Om sending og svar på SMS

[Gjest SMS-trøbbel]

SMS er jo en vanlig måte å være i kontakt med folk på nå om dagen, men folk bruker det jo forskjellig. Selv melder jeg mye, og en del av mine venninner svarer raskt, andre sent, og noen få svarer stort sett ikke. Det kan gjelde både alminnelige hyggelige hilsener (som strengt tatt ikke behøver å svares på) og spørsmål.

Men så til grunnen til at jeg spør.. og det gjelder SMS-kontakt med menn. Er singel, og har hatt kontakt med noen, men det har ikke blitt noe forhold. Merker at jeg har en del usikkerhet i forhold til dette med SMS.. hvor mye jeg skal melde.. hva om det går lang tid før han svarer, osv. Selv svarer jeg som regel på meldinger med en gang, både fra venninner og evt. menn jeg har datet, og tenker at dersom jeg betydde noe for dem, så ville de gjøre det samme, men det trenger jo ikke være tilfelle. Det samme med det å ta initiativ til å meldes.. vil gjerne det skal være gjensidig.. dvs at man tar kontakt omtrent like mye..

Fint om noen, både menn og kvinner, sier litt om sine erfaringer med dette.. gode som dårlige..

[PieLill]

Menn er vel som kvinner. Noen tekster mye, andre lar mobilen ligge i jakkelomma og ser knapt på den når de kommer hjem.

Om noen svarer sent/ikke svarer kan det bety at de ikke er så interessert. Det kan også bety at de ikke har sett tekstmeldingen eller at de ikke liker så godt å tekste.

Du får føle deg fram, unngå og være maset eller klengete og huske at ikke alle, hverken kvinner eller menn, bruker mobilen til å uttrykke sterke følelser.

mvh

[org]

Jeg er som deg; vanligvis rask til å svare.

Mannen min svarer svært sjeldent på meldinger i det hele tatt. Ikke at han mener noe galt med det, han misliker meldinger. Ring meg heller, sier han.

[Gjest Guroen]

Vi kviinner er jo som kjent fæle til å overanalysere ting og bruken av tekstmeldinger er gjerne en av de tingene de aller fleste av oss er ganske følsomme.

Dersom vi er flinke til å gi kjekke og hurtige sms-svar selv (særlig til dem vi liker og bryr oss om) så tar vi det lett for gitt at andre (inkl menn) har en slik sms-holdning som oss selv.

Noe av det som gjorde at jeg fallt for min nåværende kjæreste, var bla de laaange og søte sms`ene han sendte titt og ofte og til alle døgnets tider og som gjorde at jeg følte meg virkelig spesiell.

Elsker sms selv og foretrekker faktisk dette fremfor å prate i telefonen.

Ble derimot veldig skuffet og såret da han allerede etter 2 måneder inn i forholdet viste at han slett ikke var noen sms-mann. Han bruker evigheter på å svare og noen ganger svarer han ikke i det hele tatt dersom det ikke ligger et konkret spørsmål der.

Da tenker jeg ofte at han ikke bryr seg så mye om meg lengre...Selv om jeg innerst inne vet han elsker meg fortsatt og at han faktisk er flinkere til å svare meg på sms enn noen andre...

Samtidig er det jo mange som bruker sms eller manglende svar på sms for å fortelle et budskap, feks at de faktisk ikke ER spesielt interesserte. Det er med andre ord vanskelig å vite hva personen egentlig mener uten å kjenne personen.

Siden det ikke er noen veldig tydelige sms-regler der ute og folk er såpass forskjellige, så er nok det beste å tenke positivt og gå ut i fra at han eller hun du tekster rett og slett ikke er en "sms-person" dersom han/hun svarer tamt og tregt.