Langvarig nedstemthet/depresjon

[Gjest Sliten og bekymret]

Hei Jeg er en kvinne på 22 år som sliter mye med følelse av nedstemthet, håpløshet og uro. Jeg er student og i et trygt og stabilt samboerforhold. "Rammen" rundt meg tilsier at jeg skulle ha det bra, men jeg sliter med mange tunge tanker som tapper meg for krefter. Jeg bekymrer meg veldig mye, og ser ofte negativt på framtida. Det til tross for at jeg går på et studie jeg trives med, og har en samboer jeg er svært glad i og trives med. Jeg har også gode venner og en trygg familiebakgrunn. Men jeg synes disse tunge tankene/bekymringene er vanskelige å dele med noen, til og med mine nærmeste. Ordene stopper opp om jeg prøver å snakke om det. Har vært hos psykolog noen ganger, men har ikke truffet noen jeg har kjent tillit til. Har slitt med vonde tanker, nedstemthet og bekymring periodevis over flere år. Har også slitt en del med mat, kropp og dårlig selvfølelse. Jeg får dårlig samvittighet overfor de rundt meg når jeg går rundt og er så nedstemt, bryter avtaler fordi jeg ikke orker å treffe noen eller ser negativt på tilværelsen. Det jeg lurer på er egentlig hvordan jeg bør ta tak i min egen situasjon. Da jeg var hos fastlege med lignende problemer for omkring et år siden mente hun det ikke var verdt å henvise med til psykolog, da jeg ikke ville bli prioritert. Har prøvd Johannesurt uten særlig virkning. Bruker nå ingen medisiner, heller ikke p-piller. Mvh

[FGT]

Du er jo relativ ung. Du sliter med mange tunge tanker, sier du. Mener du at disse tankene ikke er i relasjon til din livssituasjon ? Selv om du har det bra i et forhold, så kan du gruble på mange ting. Av den grunn kan din samvittighet være berørt, og at du kan være nedstemt av det ? Det kan også være av medisinske årsaker, selvfølgelig. Still ærlige spørsmål til deg selv, og ikke minst, svar ærlig. Hvordan begynte depresjonen ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du bør ta en tur til fastlegen. Du bør prioriteres for diagnostikk og behandling. Jeg synes du burde bruke antidepressiva.