Gjest Svak Skrevet 5. oktober 2009 Skrevet 5. oktober 2009 Ringte sosionomen min i dag, hele livet raser og jeg klarte ikke si stort. Han spurte og det kom mye ja og nei fra meg. Fikk frem at det var så mye som lå bak, at jeg ikke orket mer og var helt utslitt. Så sier han at han forstår ikke, det er ikke noe han kan gjøre, han vet ikke hva han skal gjøre, han vet ikke hvordan han skal hjelpe meg. Det var ikke mer han kunne gjøre for meg nå, der sluttet samtalen. Aldri opplevd at noen har "gitt meg opp" før... Er det bare meg som blir sjokkert. Føler meg så avvist og alene, har ingen andre og vet ikke hva jeg gjør fra her. Hvordan går jeg frem nå ? 0 Siter
blanke ark Skrevet 5. oktober 2009 Skrevet 5. oktober 2009 Jeg vet ikke hvordan du går fram, og jeg vet ikke hvordan folk blir tildelt egne sosionomer. Men tenker at det må jo være en årsak til det, og et system som har ment at du bør ha din egen sosionom. Hvorfor ikke starte med å ta kontakt med de som har gitt deg vedtaket om egen sosionom, for å høre hva du gjør nå. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 5. oktober 2009 Skrevet 5. oktober 2009 Han er ikke tankeleser. Om det du skriver var alt du hadde å si han, er det ikke lett å finne ut hva som er problemet og hvordan en skal hjelpe. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.