Språkproblemer og nytt søsken

[Glimtipper]

Jeg er riktignok bare tre måneder på vei i graviditeten, men vi har selvfølgelig begynt planleggingen allerede. I den forbindelse har vi snakket om språk.

Vi vil gjerne snakke både norsk og engelsk til den nye babyen når den kommer i april/mai (om alt går bra), men vi er usikre på hvordan det vil gå i forhold til vår 4-åring med generelle språkproblemer. Selv om han har hørt mye norsk i sitt liv og også brukt norske ord tidligere, så har vi kun fokus på engelsk med han for øyeblikket. Vi vil svært gjerne at han skal lære norsk også, men det viktigste akkurat nå er at han kan -ett- språk, ikke to.

Vi er forøvrig i gang med en type tegn til tale og det vil muligens øke sjansene hans for å lære seg norsk også en gang i framtiden.

Bekymringen er:

Hvordan vil det påvirke hans utvikling om jeg snakker norsk til spedbarnet, men engelsk til han? Han vil være i barnehagen halv tid og senere skole halv tid. Engelsk vil fortsatt være hovedspråket hjemme, når vi alle er samlet.

Hva om det nye barnet har arvet den samme språkforstyrrelsen? I så fall gir vi han/henne en svært dårlig start ved å prøve på to språk når fokuset burde vært på ett. Vi vil eventuelt ikke finne det ut før barnet runder to år, selv om vi er obs på problemet. Skal vi ta sjansen? (Språkforstyrrelsen kommer mest sannsynlig fra min side av familien. Kun ett av mine to søsken har den, men jeg vet ikke om det betyr vi er heldige eller typiske. Jeg kjenner familier med både to og tre barn hvor alle har hatt generelle språkproblemer.)

Jeg vet det neppe finnes eksperter her inne, men jeg er glad for å høre deres tanker allikevel. Hva hadde du gjort?

[KaVa]

Aller først: Gratulerer med babyen i magen, om jeg ikke har sagt det før!

Jeg ville kanskje ha snakka med ekspertene som du har kontakt med i forbindelse med barnet ditt som har språkvansker. Hva mener de?

En løsning kan selvsagt være å snakke norsk til babyen når eldstemann er i barnehagen?

Er det en overhyppighet av språkvansker for søsken?

[Liliaceae]

Hva med å prate norsk med babyen når storebror er i bhg/skole?

Når babyen er større vil sikkert storebror beherske språket mye bedre og ikke bli forvirret av to språk..?

Kanskje høre med noen som har peiling på din sønns situasjon.. Hvis han får oppfølging, kan du jo høre hva de synes?

[Glimtipper]

Aller først: Gratulerer med babyen i magen, om jeg ikke har sagt det før!

Jeg ville kanskje ha snakka med ekspertene som du har kontakt med i forbindelse med barnet ditt som har språkvansker. Hva mener de?

En løsning kan selvsagt være å snakke norsk til babyen når eldstemann er i barnehagen?

Er det en overhyppighet av språkvansker for søsken?

Takk for svar

Jeg er usikker på om jeg kan søke råd hos ekspertene før babyen (forhåpentligvis) kommer. Om det er en mulighet til det vil jeg naturligvis gjøre det.

Jeg er usikker på statistikken i forhold til generelle språkproblemer, men vet at diagnosen er arvelig i høyeste grad. Familiehistorikk er svært viktig med tanke på diagnoseringen.

Jeg har også tenkt på muligheten å snakke norsk mens den eldste er i barnehagen/på skolen. Men da følger jeg i så fall ikke "reglene" - foreldrene burde være konsekvente på språket de snakker til barnet for at barnet skal takle to språk lettest mulig.

[Glimtipper]

Hva med å prate norsk med babyen når storebror er i bhg/skole?

Når babyen er større vil sikkert storebror beherske språket mye bedre og ikke bli forvirret av to språk..?

Kanskje høre med noen som har peiling på din sønns situasjon.. Hvis han får oppfølging, kan du jo høre hva de synes?

Takk for svar Se forøvrig svar til KaVa.

[Gjest Elextra]

Har inntrykk av at barn kan lære et språk passivt, dvs. at de lærer å forstå et språk de hører jevnlig, uten at de dermed kan snakke det selv. Kjenner til tilfeller på barn (nå voksne) som har vært eksponert for et annet språk i barndommen og "lært" det på denne måten. Det kan kanskje bli slik for eldstemann om du snakker norsk med yngstemann (og evt. lære eldstemann mer etterhvert)? Tror derfor jeg ville gjort slik du skisserer.

Tror ikke jeg ville tenkt særlig på muligheten for at minstemann har samme språkproblem, ville heller velge å anta h*n var uten slike vanskeligheter inntil det motsatte var bevist.

Dette er bare skudd i blinde; har egentlig ingen spesiell peiling på dette.

[laban]

Takk for svar

Jeg er usikker på om jeg kan søke råd hos ekspertene før babyen (forhåpentligvis) kommer. Om det er en mulighet til det vil jeg naturligvis gjøre det.

Jeg er usikker på statistikken i forhold til generelle språkproblemer, men vet at diagnosen er arvelig i høyeste grad. Familiehistorikk er svært viktig med tanke på diagnoseringen.

Jeg har også tenkt på muligheten å snakke norsk mens den eldste er i barnehagen/på skolen. Men da følger jeg i så fall ikke "reglene" - foreldrene burde være konsekvente på språket de snakker til barnet for at barnet skal takle to språk lettest mulig.

Jeg har en venninne som er gift med en tysker. Mannen hennes snakker ikke norsk bortsett fra noen turist- og høflighetsfraser.

De har to døtre som har lært en del norsk ved at hun snakket med dem mens faren var borte (på jobb osv.). Men de har også vært en del i Norge i årenes løp, og hatt besøk av besteforeldrene som kan lite tysk.

Poenget mitt er vel at hvis ikke den yngste har noen spesielle språkproblemer, kan det gå helt fint med litt av hvert, selv om det ikke blir helt konsekvent. Men jeg ville nok vært litt obs pga. eldstemanns historie.

[Ysah]

Min familie er tospràklig, har norsk mor og fransk far. Norsk laerte jeg först da vi flyttet til Norge. Jeg var da 8 àr og ting gikk forholdsvis greit bortsett fra at jeg fölte det etterhvert som et stort handikap à ikke ha fullfört opplaeringen av morsmàlet mitt. (flyttet tilbake til Frankrike for 19 àr siden og har nà for lengst fàtt ordnet opp i dette:-) ).

Jeg tror det viktigste er at barnet fàr laere ett spràk fullstendig uavhengig om det larer et annet spràk samtidig, og at hovedvekten legges pà dette spràket. Ellers er min erfaring at barn som vokser opp med flere spràk er noe tregere i spràkopplaeringen, uten at dette behöver à ha noe som helst à si for spràkferdighetene senere.

[frosken]

Takk for svar

Jeg er usikker på om jeg kan søke råd hos ekspertene før babyen (forhåpentligvis) kommer. Om det er en mulighet til det vil jeg naturligvis gjøre det.

Jeg er usikker på statistikken i forhold til generelle språkproblemer, men vet at diagnosen er arvelig i høyeste grad. Familiehistorikk er svært viktig med tanke på diagnoseringen.

Jeg har også tenkt på muligheten å snakke norsk mens den eldste er i barnehagen/på skolen. Men da følger jeg i så fall ikke "reglene" - foreldrene burde være konsekvente på språket de snakker til barnet for at barnet skal takle to språk lettest mulig.

''Men da følger jeg i så fall ikke "reglene" - foreldrene burde være konsekvente på språket de snakker til barnet for at barnet skal takle to språk lettest mulig.

''

Jeg diskuterte dette temaet med en forsker/spesialpedagog for et par uker siden, og hun sier at man ikke lenger mener det har betydning at hver av foreldrene holder seg til ett språk. Antar at hun da snakket om barn uten spesifikke vansker, men jeg kan ved leilighet fortelle henne om din situasjon og høre om hun har noen oppfatninger.

Forøvrig ville jeg ved en anledning det var naturlig, diskutert temaet med de som er faglig ansvarlige for din sønn. Det haster jo så avgjort ikke å få dette avklart nå :-)

[calendula]

Jeg har vokst opp tospråklig og lært norsk i tillegge i voksen alder.

Mine foreldre var veldig konsekvente og blandet aldri språkene.

Mine barn er også tospråklige, selv om den minste foretrekker å snakke norsk. Jeg snakker alltid mitt språk med ungene, selv om de noen ganger svarer på norsk.

Jeg hadde absolutt snakket norsk med babyen. Jeg tror ikke babyen vil ta skade av det selv om h*n evt har arvet språkproblemene som storebroren har.

Når det gjelder storebroren, tror jeg heller ikke at det er problematisk at du snakker norsk til den minste. Du kommer jo ikke til å forvente at den eldste snakker norsk.

Jeg hadde heller vært bevisst på å snakke norsk og bruk tegn til tale samtidig med den minste, slik at han lærer seg dette med en gang. Engelsk vil han få med seg fra faren og omgivelesene ellers.

[jubalong70]

Enig med calendula

[Gjest togli]

Jeg ville gått for begge språk til babyen. Bruker dere tegn til tale til både engelsken og norsken? Jeg ville brukt norsk med tegnstøtte til babyen, så vil sønnen din sikkert oppfatte greit allikevel? Til sønnen din kan du kanskje bare fortsette å prate engelsk (hvis eksperter mener det er best?).

Jeg tror folk ville fått seg en skikkelig aha-opplevelse om de skjønte hvor mye tegn til tale har å si for spedbarn/små barns språklige og kognitive utvikling, så babyen vil helt klart tjene masse på at dere kombinerer språkformene

[Gjest togli]

Har inntrykk av at barn kan lære et språk passivt, dvs. at de lærer å forstå et språk de hører jevnlig, uten at de dermed kan snakke det selv. Kjenner til tilfeller på barn (nå voksne) som har vært eksponert for et annet språk i barndommen og "lært" det på denne måten. Det kan kanskje bli slik for eldstemann om du snakker norsk med yngstemann (og evt. lære eldstemann mer etterhvert)? Tror derfor jeg ville gjort slik du skisserer.

Tror ikke jeg ville tenkt særlig på muligheten for at minstemann har samme språkproblem, ville heller velge å anta h*n var uten slike vanskeligheter inntil det motsatte var bevist.

Dette er bare skudd i blinde; har egentlig ingen spesiell peiling på dette.

''Har inntrykk av at barn kan lære et språk passivt, dvs. at de lærer å forstå et språk de hører jevnlig, uten at de dermed kan snakke det selv. Kjenner til tilfeller på barn (nå voksne) som har vært eksponert for et annet språk i barndommen og "lært" det på denne måten.''

Det stemmer. Mine tre barn forstår godt norsk tegnspråk, men de er ikke like flinke til å snakke dette språket selv. Ofte blir det slik at mannen min og jeg prater norsk tegnspråk og at ungene svarer på talespråk;)

Når vi f.eks. har vært sammen med andre døve familier i noen dager, så ser jeg at våre barn også begynner å bruke mer tegn til oss

[Gjest togli]

Takk for svar

Jeg er usikker på om jeg kan søke råd hos ekspertene før babyen (forhåpentligvis) kommer. Om det er en mulighet til det vil jeg naturligvis gjøre det.

Jeg er usikker på statistikken i forhold til generelle språkproblemer, men vet at diagnosen er arvelig i høyeste grad. Familiehistorikk er svært viktig med tanke på diagnoseringen.

Jeg har også tenkt på muligheten å snakke norsk mens den eldste er i barnehagen/på skolen. Men da følger jeg i så fall ikke "reglene" - foreldrene burde være konsekvente på språket de snakker til barnet for at barnet skal takle to språk lettest mulig.

Jeg tror det med å være konsekvent er litt utdatert?

Vi blander begge språkene om hverandre og har ingen "regler" for hvem som skal snakke hva eller når vi skal bruke det og det språket. Ungene har allikevel vært svært tidlig ute språklig sett.

[Gjest mora2]

Jeg har ingen kloke svar til deg, men gratulerer. Så spennende! :0)

[Mrs. Wallace]

Min familie er tospràklig, har norsk mor og fransk far. Norsk laerte jeg först da vi flyttet til Norge. Jeg var da 8 àr og ting gikk forholdsvis greit bortsett fra at jeg fölte det etterhvert som et stort handikap à ikke ha fullfört opplaeringen av morsmàlet mitt. (flyttet tilbake til Frankrike for 19 àr siden og har nà for lengst fàtt ordnet opp i dette:-) ).

Jeg tror det viktigste er at barnet fàr laere ett spràk fullstendig uavhengig om det larer et annet spràk samtidig, og at hovedvekten legges pà dette spràket. Ellers er min erfaring at barn som vokser opp med flere spràk er noe tregere i spràkopplaeringen, uten at dette behöver à ha noe som helst à si for spràkferdighetene senere.

''Ellers er min erfaring at barn som vokser opp med flere spràk er noe tregere i spràkopplaeringen, uten at dette behöver à ha noe som helst à si for spràkferdighetene senere.''

Fra forskningsmagasinet ved UiO:

''Mange tror at barn lærer språk senere når de lærer flere språk på én gang. Det er ingen forskning som tyder på det. To-språklige barn kan like mange begreper samlet på de språkene de behersker som enspråklige barn, når man sammenlikner dem på bestemte tidspunkter i språktilegnelsen, sier hun og understreker at det også varierer hvor raskt enspråklige barn lærer språk.''

http://www.apollon.uio.no/vis/art/1996/1/to

[Mrs. Wallace]

Jeg ville gått for begge språk til babyen. Bruker dere tegn til tale til både engelsken og norsken? Jeg ville brukt norsk med tegnstøtte til babyen, så vil sønnen din sikkert oppfatte greit allikevel? Til sønnen din kan du kanskje bare fortsette å prate engelsk (hvis eksperter mener det er best?).

Jeg tror folk ville fått seg en skikkelig aha-opplevelse om de skjønte hvor mye tegn til tale har å si for spedbarn/små barns språklige og kognitive utvikling, så babyen vil helt klart tjene masse på at dere kombinerer språkformene

''Jeg tror folk ville fått seg en skikkelig aha-opplevelse om de skjønte hvor mye tegn til tale har å si for spedbarn/små barns språklige og kognitive utvikling, så babyen vil helt klart tjene masse på at dere kombinerer språkformene :)''

Å ja, jeg er en ihuga tilhenger av tegn til tale. Det er helt fantastisk hvordan selv svært små babyer reagerer på visuelle tegn framfor talespråk. Og når det gjelder flerspråklighet/overgang fra et språk til et annet har jeg selv veldig god erfaring med det.

[Gjest togli]

''Jeg tror folk ville fått seg en skikkelig aha-opplevelse om de skjønte hvor mye tegn til tale har å si for spedbarn/små barns språklige og kognitive utvikling, så babyen vil helt klart tjene masse på at dere kombinerer språkformene :)''

Å ja, jeg er en ihuga tilhenger av tegn til tale. Det er helt fantastisk hvordan selv svært små babyer reagerer på visuelle tegn framfor talespråk. Og når det gjelder flerspråklighet/overgang fra et språk til et annet har jeg selv veldig god erfaring med det.

Fint å høre

Jeg har jo sett hvor fantastisk tegn har vært for mine egne barns språkutvikling. Det å kunne se sitt eget barn uttrykke en hel setning ved 9-10 mnds alder er helt utrolig Da begynner man å forstå at babyer faktisk tenker mye mer avansert enn man tror

[Ysah]

''Ellers er min erfaring at barn som vokser opp med flere spràk er noe tregere i spràkopplaeringen, uten at dette behöver à ha noe som helst à si for spràkferdighetene senere.''

Fra forskningsmagasinet ved UiO:

''Mange tror at barn lærer språk senere når de lærer flere språk på én gang. Det er ingen forskning som tyder på det. To-språklige barn kan like mange begreper samlet på de språkene de behersker som enspråklige barn, når man sammenlikner dem på bestemte tidspunkter i språktilegnelsen, sier hun og understreker at det også varierer hvor raskt enspråklige barn lærer språk.''

http://www.apollon.uio.no/vis/art/1996/1/to

Som sagt som baserer jeg meg kun pà egen erfaring, dvs det jeg har sett rundt meg da jeg kjenner flere som har vokst opp med 2 spàk.:-)

[PieLill]

Gratulerer!

;-)

Om du snakker norsk når du snakker direkte til babyen, og engelsk når dere snakker sammen som familie, vil det kanskje få mindre betydning for storebror.

Å beherske to språk er så nyttig at jeg tror jeg ville tatt sjansen med minsten til det var bevist at det ikke funktet.

mvh