Seponering...igjen

[willemo1365380562]

Jeg vet at vi bipolare har til dels dårlig sykdomsinnsikt.

Jeg seponerte alle medisinene på fredag. Følte meg flat, interesseløs, inaktiv, rett og slett ikke meg selv.

Jeg gikk på 600Lamictal,600Serequel,30Zyprexa,45 Remeron.

Vel var jeg stabil, fungerte greit, bortsett fra iniativet som var som blåst bort.

Allerede nå, etter 5 dager begynner det å klarne i hodet. Jeg har pusset vinduer, invitert venner til middag, stelt huset (for første gang på evigheter), jobbet. Trimmet.

Jeg vet jo at jeg må passe meg for manien. Mannen min er inneforstått med seponeringen, og følger meg med argusøyne. (jeg legger meg og later som jeg sover, og når han snorker, står jeg opp). Skal snart på medisiner igjen, men må bare føle overskuddet nå i førjulstida. Bipolart kors å bære.

[Gjest imzedimze]

du brukte masse medisiner og i kjempehøye doser, ikke rart du følte de falt. er ikke noe særlig å være overmedisinert heller.

[frosken]

Hvorfor i all verden seponerte du alt? Kunne du ikke bli enig med behandleren din om nedtrapping/reduksjon i stedet?

Hvis du er av Lamictal en viss tid, så må du starte hele opptrappingsprosessen på nytt. 25 mg første uka osv. osv.

Jeg har så avgjort ingenting med dette, men merker at jeg egentlig ble litt irritert og oppgitt dersom det stemmer at du autoseponerte alle medikamentene. Tenker at mye grundig jobbing da har vært helt nytteløst.

[Gjest an awful]

Jeg har autoseponert selv flere ganger. Og det ender alltid med att man må krype til korset. Etter en nedtur. Jeg tror du innerst inne vet att hvis du ikke skjerper deg å tar medisinen din, slik du skal, så blir du psyk. Jeg er dog ikke bipolar.

[Rosavina]

God bedring!

Du gjør alt feil nå ved å seponerer medisiner og innbille deg at dette skal gå godt.

Ja, DU har dårlig sykdomsinnsikt. Håper ikke det er barn opp i dette.

[willemo1365380562]

du brukte masse medisiner og i kjempehøye doser, ikke rart du følte de falt. er ikke noe særlig å være overmedisinert heller.

Jeg vet jo at den deilige hypomanien til slutt vil gå over i mani og psykose. Men etter mange år føler jeg at jeg kjenner grensen. Bare 5 uker til jul, og da er jeg tilbake på medisiner. Spesielt Zyprexa trykker meg ned, men det føles innmari godt å legge seg om kvelden uten å ta en hel neve med medisiner.

Det er ikke barn innvolvert, så alt er opp til meg.

[Gjest imzedimze]

Jeg vet jo at den deilige hypomanien til slutt vil gå over i mani og psykose. Men etter mange år føler jeg at jeg kjenner grensen. Bare 5 uker til jul, og da er jeg tilbake på medisiner. Spesielt Zyprexa trykker meg ned, men det føles innmari godt å legge seg om kvelden uten å ta en hel neve med medisiner.

Det er ikke barn innvolvert, så alt er opp til meg.

det må vel gå an å få deg stabil uten at du skal være flat og overmedisinert? slik at du bare har det helt fint på de medisinene du bruker og dermed ikke trenger seponere dem for å føle du har det godt.

jeg ble skrevet uf fra dps med sånn der 7 stk medisiner, ble lagt inn et annet sted og de sa jeg var overmedisinert som bare det, noe jeg ikke trodde på, jeg trodde jeg måtte ha så sykt mye medisiner for å ha det bra, men har gradvis sluttet på alt, unntatt lamictal og litium, etter en stund sluttet jeg på lamictal også, og bruker nå bare litium, og kan ikke tenke meg seponere og har det bare bra.

overmedisinering er jo ikke bra det heller. bli stiv og flat og masse bivirkninger

[frosken]

'' Mannen min er inneforstått med seponeringen, og følger meg med argusøyne. (jeg legger meg og later som jeg sover, og når han snorker, står jeg opp). Skal snart på medisiner igjen, men må bare føle overskuddet nå i førjulstida. Bipolart kors å bære.''

Tror ikke jeg ville holdt ut i denne typen samliv. Dette er jo svik på linje med andre destruktive handlinger som vil gå ut over dere begge. Men kanskje han allerede er lei av det hele og gir litt blaffen.