Besøk hos svigers, -alene eller sammen?

[Speak]

Er litt usikker på hva du mener her. Synes du det er ille at far og barn er alene uten bil? For det må jo gå helt bra.

Selv besøker jeg min familie alene noen få ganger. Det samme gjør gubben.

Vanligvis drar vi alle sammen.

[jubalong70]

Tja, det kan jo forekomme. Kommer litt an på settingen.

[Gjest Kommer nok ann på det]

Det ville jeg så helt klart si at helt kom ann på hvor de bodde, muligheter for rask taxi hvis det skjedde noe, telefonmuligheter +++

Vil du begrunne spørsmålet ditt litt mer

[PieLill]

Det er vel situasjonsbetinget.

Ville ikke likt det om jeg, uavhengig av grunn, ble uten kjøretøy uten å skulle ha noe å si i saken.

mvh

[PieLill]

ok. Jeg er sikkert blitt litt for avhengig av samboeren min, og er litt for psykopatisk eller noe, men uansett, her er kortversjonen av storyen: Vi har vært sammen i 7 år, kjøpte hus for 2 år siden og fikk en datter ifjor. Jeg trodde svigermoren min var en som likte meg, helt til vi ble gravide. Da var jeg plutselig ikke velkommen hjem til dem lenger. Da julen kom, fikk jeg på nød og neppe lov til å bli med samboeren min hjem til familien hans for å feire jul, men kulden var grusom. Jeg hadde en hard graviditet, og er som sagt blitt litt avhengig av samboeren min. Er ikke av dem som har mange venner, ikke engang noen få. Var mobbeoffer på skolen, og er litt sjenert av meg pga dårlig selvtillit. Vi bor ute på landet, hvor det er svært lite offentlig transport, og svigerforeldrene mine bor 6 timers kjøretur unna. Til tross for litt ekkel historie med svigermor, liker jeg meg godt på hjemplassen til samboeren min. Jeg foreslår både titt og ofte at vi drar til dem, da han sjelden gjør det selv, men liker da helst å bli med ham sammen med dattern vår, grunnet at jeg ikke liker å være igjen alene, og at jeg ikke stoler på moren hans og på hva hun kan finne på å si om meg bak min rygg. Jeg stoler på samboeren min og skjønner jo at han vil besøke sine foreldre, men klarer likevel ikke å si at det er helt greit.

Antar at jeg er verdens største egoist, og at alt dette likevel ikke skulle være noe problem. Har jeg rett?

''Da julen kom, fikk jeg på nød og neppe lov til å bli med samboeren min hjem til familien hans for å feire jul, men kulden var grusom.''

Hvem var det som ikke ville du skulle dit, din samboer eller dine svigers?

Om mine foreldre hadde uttrykt at min mann ikke var velkommen hjemme hos dem, ville jeg ikke dratt dit selv heller. (Med mindre det var en helt spesiell god grunn.) I julen bør man være et sted hele familien er velkommen. Kanskje like godt å feire jul hjemme hos dere selv.

Finnes det andre måter for ham å reise på enn egen bil?

Har du tenkt på ting du kan gjøre for å få en litt større vennekrets og litt bedre selvtillit?

mvh

[Gjest Elextra]

Disse opplysningene var jo ganske vesentlige for å gi deg et ordentlig svar, da....

Så angående spørsmålene dine, så er det nok helt normalt å besøke sine foreldre både med og uten samboer og barn, enten man bor 6 minutter eller timers kjøring unna.

Det som avgjør om dette er ok, er selvsagt hvor ofte dette skjer, hvor lenge han evt er borte, og hvor store ulemper dette evt medfører for deg.

Det høres riktignok ganske ugunstig ut å bli sittende igjen litt isolert og uten bil.

Men på en annen side er det jo han som "må" ha bilen for å besøke dem. Så hvis dere planlegger litt i forkant og han ikke er borte så veldig ofte / lenge, så synes jeg det burde være helt greit.

Når det er sagt, så er det to ting jeg ikke skjønner:

-Hvorfor din svigermor plutselig har begynt å mislike deg?

-Og hvorfor du til stadighet har lyst til å reise dit når du tilsynelatende ikke er velkommen?

Personlig ville jeg ikke hatt lyst til å besøke folk som ikke ønsket å ha meg der. Og jeg ville nok forlangt en forklaring på HVORFOR hun plutselig har snudd om i sitt forhold til deg.

Kanskje det er en slags sjalusi fordi du har "overtatt" hennes sønn? og fordi du og datteren deres har tatt en plass i livet hans som hun hadde tidligere?

Hvis hun gir uttrykk for slikt ovenfor ham, så kan jeg godt forstå hvis han føler seg "forpliktet" til å reise dit alene innimellom for å pleie "mor og sønn-forholdet" uten "forstyrrelser" fra kone eller barn.

Og med tanke på at han havner mellom barken og veden i svigermors kjølige forhold til deg, så synes jeg ikke det er så rart at han sjelden tar intiativet til at dere skal besøke dem sammen. For det blir jo en ganske beklemt situasjon for ham.

Hvis du er såpass avhengig av din samboer som du sier, skal du ikke se bort ifra at han kanskje også trenger litt "pusterom" fra deg innimellom, og synes det er deilig å komme "hjem til mor" og koble av.

Hvis forholdet deres ellers er ok, så synes jeg ikke du skal legge så mye vekt på det at han reiser hjem til sine foreldre uten deg innimellom.

Jeg tror det er viktigere at du fokuserer på deg selv, og hva du evt. kan gjøre for å skaffe deg flere interesser og et større kontaktnett så du ikke er så "ensom" når han ikke er tilstede.

Tenkte å svare akkurat det samme som de andre to:

Veldig enig i det du skriver her.

[Gjest Elextra]

Du kommer jo med helt vesentlig informasjon lengre ned i tråden.

Men uansett vil jeg si det er vanlig å besøke foreldrene sine alene i mellom.

Basert på hva du sier lengre ned tror jeg det er lite klokt å insistere på at du blir med. Synes løvinne71 begrunner dette godt, jeg er veldig enig i det hun sier.

At du er uten bil er vel en litt vikarierende begrunnelse for å bli med, det synes ikke som det er det det dreier seg om her.

[Gjest Elextra]

Når parforholdet er kommet til samboerskap, ekteskap og/eller barn bør man bli nr1 for hverandre. Barn rangerer jeg ikke for jeg ser det på som en selvfølge at man gjør så godt man kan for barna sine. Man oppfører seg som en enhet og står sammen og stiller opp for hverandre f.eks. foreldre som ikke aksepterer valget man har tatt. Så pass bør man kunne forvente av hverandre.

Føler han seg mellom barken og veden, så kan han ta toget til foreldrene sine. Du skal ikke ta støyten for at samboeren din ikke kan stå opp mot foreldrene sine og be de om å akseptere valget han har tatt.

''Man oppfører seg som en enhet og står sammen og stiller opp for hverandre f.eks. foreldre som ikke aksepterer valget man har tatt. Så pass bør man kunne forvente av hverandre.''

Enig i det, like fullt bør man kunne "få lov" til å besøke foreldrene sine alene i blant. Bilen høres ut til å være en vikarierende begrunnelse for ikke å ville være igjen alene (særlig om du leser lengre ned i tråden).

[Gjest mora2]

Ja, hvorfor skulle det være noe galt i det?