Hjelper dere ungene deres økonomisk?

[mrxx]

Selvsagt hjelper jeg mine barn, hvem andre skal jeg hjelpe hvis jeg ikke skulle hjelpe dem? Det et tross alt det kjæreste vi har.

Men alt med måte, alt med takt og riktig timing. Alle mine er, så langt, veldig økonomiske av seg, hadde de ikke vært det så hadde de fått mindre hjelp. De er opplært til å ta ansvar og valte sine verdier på en skikkelig måte. Da er det på sin plass å hjelpe dem av og til også.

Jeg har ikke sansen for de som skryter av at de ikke hjelper dem, såpass skal man stille opp for sine barn, hvis man har økonomi til det, men det betinger at barna er skikkelig og forvalter det de har på en skikkelig måte fra før. Jeg hadde heller ikke hjulpet dem hvis barna mine hadde vært noe økonomisk tullinger.

[Gjest Elextra]

Selvsagt hjelper jeg mine barn, hvem andre skal jeg hjelpe hvis jeg ikke skulle hjelpe dem? Det et tross alt det kjæreste vi har.

Men alt med måte, alt med takt og riktig timing. Alle mine er, så langt, veldig økonomiske av seg, hadde de ikke vært det så hadde de fått mindre hjelp. De er opplært til å ta ansvar og valte sine verdier på en skikkelig måte. Da er det på sin plass å hjelpe dem av og til også.

Jeg har ikke sansen for de som skryter av at de ikke hjelper dem, såpass skal man stille opp for sine barn, hvis man har økonomi til det, men det betinger at barna er skikkelig og forvalter det de har på en skikkelig måte fra før. Jeg hadde heller ikke hjulpet dem hvis barna mine hadde vært noe økonomisk tullinger.

''Jeg har ikke sansen for de som skryter av at de ikke hjelper dem, såpass skal man stille opp for sine barn, ''

Høres ut til at du ikke er blant dem som syr puter under barnas armer ved å hjelpe dem litt, for dem er det nok av! Jeg er blant de som i utgangspunktet ikke har ambisjoner om å hjelpe barna noe særlig før de er voksne. Når det er sagt har vi forholdsvis god råd, og vil sikkert bistå med skolepenger eller andre helt nødvendige utgifter, om det skulle bli noen. Men jeg er redd for å venne barna til et høyere forbruk enn nødvendig ved å hjelpe dem - dette blir en hårfin balansegang!

Fikk selv lite økonomisk hjelp i oppvekst og under studier (til tross for foreldre med god råd), og mener det har bidratt til å gi meg et sunt forhold til penger: Skal en bruke penger, må en jobbe for det. Har derfor selv hatt jobber ved siden av skole og studier siden ungdomsskolen! Hadde nok hatt et annet forhold til personlig økonomi om jeg hadde fått pengene jeg tjente av foreldre, tror jeg.

[mrxx]

''Jeg har ikke sansen for de som skryter av at de ikke hjelper dem, såpass skal man stille opp for sine barn, ''

Høres ut til at du ikke er blant dem som syr puter under barnas armer ved å hjelpe dem litt, for dem er det nok av! Jeg er blant de som i utgangspunktet ikke har ambisjoner om å hjelpe barna noe særlig før de er voksne. Når det er sagt har vi forholdsvis god råd, og vil sikkert bistå med skolepenger eller andre helt nødvendige utgifter, om det skulle bli noen. Men jeg er redd for å venne barna til et høyere forbruk enn nødvendig ved å hjelpe dem - dette blir en hårfin balansegang!

Fikk selv lite økonomisk hjelp i oppvekst og under studier (til tross for foreldre med god råd), og mener det har bidratt til å gi meg et sunt forhold til penger: Skal en bruke penger, må en jobbe for det. Har derfor selv hatt jobber ved siden av skole og studier siden ungdomsskolen! Hadde nok hatt et annet forhold til personlig økonomi om jeg hadde fått pengene jeg tjente av foreldre, tror jeg.

Det er viktig å balansere det på en god måte. Som jeg sa, jeg hadde ikke gitt dem noe hadde de vært økonomiske tullinger. Det er ikke slik at de får mye av oss heller, men vi hjelper dem av og til og i visse perioder hvor de ikke har inntekt selv. Vi har aldri sydd puter opp under armene på dem, de må stort sett klare seg selv, men noe hjelper vi selvsagt til med.

[KaVa]

''Jeg har ikke sansen for de som skryter av at de ikke hjelper dem, såpass skal man stille opp for sine barn, ''

Høres ut til at du ikke er blant dem som syr puter under barnas armer ved å hjelpe dem litt, for dem er det nok av! Jeg er blant de som i utgangspunktet ikke har ambisjoner om å hjelpe barna noe særlig før de er voksne. Når det er sagt har vi forholdsvis god råd, og vil sikkert bistå med skolepenger eller andre helt nødvendige utgifter, om det skulle bli noen. Men jeg er redd for å venne barna til et høyere forbruk enn nødvendig ved å hjelpe dem - dette blir en hårfin balansegang!

Fikk selv lite økonomisk hjelp i oppvekst og under studier (til tross for foreldre med god råd), og mener det har bidratt til å gi meg et sunt forhold til penger: Skal en bruke penger, må en jobbe for det. Har derfor selv hatt jobber ved siden av skole og studier siden ungdomsskolen! Hadde nok hatt et annet forhold til personlig økonomi om jeg hadde fått pengene jeg tjente av foreldre, tror jeg.

''Fikk selv lite økonomisk hjelp i oppvekst og under studier (til tross for foreldre med god råd), og mener det har bidratt til å gi meg et sunt forhold til penger: Skal en bruke penger, må en jobbe for det. Har derfor selv hatt jobber ved siden av skole og studier siden ungdomsskolen!''

Sånn hadde jeg og det, og er glad for det :-)

[Gjest Elextra]

''Fikk selv lite økonomisk hjelp i oppvekst og under studier (til tross for foreldre med god råd), og mener det har bidratt til å gi meg et sunt forhold til penger: Skal en bruke penger, må en jobbe for det. Har derfor selv hatt jobber ved siden av skole og studier siden ungdomsskolen!''

Sånn hadde jeg og det, og er glad for det :-)

Jeg også.

Tidene er jo helt andre nå, men for ikke så lenge siden hørte jeg en 17-åring uttale at han gad ikke ta en sommerjobb han hadde sjanse til å få - den var så dårlig betalt (helt normal betaling)! Han foretrakk altså å leve på foreldrene. Kanskje ikke så rart, om han fikk alt han trengte og mer til? Men det er ikke slike holdninger jeg ønsker å gi mine barn.

[laban]

Jeg også.

Tidene er jo helt andre nå, men for ikke så lenge siden hørte jeg en 17-åring uttale at han gad ikke ta en sommerjobb han hadde sjanse til å få - den var så dårlig betalt (helt normal betaling)! Han foretrakk altså å leve på foreldrene. Kanskje ikke så rart, om han fikk alt han trengte og mer til? Men det er ikke slike holdninger jeg ønsker å gi mine barn.

Men man ser også de som jobber så mye at det går veldig ut over skolegangen / studiene. Tar man f.eks. en deltidsjobb i butikk (som nok er det vanligste tilbudet til tenåringer), er det lett å bli presset til å jobbe mye mer. Datteren min får SMSer nesten daglig om å jobbe ekstra, fordi sjefene ansetter for få fast, men heller presser på de billige deltidsansatte. Hadde hun sagt ja hver gang, hadde det blitt vanskelig å studere. Har man lite penger, er det ikke lett å stå imot det presset.

Som du antyder - det er en balansegang, og det kommer an på i hvilken grad de viser økonomisk ansvar.

Her er forresten en blogg som deltidsansatte studenter i matbutikker samarbeider om - med skråblikk på tilværelsen sett fra kassa:

http://www.vilduhapose.blogspot.com/

[Gjest Elextra]

Men man ser også de som jobber så mye at det går veldig ut over skolegangen / studiene. Tar man f.eks. en deltidsjobb i butikk (som nok er det vanligste tilbudet til tenåringer), er det lett å bli presset til å jobbe mye mer. Datteren min får SMSer nesten daglig om å jobbe ekstra, fordi sjefene ansetter for få fast, men heller presser på de billige deltidsansatte. Hadde hun sagt ja hver gang, hadde det blitt vanskelig å studere. Har man lite penger, er det ikke lett å stå imot det presset.

Som du antyder - det er en balansegang, og det kommer an på i hvilken grad de viser økonomisk ansvar.

Her er forresten en blogg som deltidsansatte studenter i matbutikker samarbeider om - med skråblikk på tilværelsen sett fra kassa:

http://www.vilduhapose.blogspot.com/

Ja, alt er vel annerledes nå og jeg opplevde ikke et slikt press. Da jeg var tenåring og student var jeg bare sjeleglad for å ha litt jobb - det var ikke så lett å få slike deltidsjobber. Jeg jobbet heller ikke mer enn at det nok kun gikk utover mitt sosiale liv, og jeg ble dessuten nødt til å prioritere hardt på tid - ingen dårlig erfaring, det.

Må også legge til at jeg ikke trengte å jobbe mer enn til å finansiere mitt "overforbruk" (sosialt liv, ferie, klær m.m.) - det er nok langt tøffere om en må jobbe for å få betalt husleia.

[laban]

Ja, alt er vel annerledes nå og jeg opplevde ikke et slikt press. Da jeg var tenåring og student var jeg bare sjeleglad for å ha litt jobb - det var ikke så lett å få slike deltidsjobber. Jeg jobbet heller ikke mer enn at det nok kun gikk utover mitt sosiale liv, og jeg ble dessuten nødt til å prioritere hardt på tid - ingen dårlig erfaring, det.

Må også legge til at jeg ikke trengte å jobbe mer enn til å finansiere mitt "overforbruk" (sosialt liv, ferie, klær m.m.) - det er nok langt tøffere om en må jobbe for å få betalt husleia.

Mye har blitt annerledes etter at åpningstidene ble så utvidet.

Vår nærbutikk, som ligger langt fra sentrum og ikke i noe kjøpesenter, har åpent 0730 - 2200 på virkedager. Da trenger de studenter.

Enkelte private høyskoler har også så fritt opplegg at de nesten ikke trenger å møte opp på skolen i det hele tatt, så de jobber desto mer. Dette gir sjefene et inntrykk av at studentene egentlig er fri til å jobbe hele dagen om de selv vil. Dermed øker de presset på alle, også på de som studerer på litt mer seriøse læresteder.

Men altså, dette er i Oslo. Det er nok mange småsteder der det fremdeles er kamp om ekstrajobbene for ungdom.

[Liliaceae]

Men man ser også de som jobber så mye at det går veldig ut over skolegangen / studiene. Tar man f.eks. en deltidsjobb i butikk (som nok er det vanligste tilbudet til tenåringer), er det lett å bli presset til å jobbe mye mer. Datteren min får SMSer nesten daglig om å jobbe ekstra, fordi sjefene ansetter for få fast, men heller presser på de billige deltidsansatte. Hadde hun sagt ja hver gang, hadde det blitt vanskelig å studere. Har man lite penger, er det ikke lett å stå imot det presset.

Som du antyder - det er en balansegang, og det kommer an på i hvilken grad de viser økonomisk ansvar.

Her er forresten en blogg som deltidsansatte studenter i matbutikker samarbeider om - med skråblikk på tilværelsen sett fra kassa:

http://www.vilduhapose.blogspot.com/

Artig blog!

Og morsomt å høre om alle de små og store episodene i en butikk og alle tankene hun har :-)

[laban]

Artig blog!

Og morsomt å høre om alle de små og store episodene i en butikk og alle tankene hun har :-)

De er flere som skriver der, fra forskjellige butikker. Men jeg tror en av dem har reist på folkehøgskole, så da blir det ikke innlegg fra henne på en stund.

[Liliaceae]

De er flere som skriver der, fra forskjellige butikker. Men jeg tror en av dem har reist på folkehøgskole, så da blir det ikke innlegg fra henne på en stund.

Ja, ser nå at det er flere som skriver. Morsom blog, denne må jeg følge med på :-)

[Liliaceae]

Jeg fikk litt hjelp under studiene. Men det var ikke en jevnlig pengestrøm akkurat.

Skolepenger og bidra til studietur blant annet og noen lapper her og der. Ikke noe av det var forventet, men veldig kjærkomment likevel. Hendte også at vi var på bytur og da ble det spandert noen nye klær (av litt dyrere kvalitet og pris enn jeg ville tatt meg råd til). Det satt jeg veldig stor pris på.

Kommer vel til å gjøren noe liknende til mine barn.

Men ingen fast pengestrøm, men litt her og der som en ekstra bonus.

[Gjest J.R.-07]

Der sa du faktisk noe . Ungene mine er også mye flinkere med økonomi enn meg. Kanskje jeg burde få dem til å ta meg et kurs istedet? :-)

Godt vi er flere i samme "båt":)

Jeg tror barna mine er flinke med penger fordi de har bodd sammen med meg som alenemor, og vært nødt til og lære seg økonomi og å være flinke med penger.De har på en måte vært med på å "planlegge" økonomien fra de var ca 10 år. Men jeg overførte selfølgelig ikke mine økonomiske bekymringer på dem, det er et voksenansvar.

Da jeg var ung var det aldri snakk om penger hjemme. Vi fikk mat og klær, ferdig med det. Men jeg lærte heller ingenting.

[Gjest stolt og glad far]

Fordi jeg har råd til det, støtter jeg barnet mitt betydelig hver måned slik at han kan avslutte studiene uten studielån. Da synes jeg at han har fått et godt utgangspunkt i livet.

Dette gjør jeg som sagt fordi jeg har nok penger til meg selv, og jeg har ingen dyre vaner. Men mest av alt gjør jeg det fordi han selv er så utrolig økonomisk og forvalter det han får på en utmerket måte.