Er hasj farlig?

[gyrken]

"i og med at denne gruppen gjerne har psykiske problemer som følge av sine opplevelser, er også hasj farligst for dem. Hasj _forsterker_ nemlig slike problemer."

Det gjeld sjølvsagt også for alkohol.

"Ressurssterke, stabile og trygge mennesker tåler som oftest hasj mye bedre, men det er også mye mindre sjanse for at disse i det hele tatt begynner med det."

Slett ikkje. Det er eit fåtal menneske som røykar hasj for å sleppe unna ein vanskeleg kvardag. Dei fleste nyt det på same vis som andre sterke menneske nyt alkohol, og tar overhovud ikkje skade av det. Men _misbruk_ av alle rusmiddel er farleg uansett.

Jeg er fullstendig klar over at det finnes en mengde mennesker som røyker hasj for glede og rekreasjon og som ikke har problemer av den grunn. De aller fleste som røyker hasj klarer seg helt fint.

Men enkelte er mer disponert for rusmiddelmisbruk enn andre. Og akkurat disse er gjerne de som tåler hasj dårligst også. Det var mitt poeng, som en forklaring til spørivei på det NHD skrev.

At alkohol også er farlig for de samme folka kan jeg ikke skjønne at har noe med saken å gjøre..

For MEG er det slik at hasj er farligst. Jeg måtte slutte, for jeg var i ferd med å klikke helt. Men jeg synes igrunnen at den evinnelige sytingen om at "alkohol er like ille!", begynner å bli kjedelig. Man må da kunne snakke om fordeler og ulemper med hasj uten at noen alltid skal være nødt til å trekke alkohol inn i bildet?

Jeg drikker for mye cola, men man blir feit av sjokolade også, så det betyr ikke noe.. *gjesp*

[Gjest prev]

Hasj er ikke farligere enn alkohol. Men når det er sagt så er det vel neppe sunt å drikke cognac hver kveld for å klare å sove, på samme måte som det er lite heldig å røye hasj eller bruke Imovane så hyppig.

Prøv meditasjon, du.

Har prøvd meditasjon, det er kjedelig, jeg er for utolmodig,hehe

[gyrken]

det du sier er for drøyt og nok et bidrag til den alminnelige uvitenheten som rår i forbindelse med hasj / marihuana, et forholdsvis lett rusmiddel som benyttes av gudhjelpemeg all slags folk, i alle samfunnsklasser, alle yrkesgrupper, fra ytterste venstre til ytterste høyre (kanskje ikke i krf, da , fattig og rik, lærd og ulærd, åndelig, kulturelt og miljømessig ressurssterke og ditto svake. i det hele tatt.

Hva er det som er for drøyt?

[gyrken]

Har prøvd meditasjon, det er kjedelig, jeg er for utolmodig,hehe

Jeg fikk ihvertfall aldri sove av hasj. :-)

[Tula Rossé]

Har prøvd meditasjon, det er kjedelig, jeg er for utolmodig,hehe

Du har ikke fått det til, det er det som er saken, derfor blir du utålmodig. Det krever litt trening, men er veldig effektivt for å koble av og fjerne stress uansett hvor du befinner deg. Skal du komme i denne tilstanden uten å meditere, så er vel det nærmeste å røyke hasj. Men hvorfor røyke hasj når det er billigere å meditere?

Når man mediterer skal man ikke ligge, da sovner man bare, men hvis det er kveld og man har gått til sengs, så gjør det jo ikke noe

Kamille-te er forøvrig no dritt, det smaker phyton også.

[jacob]

Jeg har store problemer med å sove, men jeg har ingen psykiske problemer, men jeg er en type som er ofte stresset og jeg ønsker å kunne slappe av. Skal jeg velge Imovane, som er sovemedisin, et glass alkohol, eller hasj(men bare til kveldsbruk) ? Noen som har gode råd? Ikke kom å si at jeg skal ta meg et varmt bad eller drikke kamomille -te, det har jeg prøvd, men det virker ikke

Jeg har vært såpass stein ja -at det var pukk umulig å holde seg våken.

[Gjest prev]

Jeg har vært såpass stein ja -at det var pukk umulig å holde seg våken.

Får du sove godt da, uten at du vokner flere ganger, får du dagen derpå?

[jacob]

Får du sove godt da, uten at du vokner flere ganger, får du dagen derpå?

Ja og nei.

Men det finnes sikkert andre mer velegnede medikamenter eller naturmedisiner for formålet.

[Bassisten]

Jeg har store problemer med å sove, men jeg har ingen psykiske problemer, men jeg er en type som er ofte stresset og jeg ønsker å kunne slappe av. Skal jeg velge Imovane, som er sovemedisin, et glass alkohol, eller hasj(men bare til kveldsbruk) ? Noen som har gode råd? Ikke kom å si at jeg skal ta meg et varmt bad eller drikke kamomille -te, det har jeg prøvd, men det virker ikke

Hasj/marihuana kan vera fint dersom ingenting anna nyttar. Eg har vore plaga med nakkesmertar som har frårøva meg nattesøvnen, og då var det konge.

Vil ikkje tilrå å bruka det som sovemedisin på regulær basis likevel, sjølv om det sikkert er sunnare enn å stappe i seg kjemisk dop som ein får på resept.

[Gjest prev]

Hasj/marihuana kan vera fint dersom ingenting anna nyttar. Eg har vore plaga med nakkesmertar som har frårøva meg nattesøvnen, og då var det konge.

Vil ikkje tilrå å bruka det som sovemedisin på regulær basis likevel, sjølv om det sikkert er sunnare enn å stappe i seg kjemisk dop som ein får på resept.

hmmmm, takk for svar, jeg har hatt nakkesmerter i flere år nå, og det er værst når jeg skal sove, man blir så agressiv om man ikke får nok søvn!

[Gjest vincent]

HISTORIKK

Ingen vet nøyaktig hvor cannabisplanten stammer fra. Den var trolig kjent allerede for cirka ti tusen år siden i områder rundt Himalaya. Dens virkning er omtalt i omlag 4 700 år gamle skrifter, og det er funnet rester av cannabis i arkeologiske utgravinger i Kina som kan dateres tilbake til cirka år 1100 f.Kr. I den kinesiske legekunsten brukte man cannabis sammen med akupunktur for å lindre smerter ved større kirurgiske inngrep.

Planten har i alle år vært brukt i ulike religiøse sermonier, og har blitt spredt til de forskjellige

deler av verden gjennom handel og annet samkvem. Den kom antagelig til Europa rundt år 500 f.Kr. Det var først på 1700-tallet at man har rapporter om et begynnende misbruk, og da helst i intellektuelle kretser. I visse deler av verden ble cannabis på 1900-tallet de fattige arbeidernes rusmiddel ved siden av alkoholen. Det utstrakte misbruket blant ungdom i en del vestlige land, blant annet Norge, startet med hippiebevegelsen rundt 1950.

BESKRIVELSE

Cannabis er en samlebetegnelse på materiale som kommer fra planten Cannabis sativa. Dette er en ett-årig viltvoksende plante med en frisk grønnfarge. Den har en markert hovedstengel med mindre stengler parvis oppover. Bladene er smale og sagtakkede. Det sitter vanligvis 5-9 blader på hver stilk.

Planten blir normalt opptil to meter høy på friland, men dyrket innendørs kan den komme opp i over 4,5 meter. Den er vektsvillig og hardfør og krever ikke spesielt mye stell eller tilsyn.

Planten inneholder en rekke stoffer - såkalte cannabinoider - blant annet et psykoaktivt stoff som heter delta-9-tetra-hydro-cannabinol, hvilket vanligvis omtales med forkortelsen THC. Det er i vesentlig grad dette stoffet som gir rus ved inntak av cannabismateriale.

Det finnes i hovedsak tre forskjellige produkter fra cannabisplanten, nemlig marihuana, hasjisj og cannabisolje. Disse representerer ulike foredlingsgrader av plantematerialet. Utseendet (farge, konsistens m.m.) er ofte karakteristisk for hvor plantene er dyrket og hvor produktene er fremstilt.

Tidligere kunne man også si at de representerte tre ulike styrkegrader av cannabis. THC-innholdet i marihuana lå vanligvis mellom 0 og 3 prosent, i hasjisj mellom 2 og 10 prosent og i cannabisolje mellom 10 og 30 prosent. Man kunne i enkelttilfeller finne beslag med høyere THC-innhold.

I dag har man imidlertid ved hjelp av vitenskapelige metoder (se: Fremstilling) klart å dyrke fram cannabisplanter som inneholder opptil 20 prosent THC også i Norge. Dette har påvirket den tradisjonelle foredlingen av cannabismateriale, og på en måte visket ut de naturlige skillene mellom de ulike produktene.

I Norge har hasjisj alltid vært den mest populære form av cannabis. Hasjisj utgjør mellom 80 og 90 prosent av alle beslag på årsbasis, et tall som har holdt seg stabilt gjennom mange år.

MARIHUANA

Marihuana er cannabisplanten i tørket tilstand uten noen form for foredling. Det består av bladene og mindre stilker i mer eller mindre oppmalt tilstand. Det er også registrert marihuana som er presset sammen til harde blokker.

Hovedstengelen på planten brukes sjelden da den inneholder lite virkestoff.

Utseendet varierer ellers etter hvor planten er dyrket. I varme strøk blir planten stor og frodig med kraftige plantedeler, og fargen er ofte brunaktig. Lukten kan være sterk og krydderlignende. Slike kvaliteter inneholder også ofte frø fordi planten har hatt tid, varme og lys nok til å nå frøstadiet i sin livssyklus.

Planter som er dyrket under mer ugunstige klimatiske forhold som for eksempel i Norge,

har som regel mindre og spinklere plantedeler, lukter omtrent som tørket gress og har en lysere grønnfarge. På grunn av den korte vekstsesongen inneholder norske planter sjelden frø.

En spesiell variant av marihuana kalles «Thai-sticks». Dette er de blomstrende toppskuddene som blir kuttet av, ombundet med en tråd og tørket. THC-innholdet i slike toppskudd er høyere enn i tradisjonell marihuana.

En annen og nyere variant av marihuana er den omtalte «netherweed». Denne skiller seg ikke ut fra tradisjonell marihuana hva gjelder farge og konsistens, men kan ha et ekstremt høyt THC-innhold.

HASJISJ

Hasjisj (cannabisharpiks) er et raffinert produkt fra marihuana, hvor plantesaften (harpiksen) er oppkonsentrert. Dette skjer på mange ulike måter, hvor formålet er å isolere de THC-rike plantedelene fra fibermaterialet ved hjelp av mekaniske metoder, bruk av løsemidler og oppvarming.

Hasjisj er egentlig ikke noe entydig produkt. Fargen kan variere fra sort via mørk brun, brun, lys brun, rødbrun, gråbrun, grågrønn til grønn. Konsistensen kan være kornet og tørr,

seig og plastisk (formbar) eller hard. Variasjonen i produktkvalitet er meget stor, avhengig av tradisjon og fremstillingsmetode.

Hasjisj foreligger oftest som hardpressede plater, kaker eller klumper. Man kan også se utforminger som er tilpasset spesielle smuglermåter. Den vanligste formen er tilnærmet rektangulære plater, hvor lengden varierer mellom 10 og 25 cm, bredden mellom 5 og 15 cm, og tykkelsen mellom 0,5 og 4 cm. De er vanligvis emballert i tynn plastfolie eller i lerretsposer. Både emballasjen og selve platen kan være påsatt et stempel eller en annen form for preging. Slike merker angir produsenten.

Brukerne deler vanligvis hasjsijplatene opp i små biter ved hjelp av en kniv. For å lette oppdelingen varmes gjerne knivbladet opp på forhånd.

Unntaksvis har man sett hasjisj i form av et klebrig, grønnbrunt pulver.

CANNABISOLJE

Det tredje og foreløpig mest konsentrerte produktet fra cannabisplanten er cannabisolje eller hasjolje. Dette er en grønn, brun eller sort oljelignende, viskøs væske med en ofte behage-

lig lukt. Produktet fremstilles ved at plantesaften (harpiksen) ved hjelp av et løsemiddel,

ekstraheres fra alt fibermaterialet i marihuana eller hasjisj, og så dampes inn. Lukten er ofte en kombinsajon av harpiksens egen krydderlignende lukt og lukt av løsemiddelet. Ved ekstrem inndamping eller etter lang tids lagring kan cannabisolje ha konsistens som sirup eller tjære.

Cannabisolje har ingen stor utbredelse i Norge.

PRODUKSJONSOMRÅDER

Cannabis sativa er en hardfør gressort som trives best i subtropisk og tørt klima. De viktigste produsentlandene er i dag blant annet Tyrkia, Irak, Libanon, Afghanistan, Pakistan, Mexico, USA, Marokko, Colombia og Jamaica. Det har imidlertid vært registrert dyrking av cannabis på friland så langt nord som i Kvæfjord i Troms. Innendørs kan planten dyrkes overalt.

Det meste av den cannabis (hasjisj) som beslaglegges i Norge i dag, synes å komme fra Marokko eller områdene rundt.

FREMSTILLING

Produksjon av cannabis er i utgangspunktet synonymt med å dyrke planten Cannabis sativa.

Plantens stengelmateriale (hamp) har vært brukt i produksjon av tauverk, og frøene har

fremdeles anvendelse som dyrefôr. Det er imidlertid som rusmiddel at dyrkingen av cannabis i dag er mest fokusert.

Cannabis er tvebo, det vil si at det finnes både hann- og hunnplanter. Hunnplantene er kraftigere med mer bladmateriale, og er derfor mer attraktive enn hanplantene. THC finnes i hele planten allerede fra den spirer, men mest i bladene og i de blomstrende toppskuddene. Roten og frøene inneholder ikke virkestoff. Virkestoffinnholdet i cannabisplantene er avhengig av frøenes genetiske kvalitet, jordsmonn, klimatiske forhold, varme samt nærings- og vanntilførsel.

I de senere år har man sett en ny dyrknings-måte, spesielt i Nederland, som har frembrakt cannabisplanter med et ekstremt høyt innhold av THC. Dette gjøres ved å bruke metoder som er utviklet for kommersiell dyrking av nyttevekster, og som gir et maksimalt utbytte over kort tid, gjennom å optimalisere alle faktorer som inngår. Man sår ikke frø, men bruker avleggere av en plante med gode genetiske egenskaper og dyrker disse i et kunstig vekstmedium med kontrollert tilførsel av vann og næring. I tillegg regulerer man tilførselen av lys-,varme- og luft, slik at planten kunstig holdes på et «blomsterstadium» og derved blir «lurt» til å utvikle mye THC.

Materiale fra slik dyrking kalles netherweed. Denne dyrkningsteknikken benyttes nå også i Norge.

UTSTYR

Piper av alle typer, ofte maispiper,

gjerne med metallrist i bunnen av pipehodet.

Chillumpiper («lum»), rett pipe (rør) av

tre med metallrist. Ofte med

kunstneriske utskjæringer.

Diverse gjenstander (vannpiper,

papphylser, metallrør, lysestaker m.m.)

kan benyttes til røyking.

Små og enkle vekter, gjerne

fjærvekter av typen Pesola.

Brente/sotete knivblad, sakser

og andre skjæregjenstander.

Små emballasjeenheter som fyrstikk-

esker, filmbokser, metalldåser,

plastbokser («Kinderegg») o.l.

Bruk av cannabis gir både russymptomer, dempende symptomer og psykoselignende symptomer. Rusen karakteriseres ofte av misbrukeren selv som innsiktsgivende med økt forståelse for og opplevelse av sanseinntrykk. Særlig gjelder dette musikk, rytme, farge og form. I tillegg oppnår man ro, avslapping, lykkefølelse og avstand til hverdagen.

De psykoselignende effektene (hallusinasjoner) er vanlige etter lang tids bruk av store stoffmengder. De kan arte seg som sanse- bedrag, vrangforestillinger og forfølgelses- forestillinger.

Rusen er avhengig av mengden stoff som inntas, personligheten til brukeren, omgivelsene og miljøet, samt hvilke forventninger brukeren har. Røyking av 15-25 mg THC er en vanlig rusgivende dose. Dette vil si røyking av 0,3-0,5 gram hasjisj med THC-innhold på cirka fem prosent, eller røyking av den dobbelte mengden marihuana av tradisjonell kvalitet. For cannabisolje vil det være snakk om mellom 0,05 og 0,1 gram eller 1-2 dråper. Hvilke mengder som anvendes vil også være avhengig av hvor mange som deler en «blås». Jo flere deltakere, jo mer effektivt kan stoffet utnyttes uten at så mye brenner opp i sigaretten/pipa mellom hver inhalasjon.

Ruseffekten kommer allerede 8-10 sekunder etter at røyken er inhalert, med en topp normalt etter 20-30 minutter. Fortsetter man å røyke vil effekten vedvare. Etter 2-4 timer er rusen av et engangsinntak cannabis vanligvis over; selv om påvirkningen av hjernen kan registreres opptil 24 timer senere.

Etter røyking kan THC påvise i blodet opptil noen døgn avhengig av mengden stoff som er inntatt. I urin kan man påvises nedbrytningsprodukter av THC i opptil flere uker.

Skadevirkninger

AKUTT GIFTIGHET

Cannabis inneholder ingen spesielt giftige komponenter. Selv om THC i konsentrert form har en viss giftvirkning, er det normalt ikke mulig å få i seg dødelige doser ved vanlig misbruk. Man kan imidlertid se en del plager som kramper, diare, åndedrettsbesvær, forstoppelse, hoste, hodepine, brekninger og svimmelhet ved cannabisrøyking. Kun et fåtall av misbrukerne opplever imidlertid et så utpreget besvær i forbindelse med dette at de må oppsøke lege.

Effekten av THC på hjerte og kretsløp kan utløse hjertekrampe (angina pectoris) hos disponerte personer.

AVHENGIGHETSPOTENSIAL

Spørsmålet om avhengighet ved bruk av cannabis er svært omstridt. En holdning er at det er et uskyldig rusmiddel som ikke gir fysisk avhengighet, mens den psykiske avhengigheten er lett, og betraktes som en ufarlig tendens til å få lyst på mer. Den motsatte holdning har vært at cannabisbruk raskt gir en labil tilstand som lett bringer misbrukeren over på andre stoffer.

Dagens kunnskap synes å antyde noe midt i mellom.

Det er viktig å påpeke at selv om det er ulike oppfatninger om hvor alvorlig skadeomfanget ved bruken er, så er cannabis ikke ufarlig.

Det vanlige brukermønsteret i Norge synes å være i sosial sammenheng fra noen få til 10-15 ganger i måneden. Noen utvikler imidlertid et mønster med daglig bruk, og da gjerne røyking flere ganger per dag. Risikoen for å utvikle kronisk avhengighet synes i slike tilfeller å være høy. Et mønster med jevnlig bruk kan utvikle seg relativt lett.

TOLERANSEUTVIKLING

Kraftig toleranseutvikling er sjelden observert, men ved daglig tungt cannabisbruk kan brukeren føle behov for å øke enkeltdosen. I slike tilfeller synes en dobling av dosen, kanskje noe mer, å kunne forekomme.

ABSTINENS

En toleranseutvikling kan ledsages av abstinensreaksjoner når de psykoaktive cannabiskomponentene forsvinner ut av kroppen etter langvarig bruk. Lette symptomer som søvnforstyrrelser, nedsatt matlyst, vekttap, angst, rastløshet, svetting, frysninger, skjelvinger og diare kan forekomme. Slike plager vil normalt gå over i løpet av en uke.

FYSISKE OG PSYKISKE SKADER

Luftveiene

Cannabisrøyking fører til økt forekomst av betennelsestilstander. Ved at man trekker store mengder varm røyk raskt ned i lungene og holder den der over tid, vil man få spesiell irritasjon på slimhinnene. Motstandsevnen svekkes og betennelser i bihulene, nese, svelg, luftrør og lunger er vanlig, med kronisk bronkitt og emfysem som resultat. Cannabisrøyking vil forverre tilstanden til dem som allerede har astma eller andre lungelidelser.

Kreftfare

Cannabis inneholder komponenter som er mer kreftfremkallende enn dem man finner i vanlig tobakk. Blant annet er tjæreinnholdet betydelig høyere. Dette kombinert med den spesielle røyketeknikken gjør at lungene blir ekstra eksponert for tjære. Faren for utvikling av kreft kan derfor være overhengende.

Hjerte-/karsystemet

Langtidsvirkninger med hensyn til effekter på hjerte- og karsystemet er ikke godt nok utforsket, men det er informasjon som tyder på at både hjerteinfarkt og blodpropp kan utløses hos personer som er disponert. Det er også rapportert om tilfeller av hjerteinfarkt hos svært unge - og for øvrig tilsynelatende friske – cannabisrøykende personer.

Depresjoner

Virkningen av cannabis henger igjen i sentralnervesystemet i minst et døgen etter siste inntak, kanskje betydelig lenger ved jevnlig bruk. Man har spekulert på om det kan bygge seg opp høye konsentrasjoner av psykoaktive THC-produkter i hjernen. Dette kunne forklare de depresjoner og psykoser som kan ledsage langvarig cannabisbruk.

Innlæring

Innlæringssvikt og manglende motivasjon kan også betraktes som konsekvenser av en slags kronisk forgiftning ved langvarig, om enn ikke daglig cannabisbruk. Hvorvidt det kan oppstå varige personlighetsforstyrrelser på denne måten er omdiskutert

Fertilitet

Det er rapportert at cannabisrøyking kan forstyrre hormonbalansen hos både menn og kvinner. Hvordan dette påvirker fertiliteten hos menn er ikke godt nok dokumentert, men det synes å kunne få betydning dersom det på forhånd foreligger andre tendenser til lav fertilitet. Det samme synes også å være tilfelle med hensyn til kvinners fruktbarhet. Man har konstatert at slike hormonforstyrrelser kan resultere i endret menstruasjonssyklus.

Graviditet

Hos gravide kvinner vil THC og andre stoffer fra cannabis overføres gjennom blodet fra moren til fosteret, noe som kan gi nedsatt utvikling av fosteret både fysisk og mentalt under svangerskapet. I en ammeperiode vil det samme skje gjennom morsmelken.

Vanemessig cannabismisbruk under svangerskapet kan gi lavere vekt og redusert kroppslengde ved fødselen. Det mest urovekkende er imidlertid undersøkelser som viser skader på barnets sentralnervesystem. Hos barn av cannabisrøykende mødre har man således funnet tegn på mangler i den nevrologiske utviklingen. Dette artet seg som manglende evne til oppmerksomhet og til erkjennelses- og tankemessige funksjoner.

Immunforsvar

Cannabis innvirkning på immunsystemet hos mennesker er omstridt. Immunsystemet er av avgjørende betydning for kroppens forsvar mot infeksjoner (bakterier, virus og andre mikroorganismer) og for motstand mot visse typer kreft. Man har observert endringer i immunsystemet, men har ikke kunnet dokumentere hvilke betydninger disse forandringene har hatt.

Misbruk medfører dokumenterte, reelle helsefarer. Hukommelsen, følelsene og instinktet svekkes, og man stopper helt elle delvis opp i utviklingen da hverdagen oppleves i rus. Reelle oppfatninger av tid, følelser, stemninger, drømmer, gleder og lærdom forandres. Jo tidligere man begynner med cannabismisbruk, jo større risiko utsetter man seg for.

Hva betyr økningen av THC i dagens innendørsdyrkede Cannabis sativa planteR?

THC innholdet i cannabisprodukter har endret seg vesentlig i løpet av de siste 3-5 år på 1990-tallet. Når det gjelder marihuana er det en åpenbar og bemerkelsesverdig økning av THC innholdet sett i forhold til få år tilbake.

Det er overveiende sannsynlig at flere psykiatriske lidelser som følge av marihuana misbruk kan relateres til det høye THC innholdet. Flere land har hatt en økning i antall innleggelser og behandlinger som følge av cannbispsykoser på til dels veldig unge misbrukere.

Cannabis er et av de mest psykopatogene narkotiske preparater. Dette innebærer at bruk av cannabis, i stor utstrekning enn for eksempel misbruk av heroin, kan føre til ulike typer psykiske forstyrrelser som angsttilstander, forvirring, hallusinasjoner og vrang-

forestillinger.

Cannabisrøyking kan også utløse akutte deliriøse tilstander som blant annet kjennetegnes av vanskeligheter med å orientere seg i tid og rom, vanskeligheter med å vurdere hvilke situasjoner man befinner seg i, og å kjenne igjen slektninger og nære venner.

Det er delte meninger om, er forekomsten av psykoser utløst av cannabis. Det fins imidlertid i dag et stort antall rapporter som bekrefter eller støtter forekomsten av en spesifikk toksisk cannabisutløst psykose.

PSYKISKE SKADEVIRKNINGER

Korttidsminne/hukommelse

svekkes

Svekket innlæringsevne – spesielt hos

unge misbrukere

Flashback - direkte etter intense

perioder med stort misbruk -

kan også oppstå 2-3 år etter misbruket

Psykoser – utløses ofte ved at

misbrukeren ser/hører og oppfatter

ting i den grad at den det kan

utløse sinnsykdom

Motivasjonsproblemer

Personlighetsforandringer

kutte psykoser – bad trip

Angst og uro

BIOLOGISKE SKADEVIRKNINGER

Nedsatt immunforsvar ved at dette

synker med misbruk

Menstruasjonsforstyrrelser ved at

hormonbalansen påvirkes

nMedfører i enkelte tilfeller fare for

spontanaborter

Fatalt marihuanasyndrom (fare for

misdannelser på fosteret)

Minsket seksuell interesse

Forsinket pubertet (kommer i gang

igjen 2 mnd etter avsluttet misbruk)

Minsket testosteronproduksjon

(kommer i gang to måneder etter

avsluttet misbruk)

Tidsperspektivet fryses –

stagnerer mentalt og sosialt

ABSTINENSSYMPTOMER

Konsentrasjonsproblemer

Kaldsvette

Søvnproblemer

Irritabilitet

Diare og frysninger

nAngst og paranoia

OVERDOSE

Overdosedød er rapportert ved ren cannabisbruk.

SOSIAL MISTILPASNING

Cannabisbruk er et avvikerfenomen. Siden det ikke er sosialt akseptert, betyr bruken at man har knyttet seg til avvikerkulturer. I slike grupper finner man ofte også andre problemer som kriminalitet og avvikende livsførsel. Endelig er det et selvstendig fenomen at cannabis er forbudt. Bruk og omsetning er straffebelagt slik at misbrukerne kan bli utsatt for ulike rettsreaksjoner. Påvist bruk kan også få følger for arbeidsforhold og sosial etablering.

LEGEMIDLER SOM OGSÅ ER REGULERT

Cannabis har i øyeblikket ingen akseptert medisinsk anvendelse i Norge, men slik bruk er under vurdering, for eksempel i behandling av grønn stær, og som kvalmedempende middel i forbindelse med blant annet kreftbehandling (cellegift).

LOVANVENDELSE

Cannabis er regulert som narkotika både internasjonalt gjennom Narkotikakonvensjonen av 1961 og i Norge gjennom Forskriftene av 30 juni 1978.

Med cannabis menes i denne sammenheng de overjordiske delene av alle vekster av slekten cannabis sativa (unntatt frøene) hvis harpiksen (plantesaften) ikke er ekstrahert.

All befatning med cannabis vil i Norge kunne medføre straffeansvar. I praksis vil mengden av stoff og til en viss grad også hvilken form stoffet foreligger i, få betydning for straffens størrelse.

Legemiddellovens § 31 omfatter de mindre alvorlige forhold som bruk og besittelse av mindre mengder. Slike forhold kan i visse tilfeller avgjøres med et forelegg dersom mengden er under 5 gram.

Straffelovens § 162 vil komme til anvendelse ved større mengder og ved alvorlige forhold som tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdragelse.

For hasjisj og marihuana gjelder første ledd i str.l. § 162 for beslag opptil ca. 1 kg, andre ledd opptil ca. 80 kg, og tredje ledd for større mengder.

Avhengig av arten og omfanget av forbrytelsen kan strafferammen være opptil 21 års fengsel.

Cannabisfrø er ikke underlagt narkotikalovgivningen, men kan ikke innføres eller omsettes fritt. Cannabisfrø reguleres av «Forskrift om såvarer § 28» som sier:

Innførsel og omsetning/salg av frø av planter, som inneholder narkotiske stoffer, tillates ikke.

Dyrking av cannabisplanter er å anse som fremstilling av narkotika og er således forbudt.

Kilde: NNPF - motgift.net

[Gjest spørivei]

HISTORIKK

Ingen vet nøyaktig hvor cannabisplanten stammer fra. Den var trolig kjent allerede for cirka ti tusen år siden i områder rundt Himalaya. Dens virkning er omtalt i omlag 4 700 år gamle skrifter, og det er funnet rester av cannabis i arkeologiske utgravinger i Kina som kan dateres tilbake til cirka år 1100 f.Kr. I den kinesiske legekunsten brukte man cannabis sammen med akupunktur for å lindre smerter ved større kirurgiske inngrep.

Planten har i alle år vært brukt i ulike religiøse sermonier, og har blitt spredt til de forskjellige

deler av verden gjennom handel og annet samkvem. Den kom antagelig til Europa rundt år 500 f.Kr. Det var først på 1700-tallet at man har rapporter om et begynnende misbruk, og da helst i intellektuelle kretser. I visse deler av verden ble cannabis på 1900-tallet de fattige arbeidernes rusmiddel ved siden av alkoholen. Det utstrakte misbruket blant ungdom i en del vestlige land, blant annet Norge, startet med hippiebevegelsen rundt 1950.

BESKRIVELSE

Cannabis er en samlebetegnelse på materiale som kommer fra planten Cannabis sativa. Dette er en ett-årig viltvoksende plante med en frisk grønnfarge. Den har en markert hovedstengel med mindre stengler parvis oppover. Bladene er smale og sagtakkede. Det sitter vanligvis 5-9 blader på hver stilk.

Planten blir normalt opptil to meter høy på friland, men dyrket innendørs kan den komme opp i over 4,5 meter. Den er vektsvillig og hardfør og krever ikke spesielt mye stell eller tilsyn.

Planten inneholder en rekke stoffer - såkalte cannabinoider - blant annet et psykoaktivt stoff som heter delta-9-tetra-hydro-cannabinol, hvilket vanligvis omtales med forkortelsen THC. Det er i vesentlig grad dette stoffet som gir rus ved inntak av cannabismateriale.

Det finnes i hovedsak tre forskjellige produkter fra cannabisplanten, nemlig marihuana, hasjisj og cannabisolje. Disse representerer ulike foredlingsgrader av plantematerialet. Utseendet (farge, konsistens m.m.) er ofte karakteristisk for hvor plantene er dyrket og hvor produktene er fremstilt.

Tidligere kunne man også si at de representerte tre ulike styrkegrader av cannabis. THC-innholdet i marihuana lå vanligvis mellom 0 og 3 prosent, i hasjisj mellom 2 og 10 prosent og i cannabisolje mellom 10 og 30 prosent. Man kunne i enkelttilfeller finne beslag med høyere THC-innhold.

I dag har man imidlertid ved hjelp av vitenskapelige metoder (se: Fremstilling) klart å dyrke fram cannabisplanter som inneholder opptil 20 prosent THC også i Norge. Dette har påvirket den tradisjonelle foredlingen av cannabismateriale, og på en måte visket ut de naturlige skillene mellom de ulike produktene.

I Norge har hasjisj alltid vært den mest populære form av cannabis. Hasjisj utgjør mellom 80 og 90 prosent av alle beslag på årsbasis, et tall som har holdt seg stabilt gjennom mange år.

MARIHUANA

Marihuana er cannabisplanten i tørket tilstand uten noen form for foredling. Det består av bladene og mindre stilker i mer eller mindre oppmalt tilstand. Det er også registrert marihuana som er presset sammen til harde blokker.

Hovedstengelen på planten brukes sjelden da den inneholder lite virkestoff.

Utseendet varierer ellers etter hvor planten er dyrket. I varme strøk blir planten stor og frodig med kraftige plantedeler, og fargen er ofte brunaktig. Lukten kan være sterk og krydderlignende. Slike kvaliteter inneholder også ofte frø fordi planten har hatt tid, varme og lys nok til å nå frøstadiet i sin livssyklus.

Planter som er dyrket under mer ugunstige klimatiske forhold som for eksempel i Norge,

har som regel mindre og spinklere plantedeler, lukter omtrent som tørket gress og har en lysere grønnfarge. På grunn av den korte vekstsesongen inneholder norske planter sjelden frø.

En spesiell variant av marihuana kalles «Thai-sticks». Dette er de blomstrende toppskuddene som blir kuttet av, ombundet med en tråd og tørket. THC-innholdet i slike toppskudd er høyere enn i tradisjonell marihuana.

En annen og nyere variant av marihuana er den omtalte «netherweed». Denne skiller seg ikke ut fra tradisjonell marihuana hva gjelder farge og konsistens, men kan ha et ekstremt høyt THC-innhold.

HASJISJ

Hasjisj (cannabisharpiks) er et raffinert produkt fra marihuana, hvor plantesaften (harpiksen) er oppkonsentrert. Dette skjer på mange ulike måter, hvor formålet er å isolere de THC-rike plantedelene fra fibermaterialet ved hjelp av mekaniske metoder, bruk av løsemidler og oppvarming.

Hasjisj er egentlig ikke noe entydig produkt. Fargen kan variere fra sort via mørk brun, brun, lys brun, rødbrun, gråbrun, grågrønn til grønn. Konsistensen kan være kornet og tørr,

seig og plastisk (formbar) eller hard. Variasjonen i produktkvalitet er meget stor, avhengig av tradisjon og fremstillingsmetode.

Hasjisj foreligger oftest som hardpressede plater, kaker eller klumper. Man kan også se utforminger som er tilpasset spesielle smuglermåter. Den vanligste formen er tilnærmet rektangulære plater, hvor lengden varierer mellom 10 og 25 cm, bredden mellom 5 og 15 cm, og tykkelsen mellom 0,5 og 4 cm. De er vanligvis emballert i tynn plastfolie eller i lerretsposer. Både emballasjen og selve platen kan være påsatt et stempel eller en annen form for preging. Slike merker angir produsenten.

Brukerne deler vanligvis hasjsijplatene opp i små biter ved hjelp av en kniv. For å lette oppdelingen varmes gjerne knivbladet opp på forhånd.

Unntaksvis har man sett hasjisj i form av et klebrig, grønnbrunt pulver.

CANNABISOLJE

Det tredje og foreløpig mest konsentrerte produktet fra cannabisplanten er cannabisolje eller hasjolje. Dette er en grønn, brun eller sort oljelignende, viskøs væske med en ofte behage-

lig lukt. Produktet fremstilles ved at plantesaften (harpiksen) ved hjelp av et løsemiddel,

ekstraheres fra alt fibermaterialet i marihuana eller hasjisj, og så dampes inn. Lukten er ofte en kombinsajon av harpiksens egen krydderlignende lukt og lukt av løsemiddelet. Ved ekstrem inndamping eller etter lang tids lagring kan cannabisolje ha konsistens som sirup eller tjære.

Cannabisolje har ingen stor utbredelse i Norge.

PRODUKSJONSOMRÅDER

Cannabis sativa er en hardfør gressort som trives best i subtropisk og tørt klima. De viktigste produsentlandene er i dag blant annet Tyrkia, Irak, Libanon, Afghanistan, Pakistan, Mexico, USA, Marokko, Colombia og Jamaica. Det har imidlertid vært registrert dyrking av cannabis på friland så langt nord som i Kvæfjord i Troms. Innendørs kan planten dyrkes overalt.

Det meste av den cannabis (hasjisj) som beslaglegges i Norge i dag, synes å komme fra Marokko eller områdene rundt.

FREMSTILLING

Produksjon av cannabis er i utgangspunktet synonymt med å dyrke planten Cannabis sativa.

Plantens stengelmateriale (hamp) har vært brukt i produksjon av tauverk, og frøene har

fremdeles anvendelse som dyrefôr. Det er imidlertid som rusmiddel at dyrkingen av cannabis i dag er mest fokusert.

Cannabis er tvebo, det vil si at det finnes både hann- og hunnplanter. Hunnplantene er kraftigere med mer bladmateriale, og er derfor mer attraktive enn hanplantene. THC finnes i hele planten allerede fra den spirer, men mest i bladene og i de blomstrende toppskuddene. Roten og frøene inneholder ikke virkestoff. Virkestoffinnholdet i cannabisplantene er avhengig av frøenes genetiske kvalitet, jordsmonn, klimatiske forhold, varme samt nærings- og vanntilførsel.

I de senere år har man sett en ny dyrknings-måte, spesielt i Nederland, som har frembrakt cannabisplanter med et ekstremt høyt innhold av THC. Dette gjøres ved å bruke metoder som er utviklet for kommersiell dyrking av nyttevekster, og som gir et maksimalt utbytte over kort tid, gjennom å optimalisere alle faktorer som inngår. Man sår ikke frø, men bruker avleggere av en plante med gode genetiske egenskaper og dyrker disse i et kunstig vekstmedium med kontrollert tilførsel av vann og næring. I tillegg regulerer man tilførselen av lys-,varme- og luft, slik at planten kunstig holdes på et «blomsterstadium» og derved blir «lurt» til å utvikle mye THC.

Materiale fra slik dyrking kalles netherweed. Denne dyrkningsteknikken benyttes nå også i Norge.

UTSTYR

Piper av alle typer, ofte maispiper,

gjerne med metallrist i bunnen av pipehodet.

Chillumpiper («lum»), rett pipe (rør) av

tre med metallrist. Ofte med

kunstneriske utskjæringer.

Diverse gjenstander (vannpiper,

papphylser, metallrør, lysestaker m.m.)

kan benyttes til røyking.

Små og enkle vekter, gjerne

fjærvekter av typen Pesola.

Brente/sotete knivblad, sakser

og andre skjæregjenstander.

Små emballasjeenheter som fyrstikk-

esker, filmbokser, metalldåser,

plastbokser («Kinderegg») o.l.

Bruk av cannabis gir både russymptomer, dempende symptomer og psykoselignende symptomer. Rusen karakteriseres ofte av misbrukeren selv som innsiktsgivende med økt forståelse for og opplevelse av sanseinntrykk. Særlig gjelder dette musikk, rytme, farge og form. I tillegg oppnår man ro, avslapping, lykkefølelse og avstand til hverdagen.

De psykoselignende effektene (hallusinasjoner) er vanlige etter lang tids bruk av store stoffmengder. De kan arte seg som sanse- bedrag, vrangforestillinger og forfølgelses- forestillinger.

Rusen er avhengig av mengden stoff som inntas, personligheten til brukeren, omgivelsene og miljøet, samt hvilke forventninger brukeren har. Røyking av 15-25 mg THC er en vanlig rusgivende dose. Dette vil si røyking av 0,3-0,5 gram hasjisj med THC-innhold på cirka fem prosent, eller røyking av den dobbelte mengden marihuana av tradisjonell kvalitet. For cannabisolje vil det være snakk om mellom 0,05 og 0,1 gram eller 1-2 dråper. Hvilke mengder som anvendes vil også være avhengig av hvor mange som deler en «blås». Jo flere deltakere, jo mer effektivt kan stoffet utnyttes uten at så mye brenner opp i sigaretten/pipa mellom hver inhalasjon.

Ruseffekten kommer allerede 8-10 sekunder etter at røyken er inhalert, med en topp normalt etter 20-30 minutter. Fortsetter man å røyke vil effekten vedvare. Etter 2-4 timer er rusen av et engangsinntak cannabis vanligvis over; selv om påvirkningen av hjernen kan registreres opptil 24 timer senere.

Etter røyking kan THC påvise i blodet opptil noen døgn avhengig av mengden stoff som er inntatt. I urin kan man påvises nedbrytningsprodukter av THC i opptil flere uker.

Skadevirkninger

AKUTT GIFTIGHET

Cannabis inneholder ingen spesielt giftige komponenter. Selv om THC i konsentrert form har en viss giftvirkning, er det normalt ikke mulig å få i seg dødelige doser ved vanlig misbruk. Man kan imidlertid se en del plager som kramper, diare, åndedrettsbesvær, forstoppelse, hoste, hodepine, brekninger og svimmelhet ved cannabisrøyking. Kun et fåtall av misbrukerne opplever imidlertid et så utpreget besvær i forbindelse med dette at de må oppsøke lege.

Effekten av THC på hjerte og kretsløp kan utløse hjertekrampe (angina pectoris) hos disponerte personer.

AVHENGIGHETSPOTENSIAL

Spørsmålet om avhengighet ved bruk av cannabis er svært omstridt. En holdning er at det er et uskyldig rusmiddel som ikke gir fysisk avhengighet, mens den psykiske avhengigheten er lett, og betraktes som en ufarlig tendens til å få lyst på mer. Den motsatte holdning har vært at cannabisbruk raskt gir en labil tilstand som lett bringer misbrukeren over på andre stoffer.

Dagens kunnskap synes å antyde noe midt i mellom.

Det er viktig å påpeke at selv om det er ulike oppfatninger om hvor alvorlig skadeomfanget ved bruken er, så er cannabis ikke ufarlig.

Det vanlige brukermønsteret i Norge synes å være i sosial sammenheng fra noen få til 10-15 ganger i måneden. Noen utvikler imidlertid et mønster med daglig bruk, og da gjerne røyking flere ganger per dag. Risikoen for å utvikle kronisk avhengighet synes i slike tilfeller å være høy. Et mønster med jevnlig bruk kan utvikle seg relativt lett.

TOLERANSEUTVIKLING

Kraftig toleranseutvikling er sjelden observert, men ved daglig tungt cannabisbruk kan brukeren føle behov for å øke enkeltdosen. I slike tilfeller synes en dobling av dosen, kanskje noe mer, å kunne forekomme.

ABSTINENS

En toleranseutvikling kan ledsages av abstinensreaksjoner når de psykoaktive cannabiskomponentene forsvinner ut av kroppen etter langvarig bruk. Lette symptomer som søvnforstyrrelser, nedsatt matlyst, vekttap, angst, rastløshet, svetting, frysninger, skjelvinger og diare kan forekomme. Slike plager vil normalt gå over i løpet av en uke.

FYSISKE OG PSYKISKE SKADER

Luftveiene

Cannabisrøyking fører til økt forekomst av betennelsestilstander. Ved at man trekker store mengder varm røyk raskt ned i lungene og holder den der over tid, vil man få spesiell irritasjon på slimhinnene. Motstandsevnen svekkes og betennelser i bihulene, nese, svelg, luftrør og lunger er vanlig, med kronisk bronkitt og emfysem som resultat. Cannabisrøyking vil forverre tilstanden til dem som allerede har astma eller andre lungelidelser.

Kreftfare

Cannabis inneholder komponenter som er mer kreftfremkallende enn dem man finner i vanlig tobakk. Blant annet er tjæreinnholdet betydelig høyere. Dette kombinert med den spesielle røyketeknikken gjør at lungene blir ekstra eksponert for tjære. Faren for utvikling av kreft kan derfor være overhengende.

Hjerte-/karsystemet

Langtidsvirkninger med hensyn til effekter på hjerte- og karsystemet er ikke godt nok utforsket, men det er informasjon som tyder på at både hjerteinfarkt og blodpropp kan utløses hos personer som er disponert. Det er også rapportert om tilfeller av hjerteinfarkt hos svært unge - og for øvrig tilsynelatende friske – cannabisrøykende personer.

Depresjoner

Virkningen av cannabis henger igjen i sentralnervesystemet i minst et døgen etter siste inntak, kanskje betydelig lenger ved jevnlig bruk. Man har spekulert på om det kan bygge seg opp høye konsentrasjoner av psykoaktive THC-produkter i hjernen. Dette kunne forklare de depresjoner og psykoser som kan ledsage langvarig cannabisbruk.

Innlæring

Innlæringssvikt og manglende motivasjon kan også betraktes som konsekvenser av en slags kronisk forgiftning ved langvarig, om enn ikke daglig cannabisbruk. Hvorvidt det kan oppstå varige personlighetsforstyrrelser på denne måten er omdiskutert

Fertilitet

Det er rapportert at cannabisrøyking kan forstyrre hormonbalansen hos både menn og kvinner. Hvordan dette påvirker fertiliteten hos menn er ikke godt nok dokumentert, men det synes å kunne få betydning dersom det på forhånd foreligger andre tendenser til lav fertilitet. Det samme synes også å være tilfelle med hensyn til kvinners fruktbarhet. Man har konstatert at slike hormonforstyrrelser kan resultere i endret menstruasjonssyklus.

Graviditet

Hos gravide kvinner vil THC og andre stoffer fra cannabis overføres gjennom blodet fra moren til fosteret, noe som kan gi nedsatt utvikling av fosteret både fysisk og mentalt under svangerskapet. I en ammeperiode vil det samme skje gjennom morsmelken.

Vanemessig cannabismisbruk under svangerskapet kan gi lavere vekt og redusert kroppslengde ved fødselen. Det mest urovekkende er imidlertid undersøkelser som viser skader på barnets sentralnervesystem. Hos barn av cannabisrøykende mødre har man således funnet tegn på mangler i den nevrologiske utviklingen. Dette artet seg som manglende evne til oppmerksomhet og til erkjennelses- og tankemessige funksjoner.

Immunforsvar

Cannabis innvirkning på immunsystemet hos mennesker er omstridt. Immunsystemet er av avgjørende betydning for kroppens forsvar mot infeksjoner (bakterier, virus og andre mikroorganismer) og for motstand mot visse typer kreft. Man har observert endringer i immunsystemet, men har ikke kunnet dokumentere hvilke betydninger disse forandringene har hatt.

Misbruk medfører dokumenterte, reelle helsefarer. Hukommelsen, følelsene og instinktet svekkes, og man stopper helt elle delvis opp i utviklingen da hverdagen oppleves i rus. Reelle oppfatninger av tid, følelser, stemninger, drømmer, gleder og lærdom forandres. Jo tidligere man begynner med cannabismisbruk, jo større risiko utsetter man seg for.

Hva betyr økningen av THC i dagens innendørsdyrkede Cannabis sativa planteR?

THC innholdet i cannabisprodukter har endret seg vesentlig i løpet av de siste 3-5 år på 1990-tallet. Når det gjelder marihuana er det en åpenbar og bemerkelsesverdig økning av THC innholdet sett i forhold til få år tilbake.

Det er overveiende sannsynlig at flere psykiatriske lidelser som følge av marihuana misbruk kan relateres til det høye THC innholdet. Flere land har hatt en økning i antall innleggelser og behandlinger som følge av cannbispsykoser på til dels veldig unge misbrukere.

Cannabis er et av de mest psykopatogene narkotiske preparater. Dette innebærer at bruk av cannabis, i stor utstrekning enn for eksempel misbruk av heroin, kan føre til ulike typer psykiske forstyrrelser som angsttilstander, forvirring, hallusinasjoner og vrang-

forestillinger.

Cannabisrøyking kan også utløse akutte deliriøse tilstander som blant annet kjennetegnes av vanskeligheter med å orientere seg i tid og rom, vanskeligheter med å vurdere hvilke situasjoner man befinner seg i, og å kjenne igjen slektninger og nære venner.

Det er delte meninger om, er forekomsten av psykoser utløst av cannabis. Det fins imidlertid i dag et stort antall rapporter som bekrefter eller støtter forekomsten av en spesifikk toksisk cannabisutløst psykose.

PSYKISKE SKADEVIRKNINGER

Korttidsminne/hukommelse

svekkes

Svekket innlæringsevne – spesielt hos

unge misbrukere

Flashback - direkte etter intense

perioder med stort misbruk -

kan også oppstå 2-3 år etter misbruket

Psykoser – utløses ofte ved at

misbrukeren ser/hører og oppfatter

ting i den grad at den det kan

utløse sinnsykdom

Motivasjonsproblemer

Personlighetsforandringer

kutte psykoser – bad trip

Angst og uro

BIOLOGISKE SKADEVIRKNINGER

Nedsatt immunforsvar ved at dette

synker med misbruk

Menstruasjonsforstyrrelser ved at

hormonbalansen påvirkes

nMedfører i enkelte tilfeller fare for

spontanaborter

Fatalt marihuanasyndrom (fare for

misdannelser på fosteret)

Minsket seksuell interesse

Forsinket pubertet (kommer i gang

igjen 2 mnd etter avsluttet misbruk)

Minsket testosteronproduksjon

(kommer i gang to måneder etter

avsluttet misbruk)

Tidsperspektivet fryses –

stagnerer mentalt og sosialt

ABSTINENSSYMPTOMER

Konsentrasjonsproblemer

Kaldsvette

Søvnproblemer

Irritabilitet

Diare og frysninger

nAngst og paranoia

OVERDOSE

Overdosedød er rapportert ved ren cannabisbruk.

SOSIAL MISTILPASNING

Cannabisbruk er et avvikerfenomen. Siden det ikke er sosialt akseptert, betyr bruken at man har knyttet seg til avvikerkulturer. I slike grupper finner man ofte også andre problemer som kriminalitet og avvikende livsførsel. Endelig er det et selvstendig fenomen at cannabis er forbudt. Bruk og omsetning er straffebelagt slik at misbrukerne kan bli utsatt for ulike rettsreaksjoner. Påvist bruk kan også få følger for arbeidsforhold og sosial etablering.

LEGEMIDLER SOM OGSÅ ER REGULERT

Cannabis har i øyeblikket ingen akseptert medisinsk anvendelse i Norge, men slik bruk er under vurdering, for eksempel i behandling av grønn stær, og som kvalmedempende middel i forbindelse med blant annet kreftbehandling (cellegift).

LOVANVENDELSE

Cannabis er regulert som narkotika både internasjonalt gjennom Narkotikakonvensjonen av 1961 og i Norge gjennom Forskriftene av 30 juni 1978.

Med cannabis menes i denne sammenheng de overjordiske delene av alle vekster av slekten cannabis sativa (unntatt frøene) hvis harpiksen (plantesaften) ikke er ekstrahert.

All befatning med cannabis vil i Norge kunne medføre straffeansvar. I praksis vil mengden av stoff og til en viss grad også hvilken form stoffet foreligger i, få betydning for straffens størrelse.

Legemiddellovens § 31 omfatter de mindre alvorlige forhold som bruk og besittelse av mindre mengder. Slike forhold kan i visse tilfeller avgjøres med et forelegg dersom mengden er under 5 gram.

Straffelovens § 162 vil komme til anvendelse ved større mengder og ved alvorlige forhold som tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdragelse.

For hasjisj og marihuana gjelder første ledd i str.l. § 162 for beslag opptil ca. 1 kg, andre ledd opptil ca. 80 kg, og tredje ledd for større mengder.

Avhengig av arten og omfanget av forbrytelsen kan strafferammen være opptil 21 års fengsel.

Cannabisfrø er ikke underlagt narkotikalovgivningen, men kan ikke innføres eller omsettes fritt. Cannabisfrø reguleres av «Forskrift om såvarer § 28» som sier:

Innførsel og omsetning/salg av frø av planter, som inneholder narkotiske stoffer, tillates ikke.

Dyrking av cannabisplanter er å anse som fremstilling av narkotika og er således forbudt.

Kilde: NNPF - motgift.net

orker ikke å finlese denne *rapporten*, men ser at mye er velkjent skrekkpropaganda.

i farten noterte jeg at cannabisbruk blant annet skulle gjøre det *vanskelig å kjenne igjen venner og slektninger*.

er dette alvorlig ment?? *lol*

for de som orker å ta for seg enda en rapport, har WHO (World Health Organization) gitt ut sin svært så edruelige versjon av bruk av cannabis. minner om at f.eks. vår egen Gro visstnok jobber der for tiden...

dessverre har jeg ikke linken tilgjengelig her og nå, men det skulle ikke by på problemer å finne den.

[sherlock]

orker ikke å finlese denne *rapporten*, men ser at mye er velkjent skrekkpropaganda.

i farten noterte jeg at cannabisbruk blant annet skulle gjøre det *vanskelig å kjenne igjen venner og slektninger*.

er dette alvorlig ment?? *lol*

for de som orker å ta for seg enda en rapport, har WHO (World Health Organization) gitt ut sin svært så edruelige versjon av bruk av cannabis. minner om at f.eks. vår egen Gro visstnok jobber der for tiden...

dessverre har jeg ikke linken tilgjengelig her og nå, men det skulle ikke by på problemer å finne den.

Fant ihvertfall en ting som jeg tror er delvis feil:

"TOLERANSEUTVIKLING

Kraftig toleranseutvikling er sjelden observert, men ved daglig tungt cannabisbruk kan brukeren føle behov for å øke enkeltdosen. I slike tilfeller synes en dobling av dosen, kanskje noe mer, å kunne forekomme."

Mener at det finnes erfaringsgrunnlag for å si at den hallusinogene/psykologiske effekten av cannabis avtar raskt ved hyppig bruk, sånn at stoffet går over fra å gi en kraftig delirisk rusvirkning og hjertebank, til noe som minner mer om et slags sløvende innsovningspreparat. Noe som tyder på at den psykologiske toleransen for stoffet øker raskt og flerdobles ved hyppig bruk.

[Gjest spørivei]

Fant ihvertfall en ting som jeg tror er delvis feil:

"TOLERANSEUTVIKLING

Kraftig toleranseutvikling er sjelden observert, men ved daglig tungt cannabisbruk kan brukeren føle behov for å øke enkeltdosen. I slike tilfeller synes en dobling av dosen, kanskje noe mer, å kunne forekomme."

Mener at det finnes erfaringsgrunnlag for å si at den hallusinogene/psykologiske effekten av cannabis avtar raskt ved hyppig bruk, sånn at stoffet går over fra å gi en kraftig delirisk rusvirkning og hjertebank, til noe som minner mer om et slags sløvende innsovningspreparat. Noe som tyder på at den psykologiske toleransen for stoffet øker raskt og flerdobles ved hyppig bruk.

Hei, dette kommer litt sent:

Som forhenværende cannabisrøyker over en periode på omtrent 10 år (var ingen storrøyker, men helt sånn passe...), kan jeg forsikre om at veldig, veldig mye av det denne 'rapporten' sier er det rene, skjære nonsens.

[Gjest Kladden2]

Hei, dette kommer litt sent:

Som forhenværende cannabisrøyker over en periode på omtrent 10 år (var ingen storrøyker, men helt sånn passe...), kan jeg forsikre om at veldig, veldig mye av det denne 'rapporten' sier er det rene, skjære nonsens.

Hvilke erfaringer har du, og hvorfor sluttet du, eller røyker du fortsatt?

[Gjest spørivei]

Hvilke erfaringer har du, og hvorfor sluttet du, eller røyker du fortsatt?

Erfaringene er mange. Sluttet av flere grunner. Røyker ikke nå.

Kort sagt: Jeg har ikke lyst til å reklamere for verken cannabis eller annet her selv om jeg hevder at denne *rapporten* er helt på jordet. Det finnes nok av skikkelig litteratur på området hvis du er interessert. Prøv WHO-rapporten. I tillegg finnes en lang diskusjon i VGs debattforum som pågikk store deler av sommeren.