunne hjelpe meg, når jeg ikke evner å få formidlet mitt "budskap"skriftlig?

Særlig fordi jeg utrykker meg mye bedre og er mer konsentrert skriftlig.

Jeg begynner å miste troen på at det er mulig. Jeg blir rett og slett oppgitt.

Jeg håper på svar på dette eller hva jeg gjør feil.

Ps. Ikke negativt ment overfor deg eller andre.

[Gjest signaturen?]

Jeg lurer på følgende:

Hvordan skal en terapeut kunne hjelpe meg, når jeg ikke evner å få formidlet mitt "budskap"skriftlig?

Særlig fordi jeg utrykker meg mye bedre og er mer konsentrert skriftlig.

Jeg begynner å miste troen på at det er mulig. Jeg blir rett og slett oppgitt.

Jeg håper på svar på dette eller hva jeg gjør feil.

Ps. Ikke negativt ment overfor deg eller andre.

Du MÅ gripe tak i livet ditt i RL. Bli gjerne her inne, mas på NHD og alle andre, men jeg tror ikke du kommer videre med dette. Ta opp det du skriver med terapeut, eller hva du har i RL. Går livet deg imot så klag, ta tak i ting, ikke gi deg!

[laban]

Jeg tror slett ikke man trenger å forstå alt, i hvert fall ikke der og da. Kanskje vil man ofte forstå mer senere, og da mener jeg ganske _mye_ senere.

Det er viktig å innse at ting kan ta tid og at man i mellomtiden må følge opp de råd man får. Så får man heller revurdere etter en (lang) periode, i samarbeid med de som ga rådene, om det går riktig vei.

I en (skjønnlitterær) bok som ble skrevet lenge før det fantes noe støtteapparat ved livskriser, leste jeg en gang et råd til en mann som satt igjen med to barn etter at kona hadde dratt sin kos (gjengitt etter hukommelsen): Nå skal du ta en dag om gangen, stå opp og late som om du er i live. En dag vil du oppdage at det er sant.

Det var en annen mann som ga ham det rådet. Lite føleri og koseprat i det, men kanskje ganske praktisk. Mange som har gjennomgått store påkjenninger, forteller om liknende erfaringer - en dag kunne de føle andre ting enn smerte igjen. Men det er etter ganske lang tid :-)

[Gjest prøver en gang til]

Jeg tror slett ikke man trenger å forstå alt, i hvert fall ikke der og da. Kanskje vil man ofte forstå mer senere, og da mener jeg ganske _mye_ senere.

Det er viktig å innse at ting kan ta tid og at man i mellomtiden må følge opp de råd man får. Så får man heller revurdere etter en (lang) periode, i samarbeid med de som ga rådene, om det går riktig vei.

I en (skjønnlitterær) bok som ble skrevet lenge før det fantes noe støtteapparat ved livskriser, leste jeg en gang et råd til en mann som satt igjen med to barn etter at kona hadde dratt sin kos (gjengitt etter hukommelsen): Nå skal du ta en dag om gangen, stå opp og late som om du er i live. En dag vil du oppdage at det er sant.

Det var en annen mann som ga ham det rådet. Lite føleri og koseprat i det, men kanskje ganske praktisk. Mange som har gjennomgått store påkjenninger, forteller om liknende erfaringer - en dag kunne de føle andre ting enn smerte igjen. Men det er etter ganske lang tid :-)

så det er der det ligger, dette med at ting tar tid.. Og at jeg er for sta som ikke er villig til å følge råd jeg ikke forstår.. men at det er en mening med nettopp det også? Ja, å følge råd selv om en ikke forstår hvorfor? Fordi dette er en måte å skape endring på? Er det virkelig slik?