Frustrert-mangel på oppmerksomhet/kjærtegn

[Lillemus]

Det var jo det jeg spurte henne om, om hun får dette. Og hun svarte at hun gjør det, men hun synes ikke at små gaver, middagsspandering og at han fikser ting i huset hennes er nok. Det synes jeg er å være storforlangende.

Helt enig med deg Ulvinnen. )

[Lillemus]

Gitt at det er riktig tolkning, er jeg helt enig med deg. Jeg sitter imidlertid med en følelse av at dere snakker forbi hverandre; det er en del språklig tvetydighet ute og går i innleggene til trådstarter (f.eks. tror jeg at "ikke holder" i spørsmålet er ment å bety "ikke varer" i stedet for "ikke er nok"), og jeg tolker altså svaret til deg som at *hun* gjør en rekke av disse tingene, men at hun ikke får dem tilbake. Du stilte et ja/nei-spørsmål, men har ikke fått noe direkte svar på dette.

Eksempelvis:

''Jeg klarer å bære handleposene mine selv, men det er jo hyggelig at man spør. At en mann henger opp ting/fikser ting synes jeg ikke er for mye forlangt..''

= han hjelper ikke til

''Når det gjelder å spandere øl og middag, så gjør vel jeg det også, selv om det ikke er like ofte.''

= Hun spanderer innimellom på ham, men riktignok ikke like ofte som hun anser det for normalt av ham å gjøre (men som jeg altså tolker som om han ikke gjør)

''Gaver blir også kjøpt.''

= Hun kjøper gaver.

Men nå skal jeg la være å blande meg mer - dersom din tolkning er riktig, synes jeg reaksjonen din er helt på sin plass. Synes bare det er synd om trådstarter skal få pepper dersom hun bare er litt språklig uklar ;-)

Jeg tolker det helt motsatt av deg. Nemlig at han gjør disse tingene, men at hun tar det som en selvfølge og forventer enda mer.

Men det er godt mulig jeg tar feil altså. )

[Gjest Ulvinnen]

Helt enig med deg Ulvinnen. )

:-)

Godt å høre at andre tenker i samme baner som meg.

[Orio]

''Jeg mener at å bære handleposer, hjelpe til med å montere/henge opp ting, gi noen små gaver i ny og ne, spandere middag på byen ikke holder...''

Kjæresten din gjør alt dette, men det er ikke bra nok? Eller har jeg misforstått? Jeg ville satt stor pris på det, det er ikke alle som tenker på sånne "småting". Men siden dere er kjærester hadde det ikke vært av veien med et kjærtegn i ny og ne, da.

[PieLill]

Det er mange som er koselige uten å gi for mye av seg selv.... Tolk det som du vil, men les svaret til "ulvinnen". Det er vel noe som heter at man skal gi like mye som man får....

Det er mulig du setter så firkantede og selvsentrerte rammer for hva som er godt nok for deg at du på sikt vil skremme ham bort.

mvh

[Franzeska]

Huff ja, dette har jeg også desverre erfart. Tror mange menn er sånn mer eller mindre. Min kjæreste sluttet nesten å gi meg oppmerksomhet etter 4 måneder!

[Gjest ta det opp og si det som det er! :)]

Min erfaring er at menn ikke tar hint. De er heller ikke tankelesere. Derfor må de ha beskjed om hva som mangler i klartekst. Vi er alle forskjellige, med forskjellige behov og lengsler. Det er ikke sikkert han tenker over det engang! Og er han blitt "godt vant" med kos, kjærtegn og oppmerksomhet fra deg, så tenker han nok ikke annet enn at du liker å gi han det, uten noe videre tanker om at han bør/kan gi tilbake mer enn det han gir. For så lenge du ikke sier noe, så lever han lykkelig i troen på at alt er ok!

SÅ. I den kommunikasjonen er det viktig med Jeg-budskap. Altså viktig å formidle hva DU trenger, ikke ha fokus på hva HAN ikke gir! Det er mange måter å gjøre dette på - "jeg elsker når du ....." "jeg blir så glad når du....." "det er/var så deilig når du...." osv. Så kan det hende han får lyst av seg selv til å gjøre nettopp disse tingene, for å glede deg.

En annen måte er selvsagt å direkte konfrontere han med hva du savner.

Jeg har en overbevisning om at jeg ikke kan forandre mennesker i livet mitt, men jeg kan bestemme meg for hva jeg trenger i MITT liv, og hvis han ikke kan "oppfylle" det, så må jeg ta et valg. Men da er det mest skvært å gi han en reell sjanse til å endre seg, om han vil det.

Jeg gjorde dette med kjæresten min, som helt sluttet å ta på meg ganske raskt etter forholdet startet. Det gnagde meg veldig, da jeg er veldig fysisk selv og har _mye_ behov for sex, kos og nærhet. Så jeg sa "jeg trenger at du tar mer på meg..., med eksempler, f.eks. stryker meg litt på ryggen osv". Sa at jeg ble lei meg når han tok så lite på meg, knapt gav meg en klem på eget initiativ. Han ble veldig lei seg, og lovet å skjerpe seg, og nå er det mye bedre!! Han hadde bare ikke tenkt over at det ble så lite "på meg" (for jeg er veldig raus med kjærtegn selv).

Selvsagt hadde det beste vært om han hadde kommet på dette av seg selv, men jeg syns egentlig ikke det er så viktig i den store sammenheng - og jeg tror iallefall ikke det er så viktig for en mann, han trenger bare litt konkret veiledning noen ganger, og så kan begge parter være fornøyd..