Overta gammel pus?

[Gjest usikker på dette]

Hva er risikoen ved å overta en gammel pus, ca 10-11 år gammel, bortsett fra at den har kortere forventet levetid enn en ung en?

Er gamle katter oftere sære å ha med å gjøre?

[Bookworm]

De har vel ofte godt innarbeidede vaner, som kan være vanskelig å gjøre noe med (men hvorfor skulle man ville gjøre det?). I tillegg kan de nok være temmelig sære, og endel gamle puser har dessverre en tendens til å være temmelig humørsyke og jeg har opplevd flere av dem i angripende situasjoner.

[fargeklatten]

Det er jo ikke altfor gammelt heller. En katt kan jo leve i til 16-20 års alder hvis den er frisk og forholdene er gode.

Ulemper er nevnt her, jeg vil si at fordelen må være at pusen liker nok å være mye mer inne og kose seg og sove. Forhør deg at den liker å sitte på fanget og klappes og strykes mye eller lite og om dette passer deg.

Du slipper jo en kattunge som flyr rundt i huset og klorer på møbler og klatrer i gardiner og velter blomsterpotter i vinduene. Det opplever de aller fleste med sine småtasser. Slitsomt for mange den første tiden.

Aller viktigst er at forrige eier er ærlig ovenfor deg og forteller deg hva du kan forvente av denne eldre katten. Hvis den kommer fra dyrebeskyttelsen har de mye observasjon til den enkelte katt og er veldig flinke til å informere.

Eldre katter fortjener også en god alderdom og kjærlighet.

[Gjest Pus fulgte med hus]

Vi har gjort det. Pusen var 11-12 år og skulle egentlig avlives, fordi de forrige eierne av huset ikke kunne ta den med til blokkleilighet. Var visst ikke lov å ha katt der.

Pusen hadde sine vaner, og jeg synes jo litt synd på den, for det er jo en stor overgang å leve alene med to voksne mennesker, mog å plutselig bli kastet i fanget på en småbarnsfamilie. Barna var 1-4 år.

Vi hadde matskålen og do-kassen på samme sted som de forrige eierne. I begynnelsen ga også vi nøyaktig samme mat som den var vant med, altså samme merke! Etterhvert løsnet vi på dette..

Pusen hadde sine vaner, den var ute hele dagen og hele natten fra omtrent april til oktober. Den kom inn for å spise og på kvelden kunne den hoppe oppi fanget for å kose en av oss voksne. Til barnas skuffelse, var den ikke så glad i kos og klapp fra de. Men det hendte nå at den ble påtvunget noen klapp før den ble sluppet ut ;-)

Den fikk 3,5 år hos oss. Den ble så syk, at vi og dyrlegen mente den burde få slippe. Så vi tok den tunge veien til dyrlegen..

[brilleslangen]

De har vel ofte godt innarbeidede vaner, som kan være vanskelig å gjøre noe med (men hvorfor skulle man ville gjøre det?). I tillegg kan de nok være temmelig sære, og endel gamle puser har dessverre en tendens til å være temmelig humørsyke og jeg har opplevd flere av dem i angripende situasjoner.

Min katt som er gammel er sær, har sine vaner og uvaner, og kan være humørsyk..,Men slik har ho alltid vært. Det er ikke noe ho har lagt seg til på sine gamledager. bl.a har ho aldri vært glad i kos, godtar det på hode hals ei lita stund, men den som prøver seg på å stryke ho på ryggen får seg en støkk for da snur ho seg og glefser etter hånden, men det har ho gjort siden ho var bitte lita.Ho kom til meg da ho var max 4 uker gammel , altså alt for ung til å skilles fra moren, men siden moren var død tok jeg ho selv om ho ikke var utlært.Ho var langt fra utlært og det tok tre år før ho vasket seg selv i ansiktet.

Det som er den største forskjellen på min katt som ung og til gammel er aktivitetsnivået. Ho er mye roligere nå enn i sin ungdom. Mer trofast til å komme inn om natta, ikke lenger like spenstig i kroppen. dvs ho sluttet for 5-6 år siden å hoppe fra gulvet og opp på toppen av dørene,er blitt litt tregere, noe som resulterer i at ho fanger mindre fugl enn før. Nå går det stort sett på mus, før var det like ofte fugl, men de er det sjelden ho får tak i nå.

Man har i bunn og grunn veldig lite innflytelse på en katts personlighet enten den er gammel eller ung, og katten gjør stort sett slik den har tenkt likevel. Så jeg ville ikke vært redd for å ta imot en gammel katt.

[Gjest usikker på dette]

Det er jo ikke altfor gammelt heller. En katt kan jo leve i til 16-20 års alder hvis den er frisk og forholdene er gode.

Ulemper er nevnt her, jeg vil si at fordelen må være at pusen liker nok å være mye mer inne og kose seg og sove. Forhør deg at den liker å sitte på fanget og klappes og strykes mye eller lite og om dette passer deg.

Du slipper jo en kattunge som flyr rundt i huset og klorer på møbler og klatrer i gardiner og velter blomsterpotter i vinduene. Det opplever de aller fleste med sine småtasser. Slitsomt for mange den første tiden.

Aller viktigst er at forrige eier er ærlig ovenfor deg og forteller deg hva du kan forvente av denne eldre katten. Hvis den kommer fra dyrebeskyttelsen har de mye observasjon til den enkelte katt og er veldig flinke til å informere.

Eldre katter fortjener også en god alderdom og kjærlighet.

Ja, det er fra dyrebeskyttelsen vi vurderer å skaffe den.

En kosete sedat katt høres veldig fint ut for oss. Kattunger er veldig skjønne, men det varer jo så kort tid, og det høres jo litt slitsomt ut med en sprelsk kattunge i hus - slik som du beskriver:)

''Eldre katter fortjener også en god alderdom og kjærlighet.''

Helt enig