Andre verdenskrig og 10-12 åringer

[Gjest prust]

Hvor mye vet deres 10-12 åringer om hva som skjedde under andre verdenskrig - og forsåvidt andre triste deler av historie og samtid?

Vi har bevisst prøvd å skjerme vår tiåring noe for nyheter. Det betyr at han ikke bruker internett uten tilsyn, og ser ikke (så vidt vi vet i alle fall) nyheter på TV uten at vi er der. Aviser leser han litt i, men er mest opptatt av sport. Men det er klart at han snart må få vite mer om verdens elendighet...

I kveld hadde han så lyst til at han og jeg skulle leie en film og se sammen. Vi dro for å leie film, og ble enige om at han skulle få se en film med 11 års grense. Vi har vært veldig strenge med dette, og han har kun sett 3 filmer med 11 års grense før.

Valget falt på "Gutten med den stripete pyamasen", en film som fikk veldig mye bra kritikk da den gikk på kino og som jeg hørte mye bra ut, men som jeg aldri fikk sett. Vi hadde begge lyst til å se en litt mer "alvorlig" og seriøs film enn han vanligvis pleier.

Vel - vi satte og ned og så ca en time av filmen sammen. Jeg ble fort klar over at gutten min ikke var klar over noe av det som skjedde under andre verdenskrig. Han kjente ikke til hakekorset (flagget), visste ikke noe fanger og fangeleirer osv... Jeg fortalte litt og forklarte en del av det det ble snakket om på filmen.

Men jeg synes det er vanskelig å involvere min lille gutt i utrensking av raser, fangeleire, og ikke minst det som ble antydet og diskutert uten å si det helt direkte - gassing og brenning i leirene...

Det vi så av filmen som omhandlet denne gutten og den jødiske gutten han ble kjent med, var veldig fint og sterkt. Men jeg er ikke helt enig med meg selv om han skal få se resten av filmen i morgen. Jeg skal i alle fall se den ferdig nå når han har sovnet.

For gutten min er "krig" noen som slåss mot hverandre, evt noe med bomber og skyting (han har aldri sett filmer eller lest bøker om krig) - men her ble det veldig nært og virkelig når dette kom så innpå denne tyske guttens (og dermed oss) hverdag.

Hva mener dere om dette?

[Nikki]

Min sønn på 10 kjenner godt til hva krigen var og hva den innebar. Ikke alle detaljer, men han er generelt veldig nysgjerrig av seg og får svar på det han spør om. Hans morfar vokste opp under krigen, så det har blitt en del spørsmål til ham. Jeg har videre et klart inntrykk av at de har hatt en del om dette på skolen allerede.

Jeg syns det er viktig at barn får med seg denne delen av Norges og verdens historie, da kunnskap er viktig for å unngå at dette kan skje igjen. I dette ligger at man også må inn på en del av de vanskelige og grusomme tema.

Jeg har ikke sett filmen, så hvorvidt dere bør se ferdig den eller ikke kan jeg ikke uttale meg om.

[....AV]

Mine gutter er 9 og 11 og vi har snakket mye om krig generelt og andre verdenskrig spesielt.

Dette har særlig vært i forbindelse med at det har vært lekt en del "skytekrig" ute i gata. Vi liker ikke slik lek, og prøver å gi dem motvekt ved å fortelle dem hva krig egentlig er.

Temaet har også kommet opp ellers i forbindelse med ufred mellom venner, forskjell i hudfarge på barna på skolen og andre situasjoner.

Vi har jøder i omgangskretsen som mistet hele familien sin og har brukt dem som konkrete eksempler. Vi har ikke lagt skjul på grusomhetene når vi har snakket sammen.

Likevel vet jeg ikke om jeg ville latt dem se Gutten i den stripete pysjamasen. Jeg har lest boken og syntes det var forferdelig. Film er et veldig sterkt medium og jeg vet ikke om de er modne nok til å takle det.

Vi er også ganske restriktive med å la dem se nyheter på tv ettersom det der ofte er ganske sterke bilder.

[Gjest togli]

Jeg tenker at det er naturlig at dere prater om samfunnsmessige forhold nå som han er såpass stor. I dette innebærer det også å fortelle litt om europas historie og da kan man ikke unngå å komme inn på 2.verdenskrig...

12-åringen min er veldig interessert i samfunnshistorie, så niåringen har på en naturlig måte blitt involvert i dette. Hun vet hvem Hitler var, hvordan 2.verdenskrig starta, at mennesker ble utrydda pga rase og/eller meninger osv. Samtidig som vi snakker om slike ting, prater vi også om at vi tror verden lærte av dette og at vi nå lettere kan se faresignalene slik at dette ikke vil gjenta seg osv.

Selv ble jeg nok skjerma ganske mye overfor slike ting, så når jeg plutselig ble gammel nok til at foreldrene mine ikke lenger hadde full kontroll på hvilken info jeg fikk med meg osv., så kom livets alvor litt som et sjokk. Det ble mye å håndtere på en gang når jeg var i 13-14-års alderen. På mange måter skulle jeg ønske at infoen hadde kommet litt mer gradvis slik at jeg hadde fått tid til å "fordøye" det...

Jeg tror barn tåler å vite litt om livets realiteter, men selvsagt skal man sile ut hva som kan bli for tøft å vite. Følger man opp og forklarer underveis, så tror jeg ikke barna tar skade av det.

[Gjest prust]

Mine gutter er 9 og 11 og vi har snakket mye om krig generelt og andre verdenskrig spesielt.

Dette har særlig vært i forbindelse med at det har vært lekt en del "skytekrig" ute i gata. Vi liker ikke slik lek, og prøver å gi dem motvekt ved å fortelle dem hva krig egentlig er.

Temaet har også kommet opp ellers i forbindelse med ufred mellom venner, forskjell i hudfarge på barna på skolen og andre situasjoner.

Vi har jøder i omgangskretsen som mistet hele familien sin og har brukt dem som konkrete eksempler. Vi har ikke lagt skjul på grusomhetene når vi har snakket sammen.

Likevel vet jeg ikke om jeg ville latt dem se Gutten i den stripete pysjamasen. Jeg har lest boken og syntes det var forferdelig. Film er et veldig sterkt medium og jeg vet ikke om de er modne nok til å takle det.

Vi er også ganske restriktive med å la dem se nyheter på tv ettersom det der ofte er ganske sterke bilder.

Takk for svar.

Jeg selv leste mye i 9-14 års alderen, og lest mye om krig og slaveri (Onkel Tom hytte, Skjulestedet, Anne Franks dagbok osv). Gutten min leser også mye, men foreløpig har det vært mer uskyldig barnelitteratur.

Ser at vi har en jobb å gjøre med å snakke mer om vonde ting. Vi ser egentlig så lite av ondskap her vi bor - guttene leker sammen og spiller fotball og er gode venner uten mobbing osv.

Kanskje det var galt av meg å la ham se den filmen i kveld... Kanskje ikke - kanskje det er starten på en forsiktig dialog om dette.

Men har du også fortalt om at jøder og andre ble gasset i hjel og brent?

Besteforeldrene til ungene var jo også som under krigen, og litt har de fortalt - men ikke mye når ungene er der...

[Gjest prust]

Jeg tenker at det er naturlig at dere prater om samfunnsmessige forhold nå som han er såpass stor. I dette innebærer det også å fortelle litt om europas historie og da kan man ikke unngå å komme inn på 2.verdenskrig...

12-åringen min er veldig interessert i samfunnshistorie, så niåringen har på en naturlig måte blitt involvert i dette. Hun vet hvem Hitler var, hvordan 2.verdenskrig starta, at mennesker ble utrydda pga rase og/eller meninger osv. Samtidig som vi snakker om slike ting, prater vi også om at vi tror verden lærte av dette og at vi nå lettere kan se faresignalene slik at dette ikke vil gjenta seg osv.

Selv ble jeg nok skjerma ganske mye overfor slike ting, så når jeg plutselig ble gammel nok til at foreldrene mine ikke lenger hadde full kontroll på hvilken info jeg fikk med meg osv., så kom livets alvor litt som et sjokk. Det ble mye å håndtere på en gang når jeg var i 13-14-års alderen. På mange måter skulle jeg ønske at infoen hadde kommet litt mer gradvis slik at jeg hadde fått tid til å "fordøye" det...

Jeg tror barn tåler å vite litt om livets realiteter, men selvsagt skal man sile ut hva som kan bli for tøft å vite. Følger man opp og forklarer underveis, så tror jeg ikke barna tar skade av det.

Takk for klkt svar.

Jeg har tenkt mange ganger over det du skrev til meg en gang om eldtejenta di som for en stund siden leste de bøkene fra Afghanistan. Dette er laaaaangt fra der gutten min er - men det er forsåvidt på det planet jeg var som 9-12 åring.

Jeg leste forresten om igjen "Kinesergutten Tien Pao" i sommer - en bok som gjorde sterkt inntrykk på meg i 10-11 års alderen.

[Gjest prust]

Min sønn på 10 kjenner godt til hva krigen var og hva den innebar. Ikke alle detaljer, men han er generelt veldig nysgjerrig av seg og får svar på det han spør om. Hans morfar vokste opp under krigen, så det har blitt en del spørsmål til ham. Jeg har videre et klart inntrykk av at de har hatt en del om dette på skolen allerede.

Jeg syns det er viktig at barn får med seg denne delen av Norges og verdens historie, da kunnskap er viktig for å unngå at dette kan skje igjen. I dette ligger at man også må inn på en del av de vanskelige og grusomme tema.

Jeg har ikke sett filmen, så hvorvidt dere bør se ferdig den eller ikke kan jeg ikke uttale meg om.

Takk for svar. Jeg ser at flere he sier at gutten er stor nok til å involveres i samfunnshistorie og noe av verdens ondskap...

[Gjest prust]

Jeg tenker at det er naturlig at dere prater om samfunnsmessige forhold nå som han er såpass stor. I dette innebærer det også å fortelle litt om europas historie og da kan man ikke unngå å komme inn på 2.verdenskrig...

12-åringen min er veldig interessert i samfunnshistorie, så niåringen har på en naturlig måte blitt involvert i dette. Hun vet hvem Hitler var, hvordan 2.verdenskrig starta, at mennesker ble utrydda pga rase og/eller meninger osv. Samtidig som vi snakker om slike ting, prater vi også om at vi tror verden lærte av dette og at vi nå lettere kan se faresignalene slik at dette ikke vil gjenta seg osv.

Selv ble jeg nok skjerma ganske mye overfor slike ting, så når jeg plutselig ble gammel nok til at foreldrene mine ikke lenger hadde full kontroll på hvilken info jeg fikk med meg osv., så kom livets alvor litt som et sjokk. Det ble mye å håndtere på en gang når jeg var i 13-14-års alderen. På mange måter skulle jeg ønske at infoen hadde kommet litt mer gradvis slik at jeg hadde fått tid til å "fordøye" det...

Jeg tror barn tåler å vite litt om livets realiteter, men selvsagt skal man sile ut hva som kan bli for tøft å vite. Følger man opp og forklarer underveis, så tror jeg ikke barna tar skade av det.

En ting jeg ikke helt klarte å svare på, var da han spurte:

"Hvorfor ble så mennesker i Tyskland med på det Hitler sa?"

Jeg er ikke særlig god på historie, og husker rett og slett ikke så mye av forløpet for krigen. Det var økonomiske krakk på begynnelsen av 30 tallet, var det ikke, med stor fattigdom i Tyskland? Og så trengte de en å legge skylden på, og det ble jødene...?

Veldig forenklet...men er det hold i dette?

[Gjest togli]

Takk for klkt svar.

Jeg har tenkt mange ganger over det du skrev til meg en gang om eldtejenta di som for en stund siden leste de bøkene fra Afghanistan. Dette er laaaaangt fra der gutten min er - men det er forsåvidt på det planet jeg var som 9-12 åring.

Jeg leste forresten om igjen "Kinesergutten Tien Pao" i sommer - en bok som gjorde sterkt inntrykk på meg i 10-11 års alderen.

Takk:)

Den siste boka der har jeg ikke hørt om... Jeg vurderer å la niåringen min lese bøkene om Parvana nå, men hun er litt mer følsom enn storesøsteren, så jeg har nok bremsa litt akkurat der

[Gjest se på denne]

http://hannej.blogspot.com/2009/05/krigsfilmer-for-barn.html

[grot]

En ting jeg ikke helt klarte å svare på, var da han spurte:

"Hvorfor ble så mennesker i Tyskland med på det Hitler sa?"

Jeg er ikke særlig god på historie, og husker rett og slett ikke så mye av forløpet for krigen. Det var økonomiske krakk på begynnelsen av 30 tallet, var det ikke, med stor fattigdom i Tyskland? Og så trengte de en å legge skylden på, og det ble jødene...?

Veldig forenklet...men er det hold i dette?

Og i tillegg så var jo Hitler en veldig sterk og karismatisk person som ikke hadde problemer med å få folkemengden med seg. Dette tror jeg er noe som er lett gjenkjennelig for alle unger. De fleste har opplevd å være med på ting som ikke er lov, eller ting de egentlig tar avstand fra, men har latt seg rive med likevel fordi en sterk person står i spissen.

[....AV]

Takk for svar.

Jeg selv leste mye i 9-14 års alderen, og lest mye om krig og slaveri (Onkel Tom hytte, Skjulestedet, Anne Franks dagbok osv). Gutten min leser også mye, men foreløpig har det vært mer uskyldig barnelitteratur.

Ser at vi har en jobb å gjøre med å snakke mer om vonde ting. Vi ser egentlig så lite av ondskap her vi bor - guttene leker sammen og spiller fotball og er gode venner uten mobbing osv.

Kanskje det var galt av meg å la ham se den filmen i kveld... Kanskje ikke - kanskje det er starten på en forsiktig dialog om dette.

Men har du også fortalt om at jøder og andre ble gasset i hjel og brent?

Besteforeldrene til ungene var jo også som under krigen, og litt har de fortalt - men ikke mye når ungene er der...

''Kanskje det var galt av meg å la ham se den filmen i kveld... Kanskje ikke - kanskje det er starten på en forsiktig dialog om dette.''

Det var sikkert ikke galt av deg å la han se filmen. Du snakker jo med han om den og det er bra. Det er sikkert lurt om du ser resten av filmen selv før du avgjør om han skal se den.

''Men har du også fortalt om at jøder og andre ble gasset i hjel og brent?''

Ja, vi har nok fortalt det. Vi har snakket om dette flere ganger, barna spør og vi svarer.

Jeg tror det er riktig å snakke med barna om denne delen av historien, det er det vi kan bidra med for å unngå at historien gjentar seg.

[Gjest togli]

En ting jeg ikke helt klarte å svare på, var da han spurte:

"Hvorfor ble så mennesker i Tyskland med på det Hitler sa?"

Jeg er ikke særlig god på historie, og husker rett og slett ikke så mye av forløpet for krigen. Det var økonomiske krakk på begynnelsen av 30 tallet, var det ikke, med stor fattigdom i Tyskland? Og så trengte de en å legge skylden på, og det ble jødene...?

Veldig forenklet...men er det hold i dette?

Ja, det stemmer ganske bra. Noe du kan komme inn på der er jo begrepet "hjernevasking" og påvirkning. Viktig å kjenne til slike mekanismer når man nærmer seg tenåra... Man kan vel også komme inn på at mange ikke skjønte alvoret og ikke helt forsto hva Hitler drev på med, samt at dersom man protesterte så kunne man bli drept osv..

Viktig også å fortelle at Norge var imot krigen og egentlig ikke ønsket å delta, men at de måtte forsvare landet mot Tyskland som gikk til angrep. Fortelle om motstandsbevegelsen etc. Utrolig mye spennende å høre om

[Gjest prust]

http://hannej.blogspot.com/2009/05/krigsfilmer-for-barn.html

Takk!

Her var det jo noen tips ja - men jeg ser jo at dette ikke er enkelt.

Jeg vet at han har sett noe av "Det var en gang et menneske" hos bestekameraten, og jeg har tenkt at vi skal kjøpe den serien. Og her vil han jo lære ganske mye historie.

Jeg selv var veldig grepet av filmen "Da far var på Grini" - og jeg grein med barna i filmen gang på gang.....

[Gjest togli]

Takk!

Her var det jo noen tips ja - men jeg ser jo at dette ikke er enkelt.

Jeg vet at han har sett noe av "Det var en gang et menneske" hos bestekameraten, og jeg har tenkt at vi skal kjøpe den serien. Og her vil han jo lære ganske mye historie.

Jeg selv var veldig grepet av filmen "Da far var på Grini" - og jeg grein med barna i filmen gang på gang.....

Ungene mine har sett "Livet er herlig" (er det ikke det den heter?) som handler om en jødisk familie der far og sønn blir satt i konsentrasjonsleir. Filmen kan faktisk passe for barn, tro det eller ei... Meget bra film!

[Gjest prust]

Ja, det stemmer ganske bra. Noe du kan komme inn på der er jo begrepet "hjernevasking" og påvirkning. Viktig å kjenne til slike mekanismer når man nærmer seg tenåra... Man kan vel også komme inn på at mange ikke skjønte alvoret og ikke helt forsto hva Hitler drev på med, samt at dersom man protesterte så kunne man bli drept osv..

Viktig også å fortelle at Norge var imot krigen og egentlig ikke ønsket å delta, men at de måtte forsvare landet mot Tyskland som gikk til angrep. Fortelle om motstandsbevegelsen etc. Utrolig mye spennende å høre om

Ja - dette med hjernevaksing er et begrep jeg kan forklare.

Vi har en del komplisert historie i familien, i og med at svigermors far var tysk soldat - men dette er blitt tiet om stort sett inntil for ca ti år siden.

Så selv om mange tyskere var "slemme" vil jeg jo ikke at mine barn skal vokse opp med at "alle tyskere var/er slemme" - mange var tvunget ut i krigen, og mange visste nok ikke om alt føle som skjedde.

[Gjest prust]

Ungene mine har sett "Livet er herlig" (er det ikke det den heter?) som handler om en jødisk familie der far og sønn blir satt i konsentrasjonsleir. Filmen kan faktisk passe for barn, tro det eller ei... Meget bra film!

OK. Den skal jeg notere ned. Takk!

[Lisabeth]

Vår tiåring vet en del. Jeg har prøvd å svare konkret, uten å utbasunere tragiske/triste detaljer, men også uten å pynte på historien.

Hun har lest "Gutten med den stripete pyjamasen", den har gjort enormt inntrykk og det er stadig nye detaljer hun merker seg og spør etter. Jeg har lest boka selv, den anbefales også for voksne. Filmen ligger her i hylla, men vi har ikke hatt en kveld som har vært rolig nok til å se den ennå.

Ungene spør og vet en del om krigen. De har besteforeldre som er så gamle at de husker, og det gjør jo at temaet blir interessant. Vi har også hørt "Kathrine og Sofie"-lydbøkene et par ganger, barns opplevelser av krigen i Finnmark.

Jeg synes det er viktig å få vite, det er ikke alle spørsmål jeg har svar på, men det er jo en ærlig sak?

[Gjest togli]

Ja - dette med hjernevaksing er et begrep jeg kan forklare.

Vi har en del komplisert historie i familien, i og med at svigermors far var tysk soldat - men dette er blitt tiet om stort sett inntil for ca ti år siden.

Så selv om mange tyskere var "slemme" vil jeg jo ikke at mine barn skal vokse opp med at "alle tyskere var/er slemme" - mange var tvunget ut i krigen, og mange visste nok ikke om alt føle som skjedde.

Vi har en lignende historie her hjemme. Min manns bestefar var også tysk soldat... Barna våre vet godt at mange tyskere ikke hadde noe valg mht å delta i krigen og at mange nok ikke helt skjønte hva de var med på... Jeg tror slike diskusjoner bare er med på å utvide barnas horisont og lærer dem til ikke å tenke sort-hvitt (det meste i livet har ulike nyanser)

[Gjest prust]

Vår tiåring vet en del. Jeg har prøvd å svare konkret, uten å utbasunere tragiske/triste detaljer, men også uten å pynte på historien.

Hun har lest "Gutten med den stripete pyjamasen", den har gjort enormt inntrykk og det er stadig nye detaljer hun merker seg og spør etter. Jeg har lest boka selv, den anbefales også for voksne. Filmen ligger her i hylla, men vi har ikke hatt en kveld som har vært rolig nok til å se den ennå.

Ungene spør og vet en del om krigen. De har besteforeldre som er så gamle at de husker, og det gjør jo at temaet blir interessant. Vi har også hørt "Kathrine og Sofie"-lydbøkene et par ganger, barns opplevelser av krigen i Finnmark.

Jeg synes det er viktig å få vite, det er ikke alle spørsmål jeg har svar på, men det er jo en ærlig sak?

Nå har jeg sett resten av filmen. Den var veldig sterk, og gutten min får ikke se den før vi har snakket mer om dette.