Han snakker med seg selv...

[Gjest Rådvillx2]

Hei. Jeg lurer på når man kan kalle noe en psykisk lidelse? Jeg kjenner en ung mann som ofte snakker med seg selv når han tror andre ikke er tilstede. Jeg har "tyvlyttet" og forstått at det nesten dreier seg om samtale. Først trodde jeg han snakket i telefonen fordi han forklarte en historie i detalj og svarte og lo innimellom. Han gjør dette nesten hver dag, men bor og lever ganske alene så hans venner vet kanskje ikke om "fenomenet". Hva bør jeg gjøre? Kan jeg gjøre noe? Jeg har spurt lett hvem han snakker med, og han svarer da - "jeg snakker vel litt med meg selv da..." Mvh Rådvill...

[Gjest jabbadabbadu5]

Tror du må se litt på omstendighetene rundt,hvordan fungerer han ellers f.eks. Tror å snakke med seg selv er ganske vanlig,å ha samtaler med noen som ikke er der er også vanlig i disse engletider...

[FGT]

Tror du må se litt på omstendighetene rundt,hvordan fungerer han ellers f.eks. Tror å snakke med seg selv er ganske vanlig,å ha samtaler med noen som ikke er der er også vanlig i disse engletider...

Det er ikke unormalt. Det er jo egentlig det samme som meditere, eller analysere for seg selv, bare en gjør det høyt. Når en er i sitt private hjem, eller går tur i skogen, eller andre ikke offentlige steder, så er det helt greit. Det er mange ganger bedre å snakke høyt, for da får en mer tingene på plass. En annen ting er om denne mannen er senil å går å snakker tullball ?

[serenity777]

Kjefter han på seg selv er det tegn på psykdom.

[lilao]

Det er ikke unormalt. Det er jo egentlig det samme som meditere, eller analysere for seg selv, bare en gjør det høyt. Når en er i sitt private hjem, eller går tur i skogen, eller andre ikke offentlige steder, så er det helt greit. Det er mange ganger bedre å snakke høyt, for da får en mer tingene på plass. En annen ting er om denne mannen er senil å går å snakker tullball ?

Det finnes et eget klassifiseringssystem for psykiatriske lidelser hvor man må oppfylle ulike kriterier for å få en bestemt diagnose. Jeg har inntrykk av at det er glidende overganger mellom hva som er normalt og hva som er psykisk lidelse.

Det å snakke høyt med seg selv tror jeg ikke alene er nok til å oppfylle en psykiatrisk diagnose. Det mener jeg er ganske normalt i perioder av livet. Kanskje er det et utrykk for at han er ensom og at han derfor drømmer og fantaserer litt?

Så hvis han ellers fungerer normalt uten avvikende adferd tror jeg ikke det er noe fare på ferde.

Noe ganske annet er det hvis han i tillegg oppfører seg underlig. For eksempel at han virker paranoid, følger seg forfulgt og hører stemmer osv. Disse symptomene sammen med det å snakke høyt med seg selv kan tyde på en mulig psykose, eller en endret virkelighetsoppfatning. Det kan være alvorlig og tyde på alvorlig sinnslidelse. Da trenger han profesjonell hjeIp. I så fall ville jeg ha sendt en bekymringsmelding til fastlegen hans, eller sagt ifra til andre som står han nærmere enn deg.

[Gjest Fioletta]

Kjefter han på seg selv er det tegn på psykdom.

Det er vel ikke uvanlig å kjefte på seg selv heller? Man må vel ikke være syk av den grunn?