slutt eller start?

[willi76]

hi,

ville dele min historie for å kunne få tilbakemelding fra personer med lignede erfaring eller input fra nøytrale personer.

eg er blitt sammen med en fantastisk dame i 2008, mens eg fremdeles var gift. denne personen hjalp meg over bruddet med eks konen og vi forelsket i hverandre, noe som vel aldri er planlagt. etter veldig kort tid flyttet vi sammen, mens eg gikk gjennom helvete pga det gamle ekteskapet. siden 2 barn er innblandet i dette er situasjonenen ennå mer vanskelig.

forholdet mellom meg og henne var preget av mange utfordringer og samtaler, begge har slitt oss ut med å fikse ting hele tiden. eg hjalp henne med å takle spiseforstyrrelse og en ikke oparbeidet voldtekt , eg fikk hjelp med å takle bruddet og de dramatiske konsekvensen dette medførte.

begge to savnet den fine første tiden der man dater, holde hånd og danser på roser, vi hadde aldri dette, desverre.

kjærligheten mellom oss var veldig sterk og samtaler om barn og giftemål ver der, men hun pushet det tema barne mens eg ikke ville høre om det pga min 2. sønn som ble født ved skilsmissen. eg hadde ingen kontakt med ham i mange måneder og var heller bekymret for på hvilken måte eg skal takle han enn å tenke på nye barn med min daværende samboer. hun skjønte det vel ikke selv om eg prøvde å forklare det.

utfordringen mellom oss var kommunikasjonen. i stedet for å snakke ting ut så var vi tause , ble sure og lot tankene spinne opp en historie i hodene våre som alltid var verre ann vi trodde.

begge to er så pumpet for å takle utfordringer, vi ville bare ha en deilig tid på roser som alle har i begynnelsen.

i september gikk samboeren min alene på ferie og eg hadde en dårlig magefølelse mens hun var vekke. magefølelsen min ligger lltid riktig og eg følte at det skjer noe eg ikke liker, noe som eg ble sjalu.

i etterkant viste det seg at prtneren min har truffet en mann på ferie som hun svermet for eller forelsket seg i.eg fikk dårlig følelse og leste mailen hennes mellom han fra ferien og henne.eg konfronterte henne med mailen og spurte hva det skulle være for noe...

når alt var sagt så ble dagene laange og uutholdene.man må si at samboeren min går gjennom en vanskelig fas i livet med en jobb hun ikke liker (sagt opp da), helsen som ikke er på topp og på ferien oppdagte hun at forholdet ikke er dette som hun trodde.

vi har gjort en feil at vi har feiet problemene under teppet fordi vi var slitne etter alle utfordringene våre.

eg har gjort mange feil som eg har innsett og forklart i et brev til hun. etter eg fikk min offisielle skilsmissebevigelse så følte eg en lettelse som eg ikke hadde før. plutselig var alle fremtidsutsikter for meg like med ønskene fra min samboer.etter eg sagte hva eg følte så stolte hun ikke på meg, hun tror heller at eg sier ting hun vil høre enn å stole på at eg sier det fordi eg føler det.

nå har utviklingen vært sånn at hun skal flytte ut, for å gi oss en sjanse. hun er ikke sikker lenger om eg er den rette og det gjør selvfølgelig ond og hele situasjonen er forvirrende. for 6 uker hadde hun giftet seg med meg og nå vi på randen ved bruddet.

begge to føler nå at det er best at vi bor hver for oss for å lage de omgivelsene vi ikke hadde ved starten vår.ferieflørten er ryddet oppi etter mitt ønske, dersom hun ville prøve vider med oss.

hun føler at eg ikke stoler på hun og det gjør situasjone sikkert ikke lettere. men begge har gjort feil og forhåpningene ligger jo at ved å bo for seg kan føre til de rette svarene for oss.

eg elsker henne fremdeles veldig mye og situasjonen er veldig tøff og krevende siden eg fremdeles føler at hun er den rette kvinnen i mitt liv. saken at hun ikke er sikker lenger, at hun skal flytte ut, saken at vi nesten ikke kontakt for tiden belaster meg ..

akkurat nå vet eg ikke hvilken vei alt dette vil gå. eg vet at eg må slippe hun nå og håper at hun finner veien tilbake til meg.eg vet at hun er gad i meg og hun sa for ikke så lenge siden at eg er det beste som har hendt henne.

hun er sikkert forvirret med følelsenene og vi håper at ved å skaffe de rette omgivelsene med egen leilighet og ny jobb at ting kommer til å ordne seg.

eg håper at flytting kan være starten på et beder nytt forhold med tide enn slutten på det gamle.....noen som har gjort lignednde erfaringer?

takk for meg

[Gjest anonymaja]

Syns dette hørees veldig optimistisk ut. Skulle ønske jeg kunne gi deg håp, for jeg er i lignende situasjon sjøl, men jeg har vanskelig for å tro at dette vil bli idyll.