Jeg gikk til legen for å få hjelp men...

[Gjest feiga ut...]

jeg klarte ikke å si det jeg hadde tenkt.

Jeg satt på venterommet og fyrte meg opp, ble bare mer og mer nervøs, og "sløret", er ikke sånn til vanlig, men ble fyllt med angst. Da jeg skulle snakke, begynte jeg ok, men så dreide jeg det over til at jeg ville ta en jernmangeltest, for å finne ut om det var derfor jeg var så trøtt. Jeg fikk også sagt litt om noe angst, men endte opp med å bagatelisere det hele.

Er du sikker på at det ikke er noe annet du kom hit for?

Spør legen.

Jeg svarer vagt, og sier nei, jeg ville bare sjekke først om jeg hadde jernmangel.

At det går ann!

Jeg feiga ut, rett og slett.

Men jeg føler bare en trang for å bagatellisere min situasjon foran leger, fordi jeg plutselig da føler at "jeg ikke er verdt bryet", eller jeg føler meg svak, og som en som snyter på tiden til legen.

Blir så sint på meg selv.

[Gjest trist jente]

Så synd at det ble slik i dag, men du kan jo prøve igjen. Det var flott at du forsøkte!!

Kunne du skrevet et brev? Sendt det i forkant eller tatt med til time- da blir det ingen vei utenom..

[KaVa]

Du dro i det minste til legen, og det virket som om han mistenkte at du egentlig var der for noe annet. Ring til legekontoret i dag og be om ny time! Skriv gjerne opp på en lapp hvorfor du vil til legen og ta denne lappen med deg og gi til legen med en gang du kommer inn - så slipper du å grue deg for å finne en måte å si det du ønsker å si.

Du har begynt, og det er jo bra!

[Gjest ny time!]

Du bestiller bare en ny time å sier "du hadde rett, men jeg klarte ikke......".

[FGT]

Det at du føler at du bruker legens verdigfulle tid er, for å si det rett ut bare tull og tøys. du betaler for din time til å fortelle han hva som plager deg. Det er derfor han sitter der for deg, for å finne ut hvordan best kan hjepe deg. Prøv igjen og si i begynnelsen av timen, at du har noe viktig å fortelle han, men at det kan være litt vanskelig å få utrykt det.