utradisjonelt forhold

[Gjest sushannah]

Jeg har havnet i et litt sært forhold, og vet ikke helt hva jeg selv tenker, eller vil.

Litt bakgrunnshistorie:

Jeg var sammen med verdens herligste mann i fem år og trodde det skulle bli oss. Men helt ut av det blå avslutter han forholdet vårt, og før jeg fikk sukk for meg hadde jeg flyttet ut av vårt felles hjem. Jeg flyttet inn som leieboer til en venn av en venn.

Jeg sørger over tapt samboerforhold, men er av natur frematseende, og jobbet hardt med å komme meg over eksen. Jeg fikk flere og flere gode dager, og snart kunne jeg smile igjen.

Men, uten helt å ha tenkt gjennom konsekvensene så havnet jeg til sengs med hybelverten min. Jeg prøvde å trekke meg unna, men magnetismen mellom oss var bare for sterk. Jeg klarte rett og slett ikke å holde meg unna ham.

Nå har vi på en måte havnet inn i et slags forhold. Ingen av mine venner eller hans venner vet om oss ennå, noe som jeg er veldlig glad for. For, jeg ønsker rett og slett ikke å gå inn i ett nytt forhold så snart etter bruddet med eksen. Alt dette har vi pratet om, og han vet jeg ennå sørger over tapet av eksen. Men, jeg vil fortelle dere at jeg vil på ingen måte tilbake til eksen. Det forholdet er et tilbakelagt stadium. I etterkant ser jeg selvsakt at forholdet til eksen ikke var så flott som jeg da trodde. Dette ser jeg selvsakt som ett nytt lys nå som jeg er i et nytt forhold. Jeg har rett og slett vært sultforet på oppmerksomhet, trivsel hjemme og tid sammen med eksen. Det så jeg ikke da vi var sammen. Dette ser jeg nå. Så mitt nye forhold har hjulpet meg i sterk grad å komme meg over eksen.

Saken er slik at jeg stortives i dette nye forholdet. Mannen er flott, genersøs, omsorgsfull, aktiv, engasjert i samfunn, venner, politikk, etc. Vi prater utrolig godt sammen, og sexen er fantastisk. Så hvorfor vil jeg ikke inn i et forhold offisielt, når alt egentlig er såre vel mellom oss?

Jeg vet. Jeg ble totalt knust av eksen. Han har gav meg et helt nytt perspektiv på det å bli forlatt. På det at han som en gang elsket for for den jeg er, plutselig en dag ikke gjør det likevel. Fra en dag å sette pris på min åpenhet, til plutselig kritisere meg for å snakke for mye. Jeg er rett og slett redd. Redd for at jeg ikke er god nok igjen, at min nye flamme skal forandre mening om meg etter en tid sammen også. Så jeg holder tilbake. Tør ikke å føle på følelsene. Tenker som så, jeg trenger tid. Og jeg havnet alt for tidlig inn i dette forholdet, som også er ganske så intenst, siden vi bor som hybelboer og vert sammen.

Men jeg vet, enten satser jeg eller så flytter jeg ut. og jeg vet.. jeg vil ikke flytte ut. Men, jeg vil heller ikke gå ut offentlig... ikke ennå. Min nye mann vet hvordan jeg føler det, og legger ingen press på meg. Dette presset har jeg lagt på meg selv...

Noen tanker der ute?

[Ysah]

Jeg tenker at det höres helt fantastisk. Skulle önske det var meg!

[Gjest En annen kvinne]

Typisk kvinner å dure inn i ting, hvorfor ikke ta det rolig? Date, bli kjent, bearbeid forholdet som var, bruk tid

[Spirello]

Ikke stress med å bli et offisielt par. Bli bedre kjent og kose dere sammen. Men hvis du ser noen fremtid i dette, så må du tørre å satse, tørre å føle og kjenne på følelsene dine, og være åpen mot han om hva du føler. Gikk selv inn i et forhold raskt etter jeg flyttet fra min eks, var overhodet ikke meningen.. Ble veldig intenst med en gang. Jeg sa til han at jeg var redd for hva jeg følte, redd for at jeg skulle bli såret, redd for at jeg var en flørt for han, redd for at han var et plaster på såret for meg (ville ikke ha eksen tilbake) osv.

Usikker på alt egentlig, og synes det hele var veldig skummelt. Det viste seg at han følte det samme, og det gjorde ting mye lettere da vi bestemte oss for å være åpne og ærlige og å tørre å kjenne på følelsene våre, og ikke holde noe tilbake og se hva som skjedde.. Nå har vi vært sammen over to år og kjøpt leilighet sammen. Så det viktigste tipset jeg har å komme med er å prate sammen, og å tørre å satse hvis det er dette man vil. Ja, det kan gå på tryne, men man må prøve.. ellers finner man det ikke ut. Og det skaper kun usikkerhet og mistrivsel ved å prøve å holde ting tilbake. Ikke stress.. ta en dag av gangen. Og masse lykke til!

[Spirello]

Typisk kvinner å dure inn i ting, hvorfor ikke ta det rolig? Date, bli kjent, bearbeid forholdet som var, bruk tid

Typisk kvinner? Javel ja ) Det er noen ting som skjer i livet man ikke rår over.. Jeg hadde også tenkt til å være singel iI HVERT FALL et år, date litt og flørte. Men før jeg visste ordet av det var jeg hodestups forelsket.

[Gjest En annen kvinne]

Typisk kvinner? Javel ja ) Det er noen ting som skjer i livet man ikke rår over.. Jeg hadde også tenkt til å være singel iI HVERT FALL et år, date litt og flørte. Men før jeg visste ordet av det var jeg hodestups forelsket.

Det er flott at du ble forelsket Likte innlegget ditt og tror vi mener det samme. Det jeg forsøkte å si at hvorfor stupe inn i et forhold kort tid etter at man har brutt opp med sin eks. Bruk tid sammen, snakk sammen, alt er så intenst i begynnelsen (og spes etter brudd fordi man trenger masse bekreftelser). Istede for å kjøre på (som kvinner ofte gjør desverre), så bruk tid og kom over det forholdet som er over.

[Gjest sushannah]

Typisk kvinner å dure inn i ting, hvorfor ikke ta det rolig? Date, bli kjent, bearbeid forholdet som var, bruk tid

Jeg skriver nder på det.

Men, hva gjøre jeg på mitt nåværende situasjon?

[jubalong70]

Hvorfor ikke bare nyte den situasjonen du er i nå?

Det er en rimelig stor sjanse for at det er et "rebound"-forhold som antagelig ikke vil vare veldig lenge. Men det gjør jo ingenting.

Du har det bra. Han har det bra. Du slipper å tenke særlig mye på eksen, samtidig som du får god sex og godt vennskap.

Nyt det! Men vær realistisk og ikke begynn å lage bryllupsplaner

[Gjest Elextra]

Typisk kvinner å dure inn i ting, hvorfor ikke ta det rolig? Date, bli kjent, bearbeid forholdet som var, bruk tid

''Typisk kvinner å dure inn i ting, hvorfor ikke ta det rolig?''

Haha, har du noen statistikk på det? Tror nok heller det er omvendt.

Det er mye riktig i uttrykket at etter en skilsmisse jobber mannen straks for å finne en ny og kvinnen for å finne seg selv! :-)

[Gjest En annen kvinne]

Jeg skriver nder på det.

Men, hva gjøre jeg på mitt nåværende situasjon?

Du _nyter det_, gå ut, reis bort på en weekend, nyt å være forelsket, gå på dates, bli kjent med ham, snakk sammen, la og ting roe seg ned litt (være borte fra hverandre litt i blant selv om du mest har lyst til å ha ham rundt deg hele tiden). La ting gå sin gang, det jeg forsøker å si er at ikke gå for fort. Og du, nyyyt!

[Gjest En annen kvinne]

''Typisk kvinner å dure inn i ting, hvorfor ikke ta det rolig?''

Haha, har du noen statistikk på det? Tror nok heller det er omvendt.

Det er mye riktig i uttrykket at etter en skilsmisse jobber mannen straks for å finne en ny og kvinnen for å finne seg selv! :-)

Menn er langt flinkere enn kvinner til å ta ting med ro, det er kvinner som higer etter forhold og gjør ting veldig seriøst. Vi har ofte behov for å definere istede for å ta ting med ro og nyte og være en smule ansvarsløse i blant. ( Og ja jeg har litt peil uten å ha statestikker :-)

[Gjest Elextra]

Menn er langt flinkere enn kvinner til å ta ting med ro, det er kvinner som higer etter forhold og gjør ting veldig seriøst. Vi har ofte behov for å definere istede for å ta ting med ro og nyte og være en smule ansvarsløse i blant. ( Og ja jeg har litt peil uten å ha statestikker :-)

''Vi har ofte behov for å definere istede for å ta ting med ro og nyte og være en smule ansvarsløse i blant.''

Det tror jeg du har rett i. Likefullt havner menn generelt fortere i alvorlige forhold etter et brudd.

[Gjest sushannah]

Du _nyter det_, gå ut, reis bort på en weekend, nyt å være forelsket, gå på dates, bli kjent med ham, snakk sammen, la og ting roe seg ned litt (være borte fra hverandre litt i blant selv om du mest har lyst til å ha ham rundt deg hele tiden). La ting gå sin gang, det jeg forsøker å si er at ikke gå for fort. Og du, nyyyt!

Takk for svar. Nå har jeg lest hva du har skrevet, og er jo enig i med deg. Prøver å roe meg ned, nyte nuet, og ikke tenke så mye.

Han jeg er sammen med er tross alt veldig enig også.. og ikke gå ut å si noe... men er jo litt redd for at folk skal finne ut...

[mrxx]

Jeg skjønner egentlig ikke problemet. Er det ikke bare å ha det slik du har det da? Hva er det du stresser med? Hvis du ikke vil at det skal være åpent, så venter du, verre er det ikke. Du leier hos han og hva dere gjør innenfor de 4 vegger er det ingen andre som ser. Han er villig til å vente og skjønner hva du sliter med. Så hva er problemet?

[Glimtipper]

Jeg skjønner egentlig ikke problemet. Er det ikke bare å ha det slik du har det da? Hva er det du stresser med? Hvis du ikke vil at det skal være åpent, så venter du, verre er det ikke. Du leier hos han og hva dere gjør innenfor de 4 vegger er det ingen andre som ser. Han er villig til å vente og skjønner hva du sliter med. Så hva er problemet?

Du vet kvinner. Vi lager problemer som ikke eksisterer. (Rent bortsett fra kona di, selvfølgelig.)

[mrxx]

Du vet kvinner. Vi lager problemer som ikke eksisterer. (Rent bortsett fra kona di, selvfølgelig.)

Yepp, sånn er det. Men fortell hva som er problemer egentlig.

[Glimtipper]

Yepp, sånn er det. Men fortell hva som er problemer egentlig.

Nei, jeg bare tulla. Jeg er helt enig med deg

[Gjest sushannah]

Jeg skjønner egentlig ikke problemet. Er det ikke bare å ha det slik du har det da? Hva er det du stresser med? Hvis du ikke vil at det skal være åpent, så venter du, verre er det ikke. Du leier hos han og hva dere gjør innenfor de 4 vegger er det ingen andre som ser. Han er villig til å vente og skjønner hva du sliter med. Så hva er problemet?

Du har så rett. Skulle ønske jeg ikke tenkte så mye. Men ser ikke ut som om jeg klare å slutte helt...

[Gjest sushannah]

Ikke stress med å bli et offisielt par. Bli bedre kjent og kose dere sammen. Men hvis du ser noen fremtid i dette, så må du tørre å satse, tørre å føle og kjenne på følelsene dine, og være åpen mot han om hva du føler. Gikk selv inn i et forhold raskt etter jeg flyttet fra min eks, var overhodet ikke meningen.. Ble veldig intenst med en gang. Jeg sa til han at jeg var redd for hva jeg følte, redd for at jeg skulle bli såret, redd for at jeg var en flørt for han, redd for at han var et plaster på såret for meg (ville ikke ha eksen tilbake) osv.

Usikker på alt egentlig, og synes det hele var veldig skummelt. Det viste seg at han følte det samme, og det gjorde ting mye lettere da vi bestemte oss for å være åpne og ærlige og å tørre å kjenne på følelsene våre, og ikke holde noe tilbake og se hva som skjedde.. Nå har vi vært sammen over to år og kjøpt leilighet sammen. Så det viktigste tipset jeg har å komme med er å prate sammen, og å tørre å satse hvis det er dette man vil. Ja, det kan gå på tryne, men man må prøve.. ellers finner man det ikke ut. Og det skaper kun usikkerhet og mistrivsel ved å prøve å holde ting tilbake. Ikke stress.. ta en dag av gangen. Og masse lykke til!

takk for svar. det var kjempefint å vite at andre har gått gjennom lignende.

Men du var redd for at du var en flørt for ham, at du skulle bli såret. Jeg er redd han er en flørt for meg, og at jeg skal såre ham.

Jeg har tenkt scenarioer der f.eks eksen vil ha meg tilbake, og hv ville jeg ha gjort. Jeg mener bestem at jeg ikke vil ha ham tilbake, men.... Jeg tør rett og slett ikke å stole på mine egne følelser heller....

Men som sakt, skal ta det med ro, ingen hast... og helle være åpen og ærslig og kommuniserende....

[Spirello]

Det er flott at du ble forelsket Likte innlegget ditt og tror vi mener det samme. Det jeg forsøkte å si at hvorfor stupe inn i et forhold kort tid etter at man har brutt opp med sin eks. Bruk tid sammen, snakk sammen, alt er så intenst i begynnelsen (og spes etter brudd fordi man trenger masse bekreftelser). Istede for å kjøre på (som kvinner ofte gjør desverre), så bruk tid og kom over det forholdet som er over.

Vi er enige vi ja. Grunnen til at jeg kunne gå fra et forhold til et annet, var vel at forholdet med eksen hadde vært "dødt" i over et år, hvis ikke lenger, selv om vi bodde sammen. Så jeg hadde kommet over han før det ble slutt på en måte. Og når jeg endelig møtte en som var veldig lik meg med like meninger, og like interresser - så sa det bare pang og jeg kunne ikke få nok tid med han. Dessuten var jeg utsulta på sex, så det var helt utrolig å få litt action igjen.