Å sabotere egen bedringsprosess

[xxløvetannxx]

Er det et reelt utsagn? At man saboterer sin egen bedringprosess, enten bevisst eller ubevisst?

Når man er i en terapi hvor man i begynnelsen ble forespeilet ett års behandlingstid - og nå nærmer seg det dobbelte. Når man skal følge relativt enkle trinn, men hver gang man kommer noen vei, ramler ned til det første trinnet igjen.

Er det regelrett sabotasje?

Det slår meg jo støtt og stadig at "noe/n" kaster ulike hendelser på meg som gjør at jeg aldri får muligheten til å gå de trinnene. At jeg blir brutt ned utenfra, samtidig som jeg maipuleres til å tro at det er noe jeg gjør bevisst eller ubevisst selv, slik at jeg knekker ytterligere av dårlig samvittighet for å sabotere for behandlerene mine.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva det er hos deg, kan jeg selvsagt ikke si sikkert.

Men at det er mange som saboterer sin egen bedringsprosess, det er helt klart.

[Gjest xbellax]

"Er det et reelt utsagn? At man saboterer sin egen bedringprosess, enten bevisst eller ubevisst?" Ja. Man kan sabotere behandlingen ved å ikke ta medisinene legen skriver ut, ved å ikke stille forberdet, ved å ikke følge opp om det du og din behandler blir enige om, blant annet. Årsakene til dette er mange og sammensatte, noen ganger er det bevisste valg andre ganger er det ubevisst. Resultatet er at det rammer ingen andre enn deg selv.

[xxløvetannxx]

"Er det et reelt utsagn? At man saboterer sin egen bedringprosess, enten bevisst eller ubevisst?" Ja. Man kan sabotere behandlingen ved å ikke ta medisinene legen skriver ut, ved å ikke stille forberdet, ved å ikke følge opp om det du og din behandler blir enige om, blant annet. Årsakene til dette er mange og sammensatte, noen ganger er det bevisste valg andre ganger er det ubevisst. Resultatet er at det rammer ingen andre enn deg selv.

Men OM jeg saboterer, ville vel behandlerene sagt det til meg? De er på en måte av den stille typen. Sier ikke stort.. Eller så er det bare meg som ikke hører.

En av dem sa en gang at han kjene på irritasjon i forhold til at jeg ikke har kontroll på dissossieringen i blant, og derfor ikke følger samtalene.

[xxløvetannxx]

Hva det er hos deg, kan jeg selvsagt ikke si sikkert.

Men at det er mange som saboterer sin egen bedringsprosess, det er helt klart.

''Men at det er mange som saboterer sin egen bedringsprosess, det er helt klart.''

Hva tror du kan være årsak til en slik selvdestruktivitet? ...for det er vel det?

[Gjest xbellax]

Men OM jeg saboterer, ville vel behandlerene sagt det til meg? De er på en måte av den stille typen. Sier ikke stort.. Eller så er det bare meg som ikke hører.

En av dem sa en gang at han kjene på irritasjon i forhold til at jeg ikke har kontroll på dissossieringen i blant, og derfor ikke følger samtalene.

Jeg vil veldig gjerne si -ja, det er en behandlers jobb, men jeg vet flere som ønsker å la sin klient finne ut av ting selv og lære av sine egne valg og "feil". Istede for å lure på så ville jeg spurt vedkommende tydelig og direkte og tatt det derfra, kommunikasjon om selve terapien er uten tvil konstruktivt.

[xxløvetannxx]

Det er fordi man oppnår "fordeler" ved å være psyk. Dette kalles sekundærgevinster, og dette er noe man mer eller mindre kan være bevisst.

''Det er fordi man oppnår "fordeler" ved å være psyk. Dette kalles sekundærgevinster, og dette er noe man mer eller mindre kan være bevisst.''

Jeg har til dags dato ikke opplevd noen fordeler......

[xxløvetannxx]

Nei, men det kan være helt ubevisst. Kanskje er det trygt med den type omsorg du får fra behandleren. Hvem vet. Jeg sier ikke at det er det ene eller det andre jeg da. ;-)

''Nei, men det kan være helt ubevisst. Kanskje er det trygt med den type omsorg du får fra behandleren. Hvem vet. Jeg sier ikke at det er det ene eller det andre jeg da. ;-)''

Jeg sier ikke det ene eller det andre jeg heller.

Ønsket i grunn bare å vite om det er en mulighet - og det har jeg fått svar på...

[Gjest Plukke epler]

Det er fordi man oppnår "fordeler" ved å være psyk. Dette kalles sekundærgevinster, og dette er noe man mer eller mindre kan være bevisst.

Er en av disse "sekundærgevinstene" å kunne gå hjemme mens man mottar trygd? Hvis du mener det har du aldri hatt en jobb som gav deg livslyst.

[Gjest Plukke Epler]

Det kan det sikkert være, ja. Det er jo enkelt.

Å ha en jobb og føle at man er en del av samfunnet er mye bedre enn å råtne vekk på trygd.

[Gjest Plukke epler]

Det er uvesentlig.

Skremmende at unge folk tror de vet alt.

[xxløvetannxx]

Å ha en jobb og føle at man er en del av samfunnet er mye bedre enn å råtne vekk på trygd.

''Å ha en jobb og føle at man er en del av samfunnet er mye bedre enn å råtne vekk på trygd.''

Jeg er så veldig, veldig misunnelig på mannen min, jeg. Han har jobb, han kommer seg ut av huset, han får kjenne på følelsen av å mestre noe...

Håper jeg får lov til å gå litt skole til neste høst........bare litt...