Gå til innhold

Hjelper dere ungene deres økonomisk?


Anbefalte innlegg

Gjest fru krokodille
Skrevet

Når de studerer etter at de er 20 år? Hvor går grensen liksom?

Jeg har måttet finansiere mitt liv siden jeg var 15 år, men slik virker det kanskje ikke idag og i alle familier? Noen som har råd?

Det går jo også en grense mellom å lære seg å ta økonomisk ansvar og å få alt "lagt opp i hendene"?

Skrevet

Nei, jeg gjør ikke det. De to eldste har flyttet hjemmefra for å studere og har dermed ansvaret for sine liv selv. De har mulighet for studielån, stipend og arbeid for å finansiere sine utgifter. Slik ble jeg oppdradd og slik har jeg oppdradd mine barn.

Men...skulle en krisesituasjon oppstå - og jeg hadde mulighet til å hjelpe - så ville jeg så klart gjort det.

Skrevet

Nå har ikke jeg så voksne barn enda, men jeg tenker at når den tid kommer vil jeg sannsynligvis hjelpe til når det trengs, men innenfor visse grenser.

Skrevet

Jeg tenker at de skal klare seg selv. Men at man kan hjelpe om det kniper.

Skrevet

Det går an å ta økonomisk ansvar selv om man får hjelp av foreldrene.

Hvis du for eksempel overfører en fast sum hver måned må de disponere pengene på en fornuftig måte, i motsetning til hvis de bruker opp alt de får med en gang og kommer til deg når de er blakke.

En annen måte å gjøre det på er å tre støttende til ved store, uventede utgifter, som en stor tannlegeregning eller reparasjon av bil etc. Det kan også være å betale reise og opphold i forbindelse med familiesammenkomster.

Vi har fått hjelp av våre foreldre (i perioder) på alle disse måtene, men vi har likevel lært oss å ta økonomisk ansvar.

Skrevet

Nå har ikke jeg så stort barn enda at dette er aktuelt. Men jeg har jo allerede gjort en del ved å spare/investere barnetrygden. I tillegg gir jeg en del økonomisk opplæring hele tiden. Slik at ho skal være best mulig rustet til å ta gode avgjørelser.

Jeg håper at jeg har god økonomi da ho er ca. 20. I såfall ser jeg for meg at jeg kommer til å hjelpe henne økonomisk dersom ho håndterer økonomien sin bra.

Dersom ho bare vimser bort pengene så gidder jeg nok ikke å birda til mer vimsing.

Skrevet

Jeg har en datter på 19 som studerer. Hun har studielån og en (liten) deltidsjobb.

Hun er veldig fornuftig med penger. Jeg har lovet at vi skal hjelpe henne med å fylle opp en BSU-konto. Dessuten sponser jeg enkelte innkjøp iblant, f.eks. vil jeg ikke at hun skal se bare på prislappen når hun trenger nytt vintertøy. Hun reiser ikke på ferie med oss lenger, så hun får litt "feriepenger" til sine egne turer også.

Vi har råd til det, hun tar studiene alvorlig og er ikke shoppinggal.

Skrevet

Har også en på 19 som studerer! Han bor fremdeles hjemme, og høster selvsagt økonomisk gevinst av det. Utover det betaler vi vel bare mobil-regningen hans. Lommepengeutbetlingen stoppet da han var ferdig med vgs, og nå er han stadig på jakt etter ting han kan gjøre hjemme for å tjene litt ekstra, f.eks. tømme, avise og vaske dypfryseren! Han har selvsagt også plikter hjemme som han ikke får noe for, f.eks. lage middag og slikt.

Tipper at vi kommer til å sponse ham noe mer når han flytter ja...:-)

mvh

Gjest majas mamma
Skrevet

Hjelper ikke økonomisk med fast beløp i måneden. Men det hender jo innimellom at det kommer en forespørsel om å "låne" noen hundre kroner fordi de er blakke. Og da overfører jeg noen kroner. Nå har vi jo syv barn til sammen så det sier seg jo selv at det ikke er så lett å å hjelpe alle syv. Da hadde det liksom ikke blitt så mye igjen. Men i et knipetak hjelper man jo til.

Skrevet

Et hjemmeboende "barn" igjen her, 20 år og student.

Tatt studielån, men bruker minst mulig. Betaler ikke for seg hjemme. Hjelper til hjemme ved behov. Kjøper alt i forbindelse med studiene selv, kjøper klær selv og holder seg selv med lommepenger. Krevende studie både fysisk og psykisk så har ikke tid til jobb, driver idrett ved siden av.

Hun får altså gratis kost og losji og "litt attåt" som f.eks. at mor spanderer en god middag ute i blant og nå skal vi snart på mor/datter Spa-døgn.

Gjest høstløv
Skrevet

Ja, vi sponser barna våre stadig vekk, men gir ikke penger i hytt og pine, det er til spesielle ting, reiser, bil og slike ting.

Barna er mellom 18 og 31 år.

Skrevet

Jeg har en datter på 19 som studerer. Hun har studielån og en (liten) deltidsjobb.

Hun er veldig fornuftig med penger. Jeg har lovet at vi skal hjelpe henne med å fylle opp en BSU-konto. Dessuten sponser jeg enkelte innkjøp iblant, f.eks. vil jeg ikke at hun skal se bare på prislappen når hun trenger nytt vintertøy. Hun reiser ikke på ferie med oss lenger, så hun får litt "feriepenger" til sine egne turer også.

Vi har råd til det, hun tar studiene alvorlig og er ikke shoppinggal.

Lurt. Min mor sparte også BSU til meg, og da vi kjøpte vår første leilighet hadde jeg 150 000,- i egenkapital. VELDIG kjærkommen ek, og meget kjærkomment skattefradrag gjennom mange "smalhansår"... :)

Skrevet

Jeg har alltid fått tilskudd innimellom, store og små, men ikke noe fast beløp på konto. Jeg kommer også til å gi jr tilskudd når den tid kommer, men siden jeg ikke vet hvor skoen vil trykke vet jeg heller ikke hvordan tilskuddet vil gis.

Kanskje er behovet et beløp hver måned, kanskje er det sparing i hans navn på BSU/ kjøp av aksjer eller kanskje har han behov for å få dekket skolepenger/ eller studieopphold utenlands - hvem vet? :) Jeg vet bare at jeg kommer til å støtte etter evne, og syns personlig dette er en god form for kapitaloverføring mellom generasjoner.

Gjest fru krokodille
Skrevet

Tusen takk for svar og synspunkter alle sammen. Er litt forvirret når det gjelder grensesetting fordi jeg levde opp uten så veldig mye av dette selv. Derfor har jeg brukt veldig mye litteratur og hørt på andre folk sine meninger om mangt og mye i barnoppdragelsen. Slik har jeg i min forvirrig som oftest greid å komme fram til et standpunkt :-).

Ser nå at jeg gjør ting likedan som storparten av dere her inne ihvertfall, da må det jo bare være noe riktig i det, hehe. Selvstendige voksne "barn" er i hvertfall målet mitt uansett :-)

Skrevet

Nå er det 10 år til min første skal begynne å studere.

Hvis hun tar skolegangen alvorlig på både ungd. og vidg. skole og satser på skikkelig utdanning, kommer eg nok til å kjøpe en leilighet/ et hus som hun kan ha under studietiden. Hun og evt. kollektivet skal dekke rentene på dette huset i form av husleie.

Leiligheten/ huset kan selges etterpå. Forhåpentligvis ikke med for stort tap.

Begrunnelsen er at leiemarkedet er rådyrt og dårlig i storbyene.

mvh

Skrevet

Da jeg var ungdom og ung voksen fikk jeg ingenting fra mine foreldre heller. De hadde dårlig råd pga dårlig økonomistyring og høyt eget forbruk.

Mange rundt meg fikk tilskudd hjemmefra, besøk flere ganger i året (jeg studerte i USA) og "gratis mat" innimelom (altså invitasjone på restaurant der slekt dekket regningen)

jeg synes dette var såpass sårt at jeg nok kommer til å hjelpe ungene hvis det trengs om en 10 års tid. Både med førerkort, besøk og oppfølging hvis de ønsker det, litt ekstra kæsj ved behov og en liten startkapital i banken.

Pengene i banken får de ikke utbetalt før de har noe å bruke det på, for de står i mitt navn...

Dette forutsetter selvfølgelig at de har noenlunde grei økonomistyring og ikke sløser bort sine egne penger på tullball.

Gjest J.R.-07
Skrevet

Jeg overfører kr 1000.- til begge en gang pr mnd.

Det er det jeg har råd til. Men synest det er veldig godt å hjelpe litt, så lenge de studerer.Og de er veldig økonomiske, setter opp budsjett og veldig flinke med penger. Mye flinkere enn meg:)

Gjest fru krokodille
Skrevet

Jeg overfører kr 1000.- til begge en gang pr mnd.

Det er det jeg har råd til. Men synest det er veldig godt å hjelpe litt, så lenge de studerer.Og de er veldig økonomiske, setter opp budsjett og veldig flinke med penger. Mye flinkere enn meg:)

Der sa du faktisk noe :). Ungene mine er også mye flinkere med økonomi enn meg. Kanskje jeg burde få dem til å ta meg et kurs istedet? :-)

Gjest Litt blir det jo ...
Skrevet

Ja, det gjør vi! De fleste hjelper vel i forhold til hvilken økonomi familien har.Vi spanderte lappen på dem da de var 18. Etter at de flyttet hjemmefra for å studere har vi hjulpet til med ting de trengte til hybelen. Ei lita startpakke. Så hender det at jeg kjøper et klesplagg, hvis et er noe spesielt de trenger. Og er vi på besøk, så blir det jo mat ute, det er veldig koselig. Overfører aldri penger til konto, men hender vi stikker til dem en tohundrelapp nå og da.

Våre barn har også blitt økonomiske, selv om vi har hjulpet dem relativt mye, etter vår målestokk iallefall. De tar ingen gaver for gitt, og er flinke til å takke.

Skrevet

Et hjemmeboende "barn" igjen her, 20 år og student.

Tatt studielån, men bruker minst mulig. Betaler ikke for seg hjemme. Hjelper til hjemme ved behov. Kjøper alt i forbindelse med studiene selv, kjøper klær selv og holder seg selv med lommepenger. Krevende studie både fysisk og psykisk så har ikke tid til jobb, driver idrett ved siden av.

Hun får altså gratis kost og losji og "litt attåt" som f.eks. at mor spanderer en god middag ute i blant og nå skal vi snart på mor/datter Spa-døgn.

Omtrent slik her også, vi har en fersk student i huset, samt en 11-åring. Vi har det ganske trangt økonomisk og det er med nød og neppe det går rundt. Prøver etter beste evne å bidra med litt til studenten, men vi blir stadig anklaget av henne for å bidra for lite.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...