Hjelp:(

[Gjest forferdelig nå]

Jeg tror jeg har fått en depresjon. I sommer tok jeg abort. Det var et fryktelig vanskelig valg men verken jeg eller kjæresten min er i en situasjon nå hvor vi ønsket å få barn og derfor ble det til den avgjørelsen. Jeg sliter med dette enda, for noen uker siden fikk jeg vite at kjæresten har vært utro og løget til meg gjennom lang tid, det er nylig blitt slutt mellom oss. Det er helt for jævlig, jeg takler det ikke. Det blir altfor mye for meg, jeg klarer ikke de minste gjøremål en gang. Jeg studerer og er for tiden i praksis med to uker igjen, jeg har det så vondt at jeg holder ikke ut tanken på å møte opp på mandag for jeg bare gråter HELE tiden og kan ikke konsentrere meg om noe. Jeg vurderer å gå til legen mandag for evt å få noe mot depresjon.

Hva skal jeg gjøre? bør jeg tvinge meg i praksis? jeg føler ikke at jeg klarer, men det går jo bare utover meg:(

[blanke ark]

*klem*

Bit tennene sammen, tving deg ut i praksis og gå videre i livet ditt. Du har vært igjennom mye, og det er naturlig å være deprimert. Snakk gjerne med legen om du tror du trenger medisinsk hjelp for å komme deg videre. Bøy nakken og stå på - sjansen er stor for at du kommer deg styrket gjennom det.

[srp1365380487]

Jeg syns du skal sykmelde deg og flytte praksisperioden. Du har muligens en depresjon, men en annen mulighet (eller i tillegg) er at du har en såkalt forsinket sorgreaksjon, der aborten også er del av bildet.

[Gjest Guroen]

Dette er en naturlig del av en sorgprossess og jeg ville ikke anbefalt å ta antidepressiva for det. Selv om det er vanskelig å tenke seg det nå så vil det gå over etter hvert.

Du kam evt sykemelde deg noen dager men det beste er som "blanke ark" sier, å bite tenna sammen og fortsette hverdagen som før.

[jubalong70]

Jeg synes du skal snakke med praksisveileder og lærerveileder og fortelle hvordan du har det. Kanskje kan praksisen tilrettelegges litt?

I tillegg kan du ta kontakt med legen din.

Føler med deg. Du har det kjempevondt nå. En fattig trøst er at det kommer til å gå over, men det hjelper ikke deg akkurat nå.

For at du ikke skal bli hengende for mye etter i utdannelsen er det viktig at du gjør ditt aller beste for å fullføre praksisen. Det er bare 2 uker igjen. Så vær så snill ta kontakt med veilederene dine!!!

[PieLill]

Det beste er sannsynligvis å bite tennene sammen og gi jernet.

Tenk minst mulig på hva du synes du klarer og ikke. Fokuser på hva som er nødvendig å gjøre i øyeblikket. Tving deg selv til å tenke på positive ting. Hva du faktisk har og hva du fortsatt kan. Forsøk og bytte ut noe av sorgen og (selvmedlidenheten?) med litt fandenivoldsk sinne. Ikke søren om denne fyre skal klare å knekke deg og ødelegge praksissen for deg!

Det kan vel bli ganske mye kaos om du dropper ut av praksissen? Så det kan være vel verdt slitet. Dessuten er det sannsynligvis den korteste og sunneste veien ut av elendigheten.

mvh