juks Skrevet 16. november 2009 Skrevet 16. november 2009 Her er min historie- møtte kjæresten min for et halvt år siden. Vi har begge barn fra tidligere forhold og på samme alder. Vi tok det veldig med ro, slik at barna skulle bli kjent. Vi var enige om at det skulle ikke klemmes eller overnattes osv når barna var til stede. Et av barna ble redd for å miste pappaen sin pga meg. Dette gjorde at han ville at vi skulle ha en pause dette synest jeg var greit men så dukket det opp flere alvorlige kriser opp i hans familie (alt skjedde på en gang) og han følte seg forpliktet til å rydde opp /hjelpe til. Jeg ble da skøvet helt på sidelinja og han greide ikke å ha et forhold til meg. Det ble slutt. Han sier han er glad i meg men kan ikke ha noen forpliktelser pga det som skjer. Jeg har sagt at jeg vil vente på han men han greier ikke å love noe. Jeg trenger råd, synspunkter eller støtte, er så redd for å havne i en vente situasjon som kanskje er helt håpløst. Ellers kan jeg nevne at jeg er aktiv og sitter ikke inne å venter på telefon fra han selv om jeg håper. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 16. november 2009 Skrevet 16. november 2009 '' Ellers kan jeg nevne at jeg er aktiv og sitter ikke inne å venter på telefon fra han selv om jeg håper.'' Er man forelsket så vil en jo i det lengste håpe...! Det viktigste er jo som du selv sier, at det ikke blir en lammende, altoppslukende følelse. At du lever som vanlig, møter nye mennesker med et åpent sinn og ikke holder deg eksklusivt til denne ene mannen, mens han ordner andre ting. 0 Siter
juks Skrevet 16. november 2009 Forfatter Skrevet 16. november 2009 '' Ellers kan jeg nevne at jeg er aktiv og sitter ikke inne å venter på telefon fra han selv om jeg håper.'' Er man forelsket så vil en jo i det lengste håpe...! Det viktigste er jo som du selv sier, at det ikke blir en lammende, altoppslukende følelse. At du lever som vanlig, møter nye mennesker med et åpent sinn og ikke holder deg eksklusivt til denne ene mannen, mens han ordner andre ting. Takk for rådet, det er hardt men må vel igjennom dette. Vet at jeg kommer til å håpe lenge men må tvinge meg til å møte andre mennesker og la han være i fred. Kommer nok til å ta kontakt med han om en mnd eller to, i håp om å få et nytt svar om det er negativt eller positivt. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 16. november 2009 Skrevet 16. november 2009 Takk for rådet, det er hardt men må vel igjennom dette. Vet at jeg kommer til å håpe lenge men må tvinge meg til å møte andre mennesker og la han være i fred. Kommer nok til å ta kontakt med han om en mnd eller to, i håp om å få et nytt svar om det er negativt eller positivt. Det må du bare gjøre:) Men du gjør det på kvinners vis, ikke sant? 0 Siter
juks Skrevet 17. november 2009 Forfatter Skrevet 17. november 2009 Det må du bare gjøre:) Men du gjør det på kvinners vis, ikke sant? Hei Hidi, Nå ble jeg nysgjerrig, hva gjør jeg da ? Hmm er det noe vi kvinner gjør uten at man har tenkt over det? 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 17. november 2009 Skrevet 17. november 2009 Det må du bare gjøre:) Men du gjør det på kvinners vis, ikke sant? ''Men du gjør det på kvinners vis, ikke sant? '' Nå ble jeg (og tydeligvis også "juks") nysgjerrig - hva legger du i "kvinners vis" her? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.