stefar til en ufordragelig gutt på 10 år??

[Gjest meningen]

Min mann har en sønn på straks 10 år, og vi har ei jente på 2 år sammen.

Jeg føler som deg at det hadde vært mye bedre om han ikke var her. Men jeg forstår jo at det ikke er noe alternativ. Det er jo tross alt hans sønn, og det må jeg respektere.

Da vi flyttet sammen var det vanlig samværsrett. (Annenhver helg + en ettermiddag i uka.) Nå er det delt. Skulle ønske at jeg aldri hadde sakt ja til den ordningen. (Det var en forutsetning at jeg var med på det ettersom jeg må ta alle morgener da mannen min begynner tidligere på jobben.)

Denne gutten er også overvektig, og det ser ikke ut til at noen gidder å gjøre noe med det. Heldigvis respekterer han grenser som blir satt. Men jeg har måtte jobbe mye med hans far for å få gjennomført disse grensene. (Bl.a. leggetider slik at det blir litt voksentid på kvelden)

Jeg tror jeg vil anbefale deg å ta en skikkelig snakk med kona di først. Dere må bestemme grensene sammen. (Leggetider, komme hjem tider, forpliktelser i hjemmet.....) Etter dere har blitt enige må han også være med på diskusjonen og få komme med innspill. Og så kommer det vanskeligste - dette må følges opp. Dersom din kone ikke gjør det MÅ du gjøre det. Ikke bare for denne gutten, men for at du skal overleve i dette forholdet.

Dette har hjulpet litt hos oss, men jeg teller alikvel år til jeg kan forvente at han flytter ut.....

Uansett - lykke til. Du kommer til å trenge det.

Takk for dit innlegg,det varmet mitt hjerte.Har prøvd å snakke med moren flere ganger men dette nytter ikke.Har vel bare innsett at jeg må lære meg å leve med problemene.Noe tid for oss selv på kveldene har vi ikke,hun skjønner liksom ikke hva jeg ønsker.Vi har det bra i forholdet vårt og det vil han ikke kunne klare å ødelegge uansett,jeg er altfor glad i henne og mine egne barn for det.Hva som skjer etter hvert som han blir eldre vet jeg ikke,jeg tror det vil bli litt lettere når han skjønner at jeg kan være veldig god å ha ialle fall rent økonomisk.Jeg kunne godt ha tenkt meg å bli bedre kjent med deg i og med at du er i samme situasjon som meg bare at du er kvinne.Min mailadresse er [email protected]. Sender du en mail vil du få svar fra meg fra min egentlige adresse.

[Gjest meningen]

Min mann har en sønn på straks 10 år, og vi har ei jente på 2 år sammen.

Jeg føler som deg at det hadde vært mye bedre om han ikke var her. Men jeg forstår jo at det ikke er noe alternativ. Det er jo tross alt hans sønn, og det må jeg respektere.

Da vi flyttet sammen var det vanlig samværsrett. (Annenhver helg + en ettermiddag i uka.) Nå er det delt. Skulle ønske at jeg aldri hadde sakt ja til den ordningen. (Det var en forutsetning at jeg var med på det ettersom jeg må ta alle morgener da mannen min begynner tidligere på jobben.)

Denne gutten er også overvektig, og det ser ikke ut til at noen gidder å gjøre noe med det. Heldigvis respekterer han grenser som blir satt. Men jeg har måtte jobbe mye med hans far for å få gjennomført disse grensene. (Bl.a. leggetider slik at det blir litt voksentid på kvelden)

Jeg tror jeg vil anbefale deg å ta en skikkelig snakk med kona di først. Dere må bestemme grensene sammen. (Leggetider, komme hjem tider, forpliktelser i hjemmet.....) Etter dere har blitt enige må han også være med på diskusjonen og få komme med innspill. Og så kommer det vanskeligste - dette må følges opp. Dersom din kone ikke gjør det MÅ du gjøre det. Ikke bare for denne gutten, men for at du skal overleve i dette forholdet.

Dette har hjulpet litt hos oss, men jeg teller alikvel år til jeg kan forvente at han flytter ut.....

Uansett - lykke til. Du kommer til å trenge det.

Takk for dit innlegg,det varmet mitt hjerte.Har prøvd å snakke med moren flere ganger men dette nytter ikke.Har vel bare innsett at jeg må lære meg å leve med problemene.Noe tid for oss selv på kveldene har vi ikke,hun skjønner liksom ikke hva jeg ønsker.Vi har det bra i forholdet vårt og det vil han ikke kunne klare å ødelegge uansett,jeg er altfor glad i henne og mine egne barn for det.Hva som skjer etter hvert som han blir eldre vet jeg ikke,jeg tror det vil bli litt lettere når han skjønner at jeg kan være veldig god å ha ialle fall rent økonomisk.Jeg kunne godt ha tenkt meg å bli bedre kjent med deg i og med at du er i samme situasjon som meg bare at du er kvinne.Min mailadresse er [email protected]. Sender du en mail vil du få svar fra meg fra min egentlige adresse.

[Gjest meningen]

Min mann har en sønn på straks 10 år, og vi har ei jente på 2 år sammen.

Jeg føler som deg at det hadde vært mye bedre om han ikke var her. Men jeg forstår jo at det ikke er noe alternativ. Det er jo tross alt hans sønn, og det må jeg respektere.

Da vi flyttet sammen var det vanlig samværsrett. (Annenhver helg + en ettermiddag i uka.) Nå er det delt. Skulle ønske at jeg aldri hadde sakt ja til den ordningen. (Det var en forutsetning at jeg var med på det ettersom jeg må ta alle morgener da mannen min begynner tidligere på jobben.)

Denne gutten er også overvektig, og det ser ikke ut til at noen gidder å gjøre noe med det. Heldigvis respekterer han grenser som blir satt. Men jeg har måtte jobbe mye med hans far for å få gjennomført disse grensene. (Bl.a. leggetider slik at det blir litt voksentid på kvelden)

Jeg tror jeg vil anbefale deg å ta en skikkelig snakk med kona di først. Dere må bestemme grensene sammen. (Leggetider, komme hjem tider, forpliktelser i hjemmet.....) Etter dere har blitt enige må han også være med på diskusjonen og få komme med innspill. Og så kommer det vanskeligste - dette må følges opp. Dersom din kone ikke gjør det MÅ du gjøre det. Ikke bare for denne gutten, men for at du skal overleve i dette forholdet.

Dette har hjulpet litt hos oss, men jeg teller alikvel år til jeg kan forvente at han flytter ut.....

Uansett - lykke til. Du kommer til å trenge det.

Takk for dit innlegg,det varmet mitt hjerte.Har prøvd å snakke med moren flere ganger men dette nytter ikke.Har vel bare innsett at jeg må lære meg å leve med problemene.Noe tid for oss selv på kveldene har vi ikke,hun skjønner liksom ikke hva jeg ønsker.Vi har det bra i forholdet vårt og det vil han ikke kunne klare å ødelegge uansett,jeg er altfor glad i henne og mine egne barn for det.Hva som skjer etter hvert som han blir eldre vet jeg ikke,jeg tror det vil bli litt lettere når han skjønner at jeg kan være veldig god å ha ialle fall rent økonomisk.Jeg kunne godt ha tenkt meg å bli bedre kjent med deg i og med at du er i samme situasjon som meg bare at du er kvinne.Min mailadresse er [email protected]. Sender du en mail vil du få svar fra meg fra min egentlige adresse.