Har du tenkt på selvmord som en hevngjerning?

[Gjest Vankelmodig]

Det er ikke gode tanker å ha. De stjeler all din livsglede.

[Gjest Meg36]

NEI.

[Gjest nyhetene]

Du oppnår ikke hevn ved å ta livet av deg selv, det blir verst for deg selv.

[Gjest realiteten]

Du oppnår ikke hevn ved å ta livet av deg selv, det blir verst for deg selv.

Det der er bare tull. Selvfølgelig kan du oppnå hevn med det.

[Gjest Ulvinnen]

Er ikke det typisk barnetanker? Barn som blir sendt på rommet som straff, tenker at: "Hvis jeg dør, så kan mamma og pappa angre da!" Men voksne bør reflektere noe videre.

[Gjest deprimert58]

NEI.

Selvmord er den ultimate egoisme.Ja de etterlaytte vil stille seg spørsmål om hva de har gjort galt,men det er jo du som forlater livet for tidlig og tar den tyngste straffen.

Du løper fra ditt ansvar som menneske og vil slippe smerte,ensomhet osv.

Jeg har forsøkt ca 3-4 ganger,men mine foreldre levde og tok afære.

Nå er de døde og ingen vil finne meg før det er for sent.Da vil mine 2 sønner være plaget resten av livet med bebreidelse.Også min eks kone vil sikkert ha tunge tanker.Selv hun som har gjort meg så mye vondt i livet er jo også ett menneske med tanker og følelser.

Du er i bunn og grunn enten et barn (under 18) eller en stor egoist.

Hvorfor skal bare DU slippe unna alt det vonde i livet?

Hadde jeg vært så svak som deg hadde jeg bare gjort det for lenge siden.Men du lever da enda? Stiller oss spørsmål,så du må da ha ett håp der i det fjerne.

Jeg gjør det IKKE fordi jeg har 2 katter jeg er glade i og ikke vil at de skal sulte ihjel.Jeg har også 2 sønner i 20 årene som jeg er veldig glad i.

Du har selv ansvar for ditt liv.Og vær så snill ikke vær så egoistisk at du bare gjør det!

Om det er ett eneste menneske i hele verden som er glad i deg,vill du ødellegge dette menneske for livet!

Han/Hun vil tenke;Hvorfor gjorde han/hun det? Hvorfor sa han/hun ikke noe? Fortalte hva som var i veien?

Du MÅ ikke gå til psykolog eller psykiater om du har en god venn.

Har du ingen kan du kontakte meg:

norknight@gmailcom

Klem Hans.

[Gjest ikke vanlig nick]

Selvmord som en hevngjerning blir helt feil for meg. Men kan man si at det ALLTID er best å holde ut. Er det aldri riktig å ta livet sitt? Kan man si det så bastant?

Ja, det er egosistisk, men om man prøver og prøver gjennom mange år - har man aldri rett til å fatte den beslutningen? Skal man leve kun av hensyn til andre? Kan beslutningen om å ta sitt eget liv aldri være rasjonell? Kan det aldri være av hensyn til andre?

Jeg forstår at de etterlatte blir sittende igjen med en dyp sorg og ofte skyldfølelse - men dersom man skriver et brev og forklarer grundig. Det vil selvfølgelig være forferfelig der og da uansett hva det måtte stå i et slikt brev, men vil aldri de etterlatte kunne forstå at det var dette personen virkelig ville, og at det var det beste for denne personen utifra situasjonen (da må selvfølgelig psykoser og akutte depresjoner osv utelukkes helt i et slikt perspektiv).

Kan man aldri godta et slikt valg? Veldig mye av det vi mennesker gjør er egositisk. Hvorfor skal vi måtte leve kun for andres skyld? Og at det er så egoistisk og hensynsløst å velge en slik utvei? Det er ingen enkel utvei, og man skal faktisk ha ganske flaks, i tillegg til kunnskap, for å lykkes.

(Selv om det dessverre skjer at de som gjør et forsøk for å rope

om hjelp dør uten egentlig å ville det, mens de som virkelig forsøker reddes gang på gang av flaks/ufllak - ettersom).

Å dø er ikke nødvendigvis er feig og enkel løsning i mine øyne. Jeg kjenner flere som har tatt sitt eget liv - jeg savner selvfølgelig alle, men noen følte jeg tok et rasjonelt og begrunnet valg. Og da måtte jeg respektere det. At det var dette de ønsket. H#n som jeg er overbevist om at ikke ønsket det - det er forferdelig å sitte igjen med alle tankene om hva jeg kunne/skulle/burde gjort annerledes. At jeg burde sett og forstått. Å besøke graven gir meg likevel en ro, samtidig som det smerter for jeg er ganske sikker på at denne personen ikke egentlig ønsket å dø. Men det endte slik.

Å velge å dø er egoistisk kan man si ja, men man kan også si at det er egoistisk av de rundt å forvente at man skal være i live for deres skyld.

Å ta livet sitt med det formål å hevne seg på noen synes jeg derimot er helt forkastelig.

[Gjest mullify]

When the day is long and the night, the night is yours alone,

When you're sure you've had enough of this life, well hang on.

Don't let yourself go, everybody cries and everybody hurts sometimes.

Sometimes everything is wrong. Now it's time to sing along.

When your day is night alone, (hold on, hold on)

If you feel like letting go, (hold on)

When you think you've had too much of this life, well hang on.

Everybody hurts. Take comfort in your friends.

Everybody hurts. Don't throw your hand. Oh, no. Don't throw your hand.

If you feel like you're alone, no, no, no, you are not alone

If you're on your own in this life, the days and nights are long,

When you think you've had too much of this life to hang on.

Well, everybody hurts sometimes,

Everybody cries. And everybody hurts sometimes.

And everybody hurts sometimes. So, hold on, hold on.

Hold on, hold on. Hold on, hold on. Hold on, hold on. (repeat & fade)

(Everybody hurts. You are not alone.)

[Gjest monja]

Selvmord er den ultimate egoisme.Ja de etterlaytte vil stille seg spørsmål om hva de har gjort galt,men det er jo du som forlater livet for tidlig og tar den tyngste straffen.

Du løper fra ditt ansvar som menneske og vil slippe smerte,ensomhet osv.

Jeg har forsøkt ca 3-4 ganger,men mine foreldre levde og tok afære.

Nå er de døde og ingen vil finne meg før det er for sent.Da vil mine 2 sønner være plaget resten av livet med bebreidelse.Også min eks kone vil sikkert ha tunge tanker.Selv hun som har gjort meg så mye vondt i livet er jo også ett menneske med tanker og følelser.

Du er i bunn og grunn enten et barn (under 18) eller en stor egoist.

Hvorfor skal bare DU slippe unna alt det vonde i livet?

Hadde jeg vært så svak som deg hadde jeg bare gjort det for lenge siden.Men du lever da enda? Stiller oss spørsmål,så du må da ha ett håp der i det fjerne.

Jeg gjør det IKKE fordi jeg har 2 katter jeg er glade i og ikke vil at de skal sulte ihjel.Jeg har også 2 sønner i 20 årene som jeg er veldig glad i.

Du har selv ansvar for ditt liv.Og vær så snill ikke vær så egoistisk at du bare gjør det!

Om det er ett eneste menneske i hele verden som er glad i deg,vill du ødellegge dette menneske for livet!

Han/Hun vil tenke;Hvorfor gjorde han/hun det? Hvorfor sa han/hun ikke noe? Fortalte hva som var i veien?

Du MÅ ikke gå til psykolog eller psykiater om du har en god venn.

Har du ingen kan du kontakte meg:

norknight@gmailcom

Klem Hans.

Jeg har selv overlevd ett selvmordsforsøk. Har vært i ett forferdelig forhold i 7år. Han slo aldri men brøt meg ned psykisk. Han kunne være verdens herligste for så å fortelle meg at jeg ikke dugde til noe, dum, eller ikke ofra meg nok for han. Jeg jobbet hardt for å bli godkjent. Jeg måtte holde meg i form (han truet med brudd hvis jeg la på meg) jeg måtte samtidig være smart, lage gourmet middager til våre venner og familie. Etter sånne festmiddager hvor tilbakemeldinger er gode, kan han finne på å sole seg i glansen over det å ha en perfekt kjæreste. Så fort gjestene har gått hagler kritikkene. Alt fra at porsjonene var små, noen fikk større porsjon enn han, jeg svetta fordi jeg stressa for mye under middagen. Jeg jobbet hardt for å bli godkjent, for å slippe kritikken. Da kan han være så iskald som det går an å være. Jeg blir skjelven i kroppen bare tanken. Det siste året har vi snakket om å få barn, siden han har en "betydningsfull" jobb så måtte jeg nedprioritere min jobb og karierre. Takket nei til en sjef stilling etter oppfordring fra han. Jeg var ikke klar for å få barn men ga etter for presset. Vi planla og snakket om fremtidig oppussing på huset. Jeg trodde jeg var lykkelig og funnet "drømmemannen" Plutselig hadde han fått en kompis til å slå opp for han, helt uten forvarsel. Jeg var sjokkert. I en uke, lå jeg apatisk på sofaen og stirra i veggen, svarte når jeg ble snakket til, (dette har han selv fortalt meg for jeg husker ingenting den siste uka før selvmordsforsøket) Jeg hadde visstnok fortalt han at jeg kommer til å forlate denne verden og at jeg hadde tatt farvel med han den uka.

Den dagen selvmordsforsøket fant sted, ga jeg han en klem før han dro på jobb, stod opp tidlig og betalte regninger, overført begravelsespenger til hans konto slik at han ikke behøvde å bruke av sine egne penger til min begravelse. Tok farvel med familie og nære venner. Trenger ikke å gå i detaljer i hvordan jeg forsøkte men ble funnet i en blodpøl med kniv i magen og bevisstløs. Iflg legen hadde jeg visst ikke lenge igjen.

Jeg hadde aldri vært noen tilhenger av folk som snakker om å ta selvmord når livet blir for tungt. Jeg hatet å høre det. Viste ingen forståelse. Ikke før nå. Jeg klarer ikke å forstå eller godta at jeg faktisk har forsøkt å ta livet mitt. Da jeg endelig fikk pc`n min så jeg hva jeg hadde brukt den til den siste uka. Jeg hadde søkt etter den raskeste måten å dø på på nett. Jeg hadde tom skrevet innlegg om hjelp der noen kunne bistå meg i å ta livet mitt. Jeg tror ikke jeg gjorde dette som hevn men som en løsning på mine problemer.

Jeg er ikke ute etter noen sympati men dele min erfaring der ute. Jeg har nå fått min eks på avstand og først nå skjønte jeg hvor dårlig innflytelse han hadde på meg gjennom de 7 åra. Jeg som var så redd for å være alene er plutselig takknemlig for å være alene. Kjenne friheten. Ikke lenger sitte og grue seg til han kom hjem og finne feil ved meg.

I etterkant har jeg funnet ut at han har vært utro. Han kunne være en snill fyr som vennene hans ringte til for å få trøst. Han har en autoritær personlighet som gjør at folk har respekt for han. Så fort venner og kollegaer ikke er i nærheten rakker han ned på de og sammenligner deres personlighet med en lort. Analyserer folk som "enkle".

[Orio]

Jeg har hatt mye tanker om selvmord, til tider bruker jeg veldig mye krefter på å holde meg i live/ikke ta livet av meg. Jeg kan ikke si at tanken på at et selvmord ville vært en fin "hevn" aldri har slått meg, men i 99% av tilfellene er ikke tanken på "hevn" noe som spiller inn, det er heller tanken på de som blir igjen som hindrer meg.

Jeg tror kanskje "hevntanker" om selvmord er vanligere hos unge, sånn var det i alle fall for meg. Og det ble støttet opp av en mor som, når temaet kom på bane, sa "vil du meg så vondt?" eller "hater du meg så mye?".

[Orio]

Selvmord er den ultimate egoisme.Ja de etterlaytte vil stille seg spørsmål om hva de har gjort galt,men det er jo du som forlater livet for tidlig og tar den tyngste straffen.

Du løper fra ditt ansvar som menneske og vil slippe smerte,ensomhet osv.

Jeg har forsøkt ca 3-4 ganger,men mine foreldre levde og tok afære.

Nå er de døde og ingen vil finne meg før det er for sent.Da vil mine 2 sønner være plaget resten av livet med bebreidelse.Også min eks kone vil sikkert ha tunge tanker.Selv hun som har gjort meg så mye vondt i livet er jo også ett menneske med tanker og følelser.

Du er i bunn og grunn enten et barn (under 18) eller en stor egoist.

Hvorfor skal bare DU slippe unna alt det vonde i livet?

Hadde jeg vært så svak som deg hadde jeg bare gjort det for lenge siden.Men du lever da enda? Stiller oss spørsmål,så du må da ha ett håp der i det fjerne.

Jeg gjør det IKKE fordi jeg har 2 katter jeg er glade i og ikke vil at de skal sulte ihjel.Jeg har også 2 sønner i 20 årene som jeg er veldig glad i.

Du har selv ansvar for ditt liv.Og vær så snill ikke vær så egoistisk at du bare gjør det!

Om det er ett eneste menneske i hele verden som er glad i deg,vill du ødellegge dette menneske for livet!

Han/Hun vil tenke;Hvorfor gjorde han/hun det? Hvorfor sa han/hun ikke noe? Fortalte hva som var i veien?

Du MÅ ikke gå til psykolog eller psykiater om du har en god venn.

Har du ingen kan du kontakte meg:

norknight@gmailcom

Klem Hans.

Prøvde du å ta livet av deg selv om du regnet med at dine foreldre ville finne deg før det var for sent? Og nå lar du være fordi ingen vil finne deg i tide?

Hvorfor prøvde du da å ta livet av deg? Hensikten kan ikke ha vært å lykkes?

[Orio]

Jeg har selv overlevd ett selvmordsforsøk. Har vært i ett forferdelig forhold i 7år. Han slo aldri men brøt meg ned psykisk. Han kunne være verdens herligste for så å fortelle meg at jeg ikke dugde til noe, dum, eller ikke ofra meg nok for han. Jeg jobbet hardt for å bli godkjent. Jeg måtte holde meg i form (han truet med brudd hvis jeg la på meg) jeg måtte samtidig være smart, lage gourmet middager til våre venner og familie. Etter sånne festmiddager hvor tilbakemeldinger er gode, kan han finne på å sole seg i glansen over det å ha en perfekt kjæreste. Så fort gjestene har gått hagler kritikkene. Alt fra at porsjonene var små, noen fikk større porsjon enn han, jeg svetta fordi jeg stressa for mye under middagen. Jeg jobbet hardt for å bli godkjent, for å slippe kritikken. Da kan han være så iskald som det går an å være. Jeg blir skjelven i kroppen bare tanken. Det siste året har vi snakket om å få barn, siden han har en "betydningsfull" jobb så måtte jeg nedprioritere min jobb og karierre. Takket nei til en sjef stilling etter oppfordring fra han. Jeg var ikke klar for å få barn men ga etter for presset. Vi planla og snakket om fremtidig oppussing på huset. Jeg trodde jeg var lykkelig og funnet "drømmemannen" Plutselig hadde han fått en kompis til å slå opp for han, helt uten forvarsel. Jeg var sjokkert. I en uke, lå jeg apatisk på sofaen og stirra i veggen, svarte når jeg ble snakket til, (dette har han selv fortalt meg for jeg husker ingenting den siste uka før selvmordsforsøket) Jeg hadde visstnok fortalt han at jeg kommer til å forlate denne verden og at jeg hadde tatt farvel med han den uka.

Den dagen selvmordsforsøket fant sted, ga jeg han en klem før han dro på jobb, stod opp tidlig og betalte regninger, overført begravelsespenger til hans konto slik at han ikke behøvde å bruke av sine egne penger til min begravelse. Tok farvel med familie og nære venner. Trenger ikke å gå i detaljer i hvordan jeg forsøkte men ble funnet i en blodpøl med kniv i magen og bevisstløs. Iflg legen hadde jeg visst ikke lenge igjen.

Jeg hadde aldri vært noen tilhenger av folk som snakker om å ta selvmord når livet blir for tungt. Jeg hatet å høre det. Viste ingen forståelse. Ikke før nå. Jeg klarer ikke å forstå eller godta at jeg faktisk har forsøkt å ta livet mitt. Da jeg endelig fikk pc`n min så jeg hva jeg hadde brukt den til den siste uka. Jeg hadde søkt etter den raskeste måten å dø på på nett. Jeg hadde tom skrevet innlegg om hjelp der noen kunne bistå meg i å ta livet mitt. Jeg tror ikke jeg gjorde dette som hevn men som en løsning på mine problemer.

Jeg er ikke ute etter noen sympati men dele min erfaring der ute. Jeg har nå fått min eks på avstand og først nå skjønte jeg hvor dårlig innflytelse han hadde på meg gjennom de 7 åra. Jeg som var så redd for å være alene er plutselig takknemlig for å være alene. Kjenne friheten. Ikke lenger sitte og grue seg til han kom hjem og finne feil ved meg.

I etterkant har jeg funnet ut at han har vært utro. Han kunne være en snill fyr som vennene hans ringte til for å få trøst. Han har en autoritær personlighet som gjør at folk har respekt for han. Så fort venner og kollegaer ikke er i nærheten rakker han ned på de og sammenligner deres personlighet med en lort. Analyserer folk som "enkle".

Bra det ble slutt mellom dere. Og håper du klarer å bygge deg opp igjen, etter at han har brutt deg så mye ned.

[Gjest er min mening]

Prøvde du å ta livet av deg selv om du regnet med at dine foreldre ville finne deg før det var for sent? Og nå lar du være fordi ingen vil finne deg i tide?

Hvorfor prøvde du da å ta livet av deg? Hensikten kan ikke ha vært å lykkes?

Selvmords forsøk kan ofte være bare et rop om hjelp...

se meg, hør meg..

En hevn også for de som finner en... "se hvor vondt jeg har det, det er deres feil..."

det er en type manipulasjon da uansett---

for å få noe man ønsker...

man er vel veldig redd for å lykkes, for det er ikke meningen....

[Orio]

Selvmords forsøk kan ofte være bare et rop om hjelp...

se meg, hør meg..

En hevn også for de som finner en... "se hvor vondt jeg har det, det er deres feil..."

det er en type manipulasjon da uansett---

for å få noe man ønsker...

man er vel veldig redd for å lykkes, for det er ikke meningen....

Det er å generalisere veldig. Selvmordsforsøk har ikke for meg vært et "rop om hjelp", jeg har andre måter å si fra at jeg trenger hjelp (og blir hørt).

Det har aldri vært noen "hevnaksjon" heller. Og ikke har jeg vært redd for å lykkes. Jeg har ønsket å dø.

[Gjest deprimert58]

Prøvde du å ta livet av deg selv om du regnet med at dine foreldre ville finne deg før det var for sent? Og nå lar du være fordi ingen vil finne deg i tide?

Hvorfor prøvde du da å ta livet av deg? Hensikten kan ikke ha vært å lykkes?

Tipper at det var et rop om hjelp.Nå forsøker jeg å hjlepe andre.

[Orio]

Selvmords forsøk kan ofte være bare et rop om hjelp...

se meg, hør meg..

En hevn også for de som finner en... "se hvor vondt jeg har det, det er deres feil..."

det er en type manipulasjon da uansett---

for å få noe man ønsker...

man er vel veldig redd for å lykkes, for det er ikke meningen....

Så visst ikke hvor dette kom i tråden, nå ser jeg at det er et svar på mitt spørsmål om hvorfor prøve å ta livet av seg hvis man venter å bli oppdaget i tide.

[Gjest er min mening]

Så visst ikke hvor dette kom i tråden, nå ser jeg at det er et svar på mitt spørsmål om hvorfor prøve å ta livet av seg hvis man venter å bli oppdaget i tide.

jupp...

[Gjest monja]

Bra det ble slutt mellom dere. Og håper du klarer å bygge deg opp igjen, etter at han har brutt deg så mye ned.

Det tar tid men jeg føler jeg er på rett spor. Har noen ganger vært sint over at jeg overlevde særlig nå når det gjelder fordeling av overskudd av hussalget at ting ikke går så lett. Han bruker skitne triks for å knekke meg i håp om at jeg vil gi fra meg min del av huset. Vi eier halvparten hver. 3 dager etter operasjon kom han på sykehuset og forsøkte å overtale meg til å gi fra meg min halvpart.

Jeg har foreløpig ikke gitt meg. Samler sammen krefter til en evt rettsak. Det er det han truer med nå.