Nå sjønner jeg gutta bedre..

[Gjest nå er det meg...]

..tidligere var jeg sammen med gutter. De ville "gjøre det" hele tiden, mens jeg hadde liten tenning, og liten interesse. Jeg skjønte ikke problemet, hvorfor måtte de være borti meg på den måten hver gang vi så hverandre...jeg gjorde det mest for deres skyld.

Nå er jeg i ett forhold med en jente, og ting er blitt snudd på hodet. Jeg skjønte raskt hvorfor jeg ikke var like interessert da jeg var sammen med guttene, sex med henne var noe helt annet, og jeg var gladelig med på det ofte! Det var i begynnelsen. Nå har vi vært sammen en stund, og jeg må innrømme at sex hver dag hadde blitt slitsomt. Men sex hver tredje måned er enda mer slitsomt, vertfall for selvtilliten min. Hvorfor er hun plutselig uinteressert i å se meg naken osv...

Nå er det jeg som har byttet rolle med mine tidligere guttekjærester. Nå er jeg den som "ikke får nok", mens hun har tatt min rolle i forholdet som den "uinteresserte". Men hvorfor? Jeg vet hun elsker meg, men jeg savner tiden hun kalte meg sexy og ikke fikk nok av meg.

Men vi er ikke flinke nok til å kommunisere, så dette har blitt ett problem vi ikke snakker om. Mulig hun har det helt fint og ikke har samme behov for meg, men det understreker bare poenget mitt. Jeg er blitt den som vil ha mer sex med kjæresten, og som blir frustrert når jeg merker at hun ikke vil det samme!

Jeg ble veldig full en helg for en stund siden, og gjorde noe dumt. Havnet til sengs med en gutt. Dette kommer først og fremst av at jeg var drita, men tror også at i underbevisstheten savnet jeg følelsen av at noen hadde skikkelig lyst på meg, slik han hadde. Nå vemmes jeg av tanken. Men dette kunne vært unngått om vi snakket skikkelig sammen, ikke minst av at hun viste meg litt mer oppmerksomhet på det området. For jeg har omtrent gitt opp sexdelen av forholdet vårt, orker ikke forvente noe mer, blir bare skuffa....men føler samtidig det er litt tidlig å gi opp når vi bare er i 20 årene.

Hun er så bra på andre områder, og jeg savner forholdet slik det var før. Vet det kreves en del jobbbing, men synes det er rart at det ikke virker som noe problem for henne, så da kommer jeg nok til å få høre leksa om at det ikke er sex som er viktigst i ett forhold om jeg snakker med henne om det. Det er ikke så big deal, liksom. Men jo det er det. For jeg vil ha en kjæreste som vil ha meg OG kroppen min, ikke en som bare gjøre det en sjelden gang av pliktfølelse.

Jeg skjønner frustrasjonen til gutter som er i ett forhold og er forelska og tenner på jenta, men som ikke får det de vil ha. Hver dag kan det ikke forventes, men hver uke skulle vel ikke vært så vanskelig å gjennomføre...

[Glimtipper]

''Jeg skjønner frustrasjonen til gutter som er i ett forhold og er forelska og tenner på jenta, men som ikke får det de vil ha.''

Dette er et problem uavhengig av kjønn. Noen kvinner har det slik med sine menn, noen menn har det slik med sine kvinner, noen menn har det slik med sine menn og noen kvinner har det slik med sine kvinner. Dessverre. Sexlyst er komplisert og det er kun i svært sjeldne tilfeller at det matcher hundre prosent mellom to mennesker.

Derfor er det viktig at man gjør det du absolutt ikke vil gjøre; snakker om det.