fødselsdepresjon

[agape]

Jeg har lest Elisabeth Endsjøs artikkel "Fødselsdepresjoner virker inn på barnets utvikling", publisert 17.08.01, og har noen tanker i forbindelse med dette.

Kjenner dere til at fødselsdepresjon hos mor kan føre til at barnet er reservert overfor fremmede - og hvor lenge varer dette? Og tror dere det er lurt at slik informasjon tilflyter kvinner som i utgangspunktet har eller har hatt fødselsdepresjon?

Jeg spør fordi jeg selv hadde en slags fødselsdepresjon etter min datters fødsel. Jeg gråt mye, og opplevde en del angst. De første 4 ukene var ganske ille, de neste månedene var vanskelige - men ting gikk i riktig retning, og fra barnet var 4 mnd begynte jeg å føle glede og kontroll. Jeg er imidlertid veldig glad for at ingen fortalte meg at min depresjon kunne sette barnet mitt tilbake i utvikling!

Nå er jenta 14 mnd, tidlig ute både fysisk og psykisk, men hun er svært reservert overfor nye mennesker, og klamrer seg til meg i selskap med fremmede (særlig menn).

Jeg blir provosert og lei meg av nevnte artikkel - fordi jeg føler det blir sagt at dette er min feil! Som sagt - jeg er glad ingen fortalte meg dette for et år siden.

Har dere noen reaksjoner eller erfaringer i forhold til dette?

[nhd]

Kunnskap bør nå dem det angår.

Jeg tror denne kunnskapen vil føre til at flere deprimerte mødre søker hjelp, noe som er et gode både for kvinnen selv og for barnet.

Det vil sikkert også føre til at helsepersonell blir mer oppmerksomme på fødselsdepresjoner og blir raskere til å tilby hjelp.

PS: Skulle vi holde kunnskapen om skadevirkninger av røyking i svangerskapet hemmelig fordi noen mødre kunne få dårlig samvittighet? DS.

[agape]

Kunnskap bør nå dem det angår.

Jeg tror denne kunnskapen vil føre til at flere deprimerte mødre søker hjelp, noe som er et gode både for kvinnen selv og for barnet.

Det vil sikkert også føre til at helsepersonell blir mer oppmerksomme på fødselsdepresjoner og blir raskere til å tilby hjelp.

PS: Skulle vi holde kunnskapen om skadevirkninger av røyking i svangerskapet hemmelig fordi noen mødre kunne få dårlig samvittighet? DS.

Aller først: Jeg synes det er OK med reaksjoner og meninger fra DOL-brukere, men akkurat dette spørsmålet mente jeg å rette spesielt til jordmødrene her - fordi jeg ønsker meg en profesjonell uttalelse.

Til nhd: Jeg er enig i at informasjon bør nå dem det angår - men jeg lurer på om du har noen erfaring med hva depresjon og angst innebærer?

Når man opplever depresjon og angst kan det føles umulig å be om hjelp. Og informasjon om at dine problemer også rammer ditt barn kan gjøre situasjonen verre enn den er.

Sånn sett kan det være at en deprimert barselskvinne ikke er riktig mottaker for denne type informasjon.

At helsepersonell blir mer oppmerksomme på denne type problemer ville derimot være en god løsning. Ett eksempel:

Da min mann ble beordret til nytt arbeidsted flyttet vi med vår 8 uker gamle baby til et helt nytt sted, hvor vi ikke kjente noen. Jeg prøvde gjennom helsesøster og kommunelege å komme i kontakt med andre nybakte mødre, men fikk ingen hjelp. Jeg var tydelig på at jeg var ensom og usikker, men siden kommunen ikke hadde barselgrupper, hadde de egentlig ikke noe tilbud til meg. Etter 3 mislykkede forsøk ga jeg opp.

Joda - litt mer oppmerksomhet på denne type problemer ville ha vært en bra ting.

[Gjest (Anonymous)]

Aller først: Jeg synes det er OK med reaksjoner og meninger fra DOL-brukere, men akkurat dette spørsmålet mente jeg å rette spesielt til jordmødrene her - fordi jeg ønsker meg en profesjonell uttalelse.

Til nhd: Jeg er enig i at informasjon bør nå dem det angår - men jeg lurer på om du har noen erfaring med hva depresjon og angst innebærer?

Når man opplever depresjon og angst kan det føles umulig å be om hjelp. Og informasjon om at dine problemer også rammer ditt barn kan gjøre situasjonen verre enn den er.

Sånn sett kan det være at en deprimert barselskvinne ikke er riktig mottaker for denne type informasjon.

At helsepersonell blir mer oppmerksomme på denne type problemer ville derimot være en god løsning. Ett eksempel:

Da min mann ble beordret til nytt arbeidsted flyttet vi med vår 8 uker gamle baby til et helt nytt sted, hvor vi ikke kjente noen. Jeg prøvde gjennom helsesøster og kommunelege å komme i kontakt med andre nybakte mødre, men fikk ingen hjelp. Jeg var tydelig på at jeg var ensom og usikker, men siden kommunen ikke hadde barselgrupper, hadde de egentlig ikke noe tilbud til meg. Etter 3 mislykkede forsøk ga jeg opp.

Joda - litt mer oppmerksomhet på denne type problemer ville ha vært en bra ting.

"men jeg lurer på om du har noen erfaring med hva depresjon og angst innebærer? "

I tilfelle du ikke visste det, så er "nhd" Nils Håvard Dahl, og han er eksperten som svarer på psykiatri forumet.

Jeg vil anta han i det minste har LITT erfaring med depresjon og angst *S*

[agape]

"men jeg lurer på om du har noen erfaring med hva depresjon og angst innebærer? "

I tilfelle du ikke visste det, så er "nhd" Nils Håvard Dahl, og han er eksperten som svarer på psykiatri forumet.

Jeg vil anta han i det minste har LITT erfaring med depresjon og angst *S*

Du verden.

Nei, jeg visste ikke at nhd var DOLs "ekspert" - og det var ingenting ved hans innlegg som fikk meg til å tenke i de baner - overhodet.

Jeg leste innlegget som en uttalelse fra et menneske som aldri hadde vært deprimert selv, og som dermed ikke hadde mye erfaring med emnet. Hvis du tenker deg om, kan du muligens forstå at jeg personlig opplever det som betenkelig at DOLs psykiatri-ekspert formidler manglende forståelse og innsikt av aktuell problematikk.

Jeg får følelsen av at du (hvem du nå er - en annen ekspert?) hadde en viss glede av å formidle hvor dum og uopplyst jeg var - som anklaget "eksperten" for ikke å ha forutsetning til å besvare spørsmålet mitt. Og når jeg til overmål presterer å etterlyse svar fra profesjonelle, har jeg vel til fulle demonstrert min uvitenhet og ignoranse.

Gratulerer så meget - jeg føler meg meget uvitende og fjollete!

Jeg opplyser for ordens skyld at jeg fremdeles er interessert i meninger om dette emnet. Og gjerne fra jordmødrene på dette forumet, som var de jeg ønsket å få kontakt med i utgangspunktet.

[Pelen]

Du verden.

Nei, jeg visste ikke at nhd var DOLs "ekspert" - og det var ingenting ved hans innlegg som fikk meg til å tenke i de baner - overhodet.

Jeg leste innlegget som en uttalelse fra et menneske som aldri hadde vært deprimert selv, og som dermed ikke hadde mye erfaring med emnet. Hvis du tenker deg om, kan du muligens forstå at jeg personlig opplever det som betenkelig at DOLs psykiatri-ekspert formidler manglende forståelse og innsikt av aktuell problematikk.

Jeg får følelsen av at du (hvem du nå er - en annen ekspert?) hadde en viss glede av å formidle hvor dum og uopplyst jeg var - som anklaget "eksperten" for ikke å ha forutsetning til å besvare spørsmålet mitt. Og når jeg til overmål presterer å etterlyse svar fra profesjonelle, har jeg vel til fulle demonstrert min uvitenhet og ignoranse.

Gratulerer så meget - jeg føler meg meget uvitende og fjollete!

Jeg opplyser for ordens skyld at jeg fremdeles er interessert i meninger om dette emnet. Og gjerne fra jordmødrene på dette forumet, som var de jeg ønsket å få kontakt med i utgangspunktet.

Vil bare skrive at når NHD normalt svarer så blir det en röd prikk foran. Det ble det ikke denne gangen så det er derfor ikke helt sikkert at det er han...

[gyrken]

Vil bare skrive at når NHD normalt svarer så blir det en röd prikk foran. Det ble det ikke denne gangen så det er derfor ikke helt sikkert at det er han...

NHD har visst litt splittet personlighet. :-) Han svarer som nhd når han uttaler seg som privatperson, og bruker full signatur når han uttaler seg som psykiateren på DOL.

[nhd]

Du verden.

Nei, jeg visste ikke at nhd var DOLs "ekspert" - og det var ingenting ved hans innlegg som fikk meg til å tenke i de baner - overhodet.

Jeg leste innlegget som en uttalelse fra et menneske som aldri hadde vært deprimert selv, og som dermed ikke hadde mye erfaring med emnet. Hvis du tenker deg om, kan du muligens forstå at jeg personlig opplever det som betenkelig at DOLs psykiatri-ekspert formidler manglende forståelse og innsikt av aktuell problematikk.

Jeg får følelsen av at du (hvem du nå er - en annen ekspert?) hadde en viss glede av å formidle hvor dum og uopplyst jeg var - som anklaget "eksperten" for ikke å ha forutsetning til å besvare spørsmålet mitt. Og når jeg til overmål presterer å etterlyse svar fra profesjonelle, har jeg vel til fulle demonstrert min uvitenhet og ignoranse.

Gratulerer så meget - jeg føler meg meget uvitende og fjollete!

Jeg opplyser for ordens skyld at jeg fremdeles er interessert i meninger om dette emnet. Og gjerne fra jordmødrene på dette forumet, som var de jeg ønsket å få kontakt med i utgangspunktet.

Ja, jeg er den som svarer på Forum for psykiatri.

Jeg svarte som privatperson fordi det var et annet forum.

Jeg svarte fordi jeg er opptatt av dette spørsmålet. Den faktiske kunnskapen har jeg hatt lenge. Jeg synes derfor det er fint dersom denne kunnskapen blir allemannseie slik at behandlingstilbudet blir bedre for denne forsømte gruppen. Det vil tjene både mor, barn og resten av familien.

[Åsa Prebensen, Jordmor]

Jag har dessvärre inte läst denna artikel som du nämner här. Jag kan därför inte uttala mig om denna. Tycker också att jag har för lite kunskaper om födselsdepression, för att kunna ha några starka meningar om hur man på bästa sätt skall kunna hjälpa dessa kvinnor. Det krävs mycket specialkunskaper för att vara någon "expert". Det skrivs hela tiden om olika undersökningar i massmedia som alla har tillgång till. Detta skapar säkert stor oro för de drabbade men hur skall man annars på bästa sätt publisera olika undersökningar? Detta är givetvis ingen lätt fråga som det finns ett "riktigt" svar på. Det är dock bra att det diskutetas, så att det blir synliggjort. Jag menar liksom "nhd" (som säger sig svara på forum för psykiatri), att de har större kunskaper om detta. De träffar mera på dessa deprimerade kvinnorna än vad vi jordmödrar gjör. Vi möter mest kvinnorna under graviditeten och förlossningen och visst förekomme det depressioner också då, men det är inte detta som som är "riktig" födselsdepression. Bra att du tänker och funderar över detta tema, då det tyvärr annars är något som det skriva ganska lite om här på DOL. Experterna om detta finns antagligen inom psykiatrin. Jag önskar dig lycka till vidare!

[Ad lib]

Jeg ser du ikke egentlig er ute etter svar fra oss "amatører", men du velger jo selv om du leser det jeg skriver eller ikke :-) Det er skrevet i beste mening.....

Jeg ville bare si at slik er min Lillemor også, hun er veldig sjenert, og kryper nesten under armen min når hun møter fremmede (også hun reagerer mest på menn, særlig mørke - faren er lys). Ellers er hun trygg og glad. Sjenerthet behøver ikke å bety at det er noe galt. Jeg synes også dette var slitsomt til å begynne med, og lurte på om noe var galt. Men har kommet til at slik er hun bare, og at det går i perioder.

Ikke bruk pisken på deg selv og tenkt på at du er "årsaken". Tenk på fremtiden du og på alt det positive du kan gi barnet ditt framover.

Lykke til!

[agape]

Jeg ser du ikke egentlig er ute etter svar fra oss "amatører", men du velger jo selv om du leser det jeg skriver eller ikke :-) Det er skrevet i beste mening.....

Jeg ville bare si at slik er min Lillemor også, hun er veldig sjenert, og kryper nesten under armen min når hun møter fremmede (også hun reagerer mest på menn, særlig mørke - faren er lys). Ellers er hun trygg og glad. Sjenerthet behøver ikke å bety at det er noe galt. Jeg synes også dette var slitsomt til å begynne med, og lurte på om noe var galt. Men har kommet til at slik er hun bare, og at det går i perioder.

Ikke bruk pisken på deg selv og tenkt på at du er "årsaken". Tenk på fremtiden du og på alt det positive du kan gi barnet ditt framover.

Lykke til!

Egentlig synes jeg at du ga meg det beste svaret her - amatør eller ikke.

Jeg vet med meg selv at datteren min har det veldig bra - hun har foreldre som elsker henne, og alle forutsetninger for å utvikle seg til et sterkt og lykkelig menneske. Likevel blir jeg av og til usikker - og ideer om min egen utilstrekkelighet får fotfeste.

Da reagerer jeg lett ved å gripe etter alle slags faktaopplysninger og diskusjoner som skal gi meg større innsikt og forståelse, mens det jeg egentlig trenger er trøst og oppmuntring.

Det skjønte du -tusen takk!

[PØGGOLINE]

Jeg har ikke akkurat samme erfaring men noe lignende. Jeg hadde sterk svangerskapsdepresjon og ble bedre når fødsel var over. Det tok en 2 måneders tid før jeg var som før.

Min erfaring er at min sønn ble meget reservert overfor fremmende. Det virker også som han har arvet litt av sinnelaget etter meg. (Er veldig sårbar) Jeg har gjort det beste ut av det og nå føler jeg at gutten er rimelig trygg overfor fremmede. Det har jeg klart ved å ha ganske mye kontakt med andre mennesker. Han er også hos dagmamma noen dager i uken og der treffer han jo andre unger.

Det er ikke lett under en depresjon. Det er ikke å ta seg sammen. Jeg har nå vært gravid 2 ganger og opplevde at jeg ble deprimert og hysterisk under begge svangerskapene. Siste gang ble jeg bra med en gang fødselen satte i gang! Jeg liker visst ikke å være gravid og blir utrygg og føler meg uattraktiv. Nok om det.

Jeg tror ikke at jenten din har tatt alvorlig skade og at hun vil ikke bli merket av dette.

Hilsen