Bir single invitert til par?

[Gjest ulike vaner]

Dere som er par, inviterer dere iblant personer som er single/enslige, hjem til dere? Enten som bare ei venninne/venn, eller til sammenkomster, middager med flere gjester?

Dere som er single/enslige, blir dere invitert hjem til venner som er i parforhold, evt til dine venninner med mann og familie, - enten alene eller med andre?

Lurer på hva som er vanlig.

[mrxx]

Vi inviterer selvsagt single. Så lenge de er våre venner så holder vi dem da ikke utenfor fordi de er single. Jeg har faktisk ikke tenkt på om de er single eller ikke i en slik setting, for meg er de venner og derfor naturlig å be dem.

[Gjest Shira :o)]

''Dere som er par, inviterer dere iblant personer som er single/enslige, hjem til dere? Enten som bare ei venninne/venn, eller til sammenkomster, middager med flere gjester?''

Ja.

[Gjest Elextra]

''Dere som er par, inviterer dere iblant personer som er single/enslige, hjem til dere? Enten som bare ei venninne/venn, eller til sammenkomster, middager med flere gjester?

''

Ja, vi inviterer single både når vi inviterer i middagsselskaper og i større sammenhenger eller evt. alene. Jeg har imidlertid mange single venninner, og det er nok ofte slik at vi inviterer mest par når vi inviterer noen på middag, så går jeg heller ut med venninnene alene.

[KaVa]

Single blir invitert på lik linje med par. Våre venner er våre venner, uavhengig om de har en kjæreste/ektefelle/partner eller ikke!

[Spirello]

De tre venninne jeg pleier å være sammen med er single, så ja inviterer dem både på middag en hverdag, uavhengig om samboern er hjemme eller, og til større middager så klart! Har vel egentlig ingen par-venner vi.. Da blir det nærmeste vi kommer broren min og samboern i hvert fall.

[....AV]

Vi inviterer både single og par hjem til oss, både alene og sammen med andre.

[Gjest ulike vaner]

Jeg spør egentlig fordi jeg og barna flyttet for to år siden til nytt sted, der alle rundt oss er par. De andre mødrene (barnehage og skole) ser ut til å ha blitt godt kjent etterhvert. Også mine barn inviteres og inviterer med venner hjem. Noe overskudd til å sitte i utvalg eller være med på alskens fritidsaktiviteter har jeg ikke som singel mamma.

Jeg småprater alltid hyggelig med de andre foreldrene. Likevel, har ikke klart å få noen jeg kan kalle venner her. Det ser ut som de andre treffes endel som par. Derfor lurte jeg på, om det kunne være slik.

Dette er altså ikke snakk om venninner jeg har hatt før, men om det å få nye.

[Humatus]

Jeg har noen venninner som er litt sånn ; Nå skal vi ha par middag bla bla bla, og lar oss som er single utebli. Men tar ikke det så tungt, vi single jentene har da singeljentekvelder på byen, selv om mange av mine "opptatte" venninner blir med.

Så lenge mannfolka ikke blir med når vi skal ha jentekveld så er det greit;) + at man lar som oftest skittevasken bli liggende hjemme.

Men har vennepar som absolutt skal be single OG par, der cluet er å sveise noen sammen... hahaha... går skjeldent bra;)

[Gjest single mamma]

Vel... Jeg er single... og har det helt greit på de fleste områder...

Men jeg kan ikke huske å ha blitt invitert hjem til noen andre enn familien og kollegaer på maange maange år...

[Gjest Mirakelet]

Gjør nå ikke forskjel på single venner og venner som er par.

Er gøyt om mannen min og mannen til venninna kommer overens, da er det ganske ok å invitere begge på middag,

men om de ikke kommer overens er det ikke så gøyt, samtidig kan en jo ikke gjøre forskjell, må nesten invitere begge.....

så får mannfolka være voksne og skjerpe seg litt...

Og ang. singe, helt ok å invitere. Vi har sev invitert både hans og mine single venner.

[meg__123!]

ja vi inviterer folk selv om de er single

[Platina]

Ser at alle som svarer sier at de alltid inviterer sine single venner, men jeg tror ikke dette er normen.

Selv har jeg vært singel i mange år og blir så godt som aldri invitert på "parsammenkoster" hos mine venner. Når jeg treffer venninnene så er det alltid på "jentekvelder". - På deres frikvelder borte fra familien. Jeg synes det er litt trist. Hører om mange andre single venner som opplever det samme også.

[Liliaceae]

Vi inviterer ikke så ofte til større sammenkomster, men de gangene vi gjør det inviterer vi både single venner og de som er par.

Jeg har noen single venninner og han har noen single kamerater, og det kan kanskje se ut som vi prøver å få noen til å bli sammen, men det gjør vi altså ikke ;-)

Ellers inviterer vi heller én familie av gangen, og da blir det jo gjerne en singel venninne/kamerat alene eller et par alene.

Noe annet føles unaturlig..

[Dorthe]

Ser at alle som svarer sier at de alltid inviterer sine single venner, men jeg tror ikke dette er normen.

Selv har jeg vært singel i mange år og blir så godt som aldri invitert på "parsammenkoster" hos mine venner. Når jeg treffer venninnene så er det alltid på "jentekvelder". - På deres frikvelder borte fra familien. Jeg synes det er litt trist. Hører om mange andre single venner som opplever det samme også.

Jeg har nok samme erfaring som deg

[Gjest Klart det er du som har rett!]

Ser at alle som svarer sier at de alltid inviterer sine single venner, men jeg tror ikke dette er normen.

Selv har jeg vært singel i mange år og blir så godt som aldri invitert på "parsammenkoster" hos mine venner. Når jeg treffer venninnene så er det alltid på "jentekvelder". - På deres frikvelder borte fra familien. Jeg synes det er litt trist. Hører om mange andre single venner som opplever det samme også.

For min del er det kun én venninne og hennes kjæreste som inviterer meg ( og andre single), eller blir jeg bare invitert på sånn typisk fest, ikke på par-middager...

[morsan]

For min del er det kun én venninne og hennes kjæreste som inviterer meg ( og andre single), eller blir jeg bare invitert på sånn typisk fest, ikke på par-middager...

''For min del er det kun én venninne og hennes kjæreste som inviterer meg ( og andre single), eller blir jeg bare invitert på sånn typisk fest, ikke på par-middager...''

Ja, jeg kan kjenne meg igjen i dette, men da fra den andre siden. Single inviteres helst på venninnekvelder og større fester. Et viktig unntak er dem som _har vært_ parvenner, men som blir skilt. Du kan altså si at vi "diskriminerer" single som "alltid" har vært single.

Men ihvertfall for mitt vedkommende er ikke disse venninnene dem jeg har stått nærmest, selv ikke da vi alle var single, så det er mye tilfeldigheter ute og går også. Jeg vil tro jeg ville tenkt annerledes om dette dersom det var min aller beste venninne som var i denne gruppen.

Men selv om man ikke sto hverandre nærme den gangen jeg traff mannen min for over 20 år siden, kan man jo komme nærmere hverandre i tiden etterpå. Hvorfor har ikke det skjedd?

Jeg har litt lyst til å si "it takes two to tango". Jeg opplevde at de single har hatt en tendens til å henge i hop med hverandre de også., og møtes for å gå ut på byen f eks, i mye større grad enn dem som ble "etablert". Særlig tydelig ble dette da folk begynte å få barn. Og jeg har opplevd at single venninner sjelden har bedt oss som et par hjem til seg, men helst bare har bedt inn til venninnetreff. Jeg har også opplevd særlig en venninne aldri be tilbake, med den unnskyldningen at hun jo hadde så liten leilighet...

Og: En ting som gjelder til en viss grad både hos oss og hos svært, svært mange jeg kjenner, er følgende: Man er oftere "parvenner" med _mannens_ venner, mens kona treffer sine venninner på venninnetreff (dvs både de single og de gifte/samboende).

Jeg har ofte lurt på hvorfor det er slik, og har kommet til at dette trolig skyldes en blanding av at mange menn er sære og ikke så interessert i å omgås alle mennene til konas venninner, og det at damene i parforholdene gjerne synes det er hyggeligere å ha venninnetreff uten å måtte ta hensyn til mennene - man får snakket sammen på en annen måte da.

[Gjest Klart det er du som har rett!]

''For min del er det kun én venninne og hennes kjæreste som inviterer meg ( og andre single), eller blir jeg bare invitert på sånn typisk fest, ikke på par-middager...''

Ja, jeg kan kjenne meg igjen i dette, men da fra den andre siden. Single inviteres helst på venninnekvelder og større fester. Et viktig unntak er dem som _har vært_ parvenner, men som blir skilt. Du kan altså si at vi "diskriminerer" single som "alltid" har vært single.

Men ihvertfall for mitt vedkommende er ikke disse venninnene dem jeg har stått nærmest, selv ikke da vi alle var single, så det er mye tilfeldigheter ute og går også. Jeg vil tro jeg ville tenkt annerledes om dette dersom det var min aller beste venninne som var i denne gruppen.

Men selv om man ikke sto hverandre nærme den gangen jeg traff mannen min for over 20 år siden, kan man jo komme nærmere hverandre i tiden etterpå. Hvorfor har ikke det skjedd?

Jeg har litt lyst til å si "it takes two to tango". Jeg opplevde at de single har hatt en tendens til å henge i hop med hverandre de også., og møtes for å gå ut på byen f eks, i mye større grad enn dem som ble "etablert". Særlig tydelig ble dette da folk begynte å få barn. Og jeg har opplevd at single venninner sjelden har bedt oss som et par hjem til seg, men helst bare har bedt inn til venninnetreff. Jeg har også opplevd særlig en venninne aldri be tilbake, med den unnskyldningen at hun jo hadde så liten leilighet...

Og: En ting som gjelder til en viss grad både hos oss og hos svært, svært mange jeg kjenner, er følgende: Man er oftere "parvenner" med _mannens_ venner, mens kona treffer sine venninner på venninnetreff (dvs både de single og de gifte/samboende).

Jeg har ofte lurt på hvorfor det er slik, og har kommet til at dette trolig skyldes en blanding av at mange menn er sære og ikke så interessert i å omgås alle mennene til konas venninner, og det at damene i parforholdene gjerne synes det er hyggeligere å ha venninnetreff uten å måtte ta hensyn til mennene - man får snakket sammen på en annen måte da.

Mye interessant i dette innlegget morsan. Jeg tror du har rett i at det er lettest å diskriminere single som ”alltid har vært single”, men i mitt (og for flere av mine nyskilte venneinners) tilfelle er stemmer ikke dette. Min ene venninne som inviterer meg på mindre middagsselskap (6-8 til bords), gjør det te (tror jeg) også fordi hun selv var singel mens jeg var del av et par, og satte pris på å bli inkludert hos oss. ''Jeg har litt lyst til å si "it takes two to tango". Jeg opplevde at de single har hatt en tendens til å henge i hop med hverandre de også., og møtes for å gå ut på byen f eks, i mye større grad enn dem som ble "etablert".'' Har du rett i – men min omgang med byen var klart hyppigere som nyskilt enn som del av et par – derfor ville det fint vært plass for begge aktiviteter. Nyskilte går ikke bare på byen fordi det er artig heller, men også av kjedsomhet, uvant ensomhet eller i håp om å møte en ny partner. ''Og jeg har opplevd at single venninner sjelden har bedt oss som et par hjem til seg, men helst bare har bedt inn til venninnetreff.'' Mine parvenninner har veeeldig ofte (tynne) unnskyldninger for ikke å komme… ;-) Sannsynligvis fordi de har det mest kos hjemme, sant, og det skjønner jeg forsåvidt…

''Jeg har også opplevd særlig en venninne aldri be tilbake, med den unnskyldningen at hun jo hadde så liten leilighet...'' Kan det i tillegg ha sammenheng med overstående punkt? ;-) Jeg melder skjeldnere og skjeldnere de som hver eneste gang sier nei…

''Og: En ting som gjelder til en viss grad både hos oss og hos svært, svært mange jeg kjenner, er følgende: Man er oftere "parvenner" med _mannens_ venner, mens kona treffer sine venninner på venninnetreff'' Spennende, nikker gjenkjennende her. Kan det i tillegg til det du sier, være fordi damer er ”flinkere” til å sosialisere seg med nye mennesker enn det menn er, og at de derfor lettere blir kjent med mannens venner (og deres kjærester)? Sånn blir det mindre friksjon knyttet til nye relasjoner, a sort of…?

[....AV]

Ser at alle som svarer sier at de alltid inviterer sine single venner, men jeg tror ikke dette er normen.

Selv har jeg vært singel i mange år og blir så godt som aldri invitert på "parsammenkoster" hos mine venner. Når jeg treffer venninnene så er det alltid på "jentekvelder". - På deres frikvelder borte fra familien. Jeg synes det er litt trist. Hører om mange andre single venner som opplever det samme også.

Det er jo selvfølgelig mulig at mine single venner føler de aldri blir invitert til meg fordi de er single, men realiteten er at vi har en såpass travel hverdag at vi ikke inviterer særlig mange til oss i det hele tatt.

Den som er oftest hos oss er en singel venn av mannen min. Jeg synes faktisk det er lettere å invitere en singel venn hit på middag og/eller skravling enn å invitere et par eller flere, sistnevnte oppleves som en mer formell anledning og krever mer forberedelser.

[Gjest Elextra]

''For min del er det kun én venninne og hennes kjæreste som inviterer meg ( og andre single), eller blir jeg bare invitert på sånn typisk fest, ikke på par-middager...''

Ja, jeg kan kjenne meg igjen i dette, men da fra den andre siden. Single inviteres helst på venninnekvelder og større fester. Et viktig unntak er dem som _har vært_ parvenner, men som blir skilt. Du kan altså si at vi "diskriminerer" single som "alltid" har vært single.

Men ihvertfall for mitt vedkommende er ikke disse venninnene dem jeg har stått nærmest, selv ikke da vi alle var single, så det er mye tilfeldigheter ute og går også. Jeg vil tro jeg ville tenkt annerledes om dette dersom det var min aller beste venninne som var i denne gruppen.

Men selv om man ikke sto hverandre nærme den gangen jeg traff mannen min for over 20 år siden, kan man jo komme nærmere hverandre i tiden etterpå. Hvorfor har ikke det skjedd?

Jeg har litt lyst til å si "it takes two to tango". Jeg opplevde at de single har hatt en tendens til å henge i hop med hverandre de også., og møtes for å gå ut på byen f eks, i mye større grad enn dem som ble "etablert". Særlig tydelig ble dette da folk begynte å få barn. Og jeg har opplevd at single venninner sjelden har bedt oss som et par hjem til seg, men helst bare har bedt inn til venninnetreff. Jeg har også opplevd særlig en venninne aldri be tilbake, med den unnskyldningen at hun jo hadde så liten leilighet...

Og: En ting som gjelder til en viss grad både hos oss og hos svært, svært mange jeg kjenner, er følgende: Man er oftere "parvenner" med _mannens_ venner, mens kona treffer sine venninner på venninnetreff (dvs både de single og de gifte/samboende).

Jeg har ofte lurt på hvorfor det er slik, og har kommet til at dette trolig skyldes en blanding av at mange menn er sære og ikke så interessert i å omgås alle mennene til konas venninner, og det at damene i parforholdene gjerne synes det er hyggeligere å ha venninnetreff uten å måtte ta hensyn til mennene - man får snakket sammen på en annen måte da.

Enig i mye av det du skriver.

Jeg har også opplevd dette fra begge sider. Da jeg lenge var singel, opplevde jeg det enkelte ganger litt sårt ikke å bli invitert, andre ganger følte jeg meg forpliktet til å gå når jeg var bedt bort i middager med par, selv om jeg kanskje heller ville gjort noe annet.

Som par har jeg også opplevd at single heller har ønsket å gjøre noe annet enn å komme i middag. Enkelte har takket ja til middag, og hatt avtale på byen etterpå. I og for seg ok, men det kan ofte bryte opp en hyggelig middag når noen drar videre så snart vi går fra bordet.