Hva er best å gjøre da?

[Gjest mistenksomheten.]

Når jeg er ute blant folk føler jeg de skuler på meg, ikke liker meg, at det er noe feil ved meg.

Når jeg kommer hjem forfølger disse tankene meg, de fientlige blikkene. De vet alt om meg, hvordan jeg er, de følger med meg. De vet hva jeg skriver her også, er jeg normal?

Hvis jeg holder meg hjemme så går dette litt over, men går det for lang tid før noen tar kontakt blir jeg mistenksom. Da har alle forlatt meg for nå vet de virkelig hvordan jeg er.

Jeg har panikkangst, vondt, jeg bruker medisiner. Jeg kan jo ikke sitte på et rom for meg selv resten av livet, så hva gjør jeg? Hva kan jeg gjøre?

[Gjest Maniana]

Du kan jobbe med deg selv,tankene dine,følelsene dine og handlingene dine.

Positivitet er løsningen...

Lykke til!

[Gjest Har vært der selv]

Jeg synes at det høres ut som om du er deprimert.Det at andre virker å være negativt opptatt av deg og vite alt om deg skyldes antageligvis at du projiserer dine egne depressive selvtanker over på de andre slik at det virker som om det er de som har dem om deg,også kunnskapen om deg.Projeksjon ved depresjon er visst ikke så vanlig etter hva jeg har forstått men det forekommer.Dette er i alle fall min gjetning.Hvis det er sånn det forholder seg,må du prøve å få gjort noe med depresjonen.

[Gjest solkinn]

Jeg ville gått til legen min og fortalt han det du skriver her. Jeg tror du burde prøve en liten dose med antipsykotika. Det kan ha god effekt når en blir engstelig og mistenksom inntil det litt paranoide.

[Gjest mistenksomheten]

Du kan jobbe med deg selv,tankene dine,følelsene dine og handlingene dine.

Positivitet er løsningen...

Lykke til!

Tenker positivt, handler positivt, men jeg kan likevel ikke hindre at alle er ute etter meg.

[Gjest mistenksomheten]

Jeg ville gått til legen min og fortalt han det du skriver her. Jeg tror du burde prøve en liten dose med antipsykotika. Det kan ha god effekt når en blir engstelig og mistenksom inntil det litt paranoide.

Jeg bruker AP, den hjalp godt en stund, men den har sluttet å virke av en eller annen grunn.

[hidi, the scorpion]

Tenker positivt, handler positivt, men jeg kan likevel ikke hindre at alle er ute etter meg.

Uff, det må være forferdelig å ha det slik!

[Gjest mistenksomheten]

Jeg synes at det høres ut som om du er deprimert.Det at andre virker å være negativt opptatt av deg og vite alt om deg skyldes antageligvis at du projiserer dine egne depressive selvtanker over på de andre slik at det virker som om det er de som har dem om deg,også kunnskapen om deg.Projeksjon ved depresjon er visst ikke så vanlig etter hva jeg har forstått men det forekommer.Dette er i alle fall min gjetning.Hvis det er sånn det forholder seg,må du prøve å få gjort noe med depresjonen.

Jeg tror heller det er de fientlige tankene til alle andre jeg tar inn fordi jeg har alle "antenner" ute. Jeg kan rett og slett ta inn hva andre tenker og føler. Når andre da bare tenker vondt om meg så får jeg det vondt. Så enkelt er det.

[Gjest mistenksomheten]

Uff, det må være forferdelig å ha det slik!

Det er ikke bra nei, hele meg er i beredsskap hele tiden. Jeg er klar til kamp, kan du si.

[hidi, the scorpion]

Det er ikke bra nei, hele meg er i beredsskap hele tiden. Jeg er klar til kamp, kan du si.

Det skjønner jeg godt. Kan ikke forstille meg hvordan det er...

Men det høres ut som et hardt liv.

[Gjest been there done that]

Jeg tror heller det er de fientlige tankene til alle andre jeg tar inn fordi jeg har alle "antenner" ute. Jeg kan rett og slett ta inn hva andre tenker og føler. Når andre da bare tenker vondt om meg så får jeg det vondt. Så enkelt er det.

Hvorfor tror du alle andre er så opptatt av deg, da?

Folk flest har nok med seg selv! :-)

Med mindre du oppfører deg veldig rart så tror jeg dette er forstillinger som er inni hodet ditt. Når en har psykotiske symptomer så kan en fort føle det som du gjør.

Jeg har selv vært psykotisk og jeg stod inne i et rom i et hus og så en mann som jogget ute. Fikk det straks for meg at denne personen spionerte på meg og skulle rapportere meg til skolen fordi jeg ikke var tilstede i undervisningen. Det at denne personen jogget fram og tilbake på samme flekken gjorde meg ekstra nervøs. Det som var tilfellet var at jeg var alvorlig psykisk syk og mistolket det meste. Trodde jeg var en viktig person i forhold til videre utvikling av verden blant annet. Alt dette virket heeelt virkelig for meg der og da, men selvsagt var det bare sykdom og er en så syk så må en ta i mot hjelp. Så enkelt er det. En må ikke lulle seg inn disse forestillingene og la seg seile med psykosen. Det er direkte farlig for hvem vet hva de neste forestillingene kan gå ut på? Kanskje har man fått et viktig oppdrag fra Gud om å slå ned noen? Kanskje har man evnen til å avsløre pedofile og har fått i oppdrag av "noen" å skamfere disse.

Nei, så lenge du er så klar som du er så får du krype til korset og be om hjelp. Ikke gå rundt i denne fantasiverdenen, det kan fort gå veldig galt.

Du bør ta opp problemstillingen med legen din og diskutere litt rundt medisiner.

[Gjest Maniana]

Tenker positivt, handler positivt, men jeg kan likevel ikke hindre at alle er ute etter meg.

Men er følelsene dine med?

Det betyr mye. Du må tro på det selv,det er ofte det du tror på som blir din virkelighet. Og du tror tydeligvis at folk er ute etter deg,det må du endre.

[Gjest mistenksomheten]

Hvorfor tror du alle andre er så opptatt av deg, da?

Folk flest har nok med seg selv! :-)

Med mindre du oppfører deg veldig rart så tror jeg dette er forstillinger som er inni hodet ditt. Når en har psykotiske symptomer så kan en fort føle det som du gjør.

Jeg har selv vært psykotisk og jeg stod inne i et rom i et hus og så en mann som jogget ute. Fikk det straks for meg at denne personen spionerte på meg og skulle rapportere meg til skolen fordi jeg ikke var tilstede i undervisningen. Det at denne personen jogget fram og tilbake på samme flekken gjorde meg ekstra nervøs. Det som var tilfellet var at jeg var alvorlig psykisk syk og mistolket det meste. Trodde jeg var en viktig person i forhold til videre utvikling av verden blant annet. Alt dette virket heeelt virkelig for meg der og da, men selvsagt var det bare sykdom og er en så syk så må en ta i mot hjelp. Så enkelt er det. En må ikke lulle seg inn disse forestillingene og la seg seile med psykosen. Det er direkte farlig for hvem vet hva de neste forestillingene kan gå ut på? Kanskje har man fått et viktig oppdrag fra Gud om å slå ned noen? Kanskje har man evnen til å avsløre pedofile og har fått i oppdrag av "noen" å skamfere disse.

Nei, så lenge du er så klar som du er så får du krype til korset og be om hjelp. Ikke gå rundt i denne fantasiverdenen, det kan fort gå veldig galt.

Du bør ta opp problemstillingen med legen din og diskutere litt rundt medisiner.

Takk, har hjelp og har blitt tilbudt mere. Det er bare meg som ikke ønsker å være syk, jeg vil greie meg selv liksom. Dessuten har jeg mistet troen på at jeg noengang vil få det bra. Tror jeg har forsøkt alt, medisiner, innlagt osv.

Livet går ut på å holde ut fra en dag til den neste, jeg vet ikke om jeg orker så mye mere egentlig.

[Gjest mistenksomheten]

Men er følelsene dine med?

Det betyr mye. Du må tro på det selv,det er ofte det du tror på som blir din virkelighet. Og du tror tydeligvis at folk er ute etter deg,det må du endre.

Når jeg går med en panikkfølelse hele tiden som overskygger alt, hvordan kan jeg føle noe annet? Jeg tenker at jeg er sikkert ikke helt klar i hodet, men jeg kan si tusen ganger til meg selv at dette er tull. Angsten og beredsskapen er der likevel.

[Gjest Maniana]

Når jeg går med en panikkfølelse hele tiden som overskygger alt, hvordan kan jeg føle noe annet? Jeg tenker at jeg er sikkert ikke helt klar i hodet, men jeg kan si tusen ganger til meg selv at dette er tull. Angsten og beredsskapen er der likevel.

Det går an,tro meg!

Men det må du vel finne ut av selv ;-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sannsynligvis vil du ha god nytte av en liten/moderat dose antipsykotika.

[Gjest mistenksomheten]

Sannsynligvis vil du ha god nytte av en liten/moderat dose antipsykotika.

Bruker AP, men den virker ikke.

Jeg har gitt opp, jeg er syk. Er det lov til å legge seg rett ut og si at man er psykisk syk? Eller er ikke dette akseptert på lik linje med andre sykdommer? Bedre om det hadde vært denne svineinfluesaen,da hadde jeg kunnet prate om det ihvertfall.

[hidi, the scorpion]

Bruker AP, men den virker ikke.

Jeg har gitt opp, jeg er syk. Er det lov til å legge seg rett ut og si at man er psykisk syk? Eller er ikke dette akseptert på lik linje med andre sykdommer? Bedre om det hadde vært denne svineinfluesaen,da hadde jeg kunnet prate om det ihvertfall.

Du kan glatt legge deg ned å si at du er syk;)

[Gjest solkinn]

Jeg bruker AP, den hjalp godt en stund, men den har sluttet å virke av en eller annen grunn.

Da bør du kanskje gå opp i dose, om du ikke går på en veldig høy en allerede. Eller legen din kan vurdere om du bør bytte til et annet AP.

Jeg tror jeg uansett ville tenkt at det virker, men at du har en så dårlig periode at det ikke virker tilstrekkelig for deg. Hadde du ikke gått på noe, hadde det nok vært enda verre.

Hold fast i håpet at doseendring eller medisinbytte kan hjelpe deg.

[Gjest solkinn]

Bruker AP, men den virker ikke.

Jeg har gitt opp, jeg er syk. Er det lov til å legge seg rett ut og si at man er psykisk syk? Eller er ikke dette akseptert på lik linje med andre sykdommer? Bedre om det hadde vært denne svineinfluesaen,da hadde jeg kunnet prate om det ihvertfall.

Du kan godt få si at du er psykisk syk, men likefullt må en til enhver tid ta de grep som gjør at psykisk eller fysisk helsetilstand er best mulig.