nhd..

[Gjest grenseløs tillit]

vet at adferdsendring skal til, og at det jeg gjør nå også er galt. Men jeg har ikke noe å tape, for det har jeg allerede gjort. Basert på noe feil tolkning og tillit gjorde jeg ting galt. Jeg ville bare fremover. Jeg hørte, men handlet noe i god tro. Jeg prøvde meg frem. Som om jeg var i en slags trass alder. Skulle ønske jeg hadde sett ting klarere før. Nå må jeg leve med at jeg ikke blir respektert mer og det stjeler mye fokus. Har spurt foreldrene mine hvordan jeg var før. Dette er totalt ulikt meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tørre å slippe meg så løs mer til noen og hvordan man lever med noe sånt. Er også redd for at jeg ikke skal bli trodd mer og skammer meg over myejeg har fortalt. Hva om behandl.apparatet tror jeg manipulerer? Gledet meg til jul i år. Men den vil være preget. Det vet jeg. Men jeg vet jeg fortjener det også. Bare så synd for barna men jeg må gjøre det beste utav det. Tror ikke du forstår hva dette gjør med meg og hvor redd jeg er.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Du tar feil. Det er ikke slik at en ikke har noe å tape på å gjenta feil. For hver gang faller en lengre ned, og andres tillit til ens ord avtar enda mer.

2. Det er bare en måte å bygge opp tillit på: Å slutte å gjøre de feil en tidligere gjorde.

[Gjest grenseløs tillit]

1. Du tar feil. Det er ikke slik at en ikke har noe å tape på å gjenta feil. For hver gang faller en lengre ned, og andres tillit til ens ord avtar enda mer.

2. Det er bare en måte å bygge opp tillit på: Å slutte å gjøre de feil en tidligere gjorde.

Takk for svar/råd. Det setter jeg stor pris på. For jeg visste ikke at jeg tok feil.. Enn hvor banalt det kan høres ut som, men det er sant.. Nå er det bare opp til meg å bevise det.

[Gjest solfryd]

Hvilken dato er det i dag? Ikke 01.01.10 iallefall....

[Gjest engla]

1. Du tar feil. Det er ikke slik at en ikke har noe å tape på å gjenta feil. For hver gang faller en lengre ned, og andres tillit til ens ord avtar enda mer.

2. Det er bare en måte å bygge opp tillit på: Å slutte å gjøre de feil en tidligere gjorde.

Bra svart.

Men for fremtiden bør du ikke respondere på flere innlegg fra brukere som er bedt om å ikke bruke forumet. I dette tilfellet - for å konkretisere - har du tidligere sagt at vedkommende bør logge seg av for godt, forholde seg kun til RL og i hvert fall ikke skrive noe her på over minimun en lengre periode. Slik jeg opplever deg nå, bryter du de meget klare grensene du selv har satt.

Det blir lik en forelder som barnet vil ha en kake av. Forelderen sier "nei, du får ikke flere eller nei, du må lære deg å vente."

Handling: Barnet mottar tilsynelatende beskjeden og nikker. Det avventer og går senere og forsyner seg av kakeboksen.

Hva synes du om denne oppfølgende foreldrehandlingen:

1) Forelderen blir irritert inni seg, noterer barnets handling og rekker det så kakeboksen på ny.

Spm: Lærer barnet å ikke forsyne seg mer av kake? Er forelderen medansvarlig når han/hun rekker frem kakeboksen, selv om gutten/jenta ikke skal få kake av den voksne?

2) Forelderen påpeker regelbruddet. Ved senere forsøk på å mase seg til kake, ser barnet at dette ikke nytter. Det lærer seg å vente til et akseptabelt tidspunkt.

3) Forelderen ser at denne atferden gjentar og gjentar seg på tross av lovnader om å holde fingrene av fatet (kakeboksen). Forelderen ser at irettesetting fører ingensteds hen og gir beskjed om at kakeboksen vil bli gjemt/flyttet utenfor rekkevide inntil barnet endrer kakeatferd. Om problemet blir løst og barnet klarer å se kakeboksen og ikke bryte sine løfter, kan igjen forelderen stole på barnet og la boksen stå fremme. Om barnet ikke er villig til å gjøre noe med den negative atferden, kan vise seg slik: ved at barnet ikke er villig til å jobbe for endring eller det bestemmer seg for å backe ut fordi det ikke utstår å ta de omkostninger dette innebærer for en periode. Om slikt er tilfelle vil konsekvensen være at man aldri kunne sette frem kakeboksen i det fri igjen.

See?

[Gjest juppy]

Bra svart.

Men for fremtiden bør du ikke respondere på flere innlegg fra brukere som er bedt om å ikke bruke forumet. I dette tilfellet - for å konkretisere - har du tidligere sagt at vedkommende bør logge seg av for godt, forholde seg kun til RL og i hvert fall ikke skrive noe her på over minimun en lengre periode. Slik jeg opplever deg nå, bryter du de meget klare grensene du selv har satt.

Det blir lik en forelder som barnet vil ha en kake av. Forelderen sier "nei, du får ikke flere eller nei, du må lære deg å vente."

Handling: Barnet mottar tilsynelatende beskjeden og nikker. Det avventer og går senere og forsyner seg av kakeboksen.

Hva synes du om denne oppfølgende foreldrehandlingen:

1) Forelderen blir irritert inni seg, noterer barnets handling og rekker det så kakeboksen på ny.

Spm: Lærer barnet å ikke forsyne seg mer av kake? Er forelderen medansvarlig når han/hun rekker frem kakeboksen, selv om gutten/jenta ikke skal få kake av den voksne?

2) Forelderen påpeker regelbruddet. Ved senere forsøk på å mase seg til kake, ser barnet at dette ikke nytter. Det lærer seg å vente til et akseptabelt tidspunkt.

3) Forelderen ser at denne atferden gjentar og gjentar seg på tross av lovnader om å holde fingrene av fatet (kakeboksen). Forelderen ser at irettesetting fører ingensteds hen og gir beskjed om at kakeboksen vil bli gjemt/flyttet utenfor rekkevide inntil barnet endrer kakeatferd. Om problemet blir løst og barnet klarer å se kakeboksen og ikke bryte sine løfter, kan igjen forelderen stole på barnet og la boksen stå fremme. Om barnet ikke er villig til å gjøre noe med den negative atferden, kan vise seg slik: ved at barnet ikke er villig til å jobbe for endring eller det bestemmer seg for å backe ut fordi det ikke utstår å ta de omkostninger dette innebærer for en periode. Om slikt er tilfelle vil konsekvensen være at man aldri kunne sette frem kakeboksen i det fri igjen.

See?

Litt av et syn på psykisk sykdom du har? Sammenligne oss med et barn da gitt . Tusen takk for den :-)

[Gjest engla]

Litt av et syn på psykisk sykdom du har? Sammenligne oss med et barn da gitt . Tusen takk for den :-)

Det var et visuelt bilde. Voksne personer med psykiske vansker, er selvsagt nettopp det: voksne! Men det å være voksen innebærer ikke at man nødvendigvis er moden på alle områder.

[Gjest juppy]

Det var et visuelt bilde. Voksne personer med psykiske vansker, er selvsagt nettopp det: voksne! Men det å være voksen innebærer ikke at man nødvendigvis er moden på alle områder.

Tror du behandlinger her er det samme for en voksen person som for et barn da? En voksen har jo litt større begreper og forståelse om saker og ting enn et barn uansett?

[frosken]

Bra svart.

Men for fremtiden bør du ikke respondere på flere innlegg fra brukere som er bedt om å ikke bruke forumet. I dette tilfellet - for å konkretisere - har du tidligere sagt at vedkommende bør logge seg av for godt, forholde seg kun til RL og i hvert fall ikke skrive noe her på over minimun en lengre periode. Slik jeg opplever deg nå, bryter du de meget klare grensene du selv har satt.

Det blir lik en forelder som barnet vil ha en kake av. Forelderen sier "nei, du får ikke flere eller nei, du må lære deg å vente."

Handling: Barnet mottar tilsynelatende beskjeden og nikker. Det avventer og går senere og forsyner seg av kakeboksen.

Hva synes du om denne oppfølgende foreldrehandlingen:

1) Forelderen blir irritert inni seg, noterer barnets handling og rekker det så kakeboksen på ny.

Spm: Lærer barnet å ikke forsyne seg mer av kake? Er forelderen medansvarlig når han/hun rekker frem kakeboksen, selv om gutten/jenta ikke skal få kake av den voksne?

2) Forelderen påpeker regelbruddet. Ved senere forsøk på å mase seg til kake, ser barnet at dette ikke nytter. Det lærer seg å vente til et akseptabelt tidspunkt.

3) Forelderen ser at denne atferden gjentar og gjentar seg på tross av lovnader om å holde fingrene av fatet (kakeboksen). Forelderen ser at irettesetting fører ingensteds hen og gir beskjed om at kakeboksen vil bli gjemt/flyttet utenfor rekkevide inntil barnet endrer kakeatferd. Om problemet blir løst og barnet klarer å se kakeboksen og ikke bryte sine løfter, kan igjen forelderen stole på barnet og la boksen stå fremme. Om barnet ikke er villig til å gjøre noe med den negative atferden, kan vise seg slik: ved at barnet ikke er villig til å jobbe for endring eller det bestemmer seg for å backe ut fordi det ikke utstår å ta de omkostninger dette innebærer for en periode. Om slikt er tilfelle vil konsekvensen være at man aldri kunne sette frem kakeboksen i det fri igjen.

See?

Antar at nhd ville skjønt poenget ditt om du hadde formulert det i èn setning.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Bra svart.

Men for fremtiden bør du ikke respondere på flere innlegg fra brukere som er bedt om å ikke bruke forumet. I dette tilfellet - for å konkretisere - har du tidligere sagt at vedkommende bør logge seg av for godt, forholde seg kun til RL og i hvert fall ikke skrive noe her på over minimun en lengre periode. Slik jeg opplever deg nå, bryter du de meget klare grensene du selv har satt.

Det blir lik en forelder som barnet vil ha en kake av. Forelderen sier "nei, du får ikke flere eller nei, du må lære deg å vente."

Handling: Barnet mottar tilsynelatende beskjeden og nikker. Det avventer og går senere og forsyner seg av kakeboksen.

Hva synes du om denne oppfølgende foreldrehandlingen:

1) Forelderen blir irritert inni seg, noterer barnets handling og rekker det så kakeboksen på ny.

Spm: Lærer barnet å ikke forsyne seg mer av kake? Er forelderen medansvarlig når han/hun rekker frem kakeboksen, selv om gutten/jenta ikke skal få kake av den voksne?

2) Forelderen påpeker regelbruddet. Ved senere forsøk på å mase seg til kake, ser barnet at dette ikke nytter. Det lærer seg å vente til et akseptabelt tidspunkt.

3) Forelderen ser at denne atferden gjentar og gjentar seg på tross av lovnader om å holde fingrene av fatet (kakeboksen). Forelderen ser at irettesetting fører ingensteds hen og gir beskjed om at kakeboksen vil bli gjemt/flyttet utenfor rekkevide inntil barnet endrer kakeatferd. Om problemet blir løst og barnet klarer å se kakeboksen og ikke bryte sine løfter, kan igjen forelderen stole på barnet og la boksen stå fremme. Om barnet ikke er villig til å gjøre noe med den negative atferden, kan vise seg slik: ved at barnet ikke er villig til å jobbe for endring eller det bestemmer seg for å backe ut fordi det ikke utstår å ta de omkostninger dette innebærer for en periode. Om slikt er tilfelle vil konsekvensen være at man aldri kunne sette frem kakeboksen i det fri igjen.

See?

Svaret ble gitt etter nøye overveielse. I overveielsene inngikk også de faktorer du er vennlig å ta opp med meg.

[Gjest Nickløsheletia]

Bra svart.

Men for fremtiden bør du ikke respondere på flere innlegg fra brukere som er bedt om å ikke bruke forumet. I dette tilfellet - for å konkretisere - har du tidligere sagt at vedkommende bør logge seg av for godt, forholde seg kun til RL og i hvert fall ikke skrive noe her på over minimun en lengre periode. Slik jeg opplever deg nå, bryter du de meget klare grensene du selv har satt.

Det blir lik en forelder som barnet vil ha en kake av. Forelderen sier "nei, du får ikke flere eller nei, du må lære deg å vente."

Handling: Barnet mottar tilsynelatende beskjeden og nikker. Det avventer og går senere og forsyner seg av kakeboksen.

Hva synes du om denne oppfølgende foreldrehandlingen:

1) Forelderen blir irritert inni seg, noterer barnets handling og rekker det så kakeboksen på ny.

Spm: Lærer barnet å ikke forsyne seg mer av kake? Er forelderen medansvarlig når han/hun rekker frem kakeboksen, selv om gutten/jenta ikke skal få kake av den voksne?

2) Forelderen påpeker regelbruddet. Ved senere forsøk på å mase seg til kake, ser barnet at dette ikke nytter. Det lærer seg å vente til et akseptabelt tidspunkt.

3) Forelderen ser at denne atferden gjentar og gjentar seg på tross av lovnader om å holde fingrene av fatet (kakeboksen). Forelderen ser at irettesetting fører ingensteds hen og gir beskjed om at kakeboksen vil bli gjemt/flyttet utenfor rekkevide inntil barnet endrer kakeatferd. Om problemet blir løst og barnet klarer å se kakeboksen og ikke bryte sine løfter, kan igjen forelderen stole på barnet og la boksen stå fremme. Om barnet ikke er villig til å gjøre noe med den negative atferden, kan vise seg slik: ved at barnet ikke er villig til å jobbe for endring eller det bestemmer seg for å backe ut fordi det ikke utstår å ta de omkostninger dette innebærer for en periode. Om slikt er tilfelle vil konsekvensen være at man aldri kunne sette frem kakeboksen i det fri igjen.

See?

I tillegg til det du nevner. Her er klar outing. Det bekymrer meg litt.