Uenige om barneoppdragelse

[Gjest Blæææh]

Er tilbake, i litt bedre form enn sist jeg skrev her.

Vi har begynt hos familierådgiver, hatt en time og derfor ikke kommet langt. Han sto på for å få fri fra jobb, og ble med.

Men en time er bare til en samtale om toppen av isfjellet. Det å bli sett for det jeg gjør og den jeg er, er en ting. En annen ting er uenighet om barneoppdragelse.

Vi har en uenighet minst daglig om dette, da mens barna er tilstede. Jeg vet at det er dumt, men jeg når ikke inn.

Vi har snakket om det, mange ganger siden vi fikk førstemann for over seks år siden, men når vi står oppe i situasjoner, så handler han som han vil likevel.

Vi er uenige om leggetid, faste måltider og mange grunnleggende ting som er viktig å være enige om.

Jeg har kjempet for fast leggetid i alle disse årene, og det blir gjennomført, såfremt han ikke har ansvaret. Da kan det gå fra en halv time til tre timer etter leggetid før barnet er i seng og er rolig.

Mat, det tenker han ikke på at barnet skal ha. Jeg prøver å holde på faste måltider, men jeg kjemper og taper. Jeg orker nesten ikke lage middag lenger, det er et evig mas om at barnet ikke liker middagen hver eneste dag. Krangling, krangling og krangling. Han kommer ikke hjem til middagstidene, og barnet vil ikke sette seg til bords!

Han er ikke konsekvent, står aldri for det han sier. Nei, det får du ikke lov til...gradvis lar han barnet få det som det vil!

De er som to barn som leker, hun vet ikke hvor grensene går, fordi han ikke gir seg og det ender med skrik og gråt fordi han tilslutt blir lei.

Hun blir bært når hun er sliten, hun blir dullet med. Hun har vondt alle steder for å få oppmerksomhet.

Inntil for et års tid siden var det jeg som tok meg av all straffen her, måtte ta over når han ga opp. Jeg ble heksa, dumme mamma. Det er jeg fortsatt, jeg har vondt av henne. Vil ikke at hun skal ha det slik, jeg blir strengere og strengere jo mer han slipper opp.

Jeg er for å ta et oppgjør og være konsekvent, bli ferdig med det. Da blir hun så blid og bare ålreit å ha med å gjøre etterpå. Han kan holde på i timesvis, prater, prater og prater.

Jeg blir deprimert, klarer ikke ha det slik. Lei meg, vil ikke at barnet mitt skal ha det sånn.

Hva gjør man med sånt? Fortsatt like oppgitt.

[Gjest Blæææh]

Vet ikke hvordan jeg skal tolke det å ikke få svar heller.

Har han rett? Tar jeg feil?

Er uvanlig å være uenige om barneoppdragelse? Hvis ikke, hvordan løser man det?

[laban]

Vedr. middag kan dere kanskje lage et kompromiss: 3 - 4 dager i uka spiser dere sammen, til en forhåndsbestemt tid. Man MÅ ikke spise rundt kl. 17, det går an å gjøre det senere dersom det passer best for han som jobber. Så kan dere bestemme menyen hver deres dag, og da må alle smake (ligg unna de mest ekstreme barnefiendtlige rettene).

Jeg ser for meg f.eks. at dere bestemmer søndag kveld hva som skal spises til middag mandag, onsdag og fredag, og til hvilken tid. Tirsdag og torsdag kan man ta rett i koppen eller brødmat (inntil dere finner ut at det går greit og utvider fellesmiddagen til hele uka). Helgemiddagene kan dere kanskje planlegge sammen?

Grensesettingen høres ut til å ha kjørt seg såpass fast at dere bør ta det opp med en utenforstående. Dere må stå samlet for å komme tilbake på riktig spor. Ikke forvent at alt blir perfekt med én gang, velg ut noen områder der dere ikke vil dille lenger, og tvihold på dem.

[Gjest Elextra]

Vet ikke hvordan jeg skal tolke det å ikke få svar heller.

Har han rett? Tar jeg feil?

Er uvanlig å være uenige om barneoppdragelse? Hvis ikke, hvordan løser man det?

Det er ikke så lett å gi råd. Skjønner du/dere har vanskeligheter med oppdragelsen, og sikkert lurt å prate med en nøytral tredjepart. Det må være frustrerende for barna at dere reagerer så forskjellig og har helt ulike standarder for hva som er akseptabel oppførsel.

Har heldigvis ikke slike samkjøringsproblemer når det gjelder oppdragelsen, selv om også vi kan være uenige om småting og hvordan en skal reagere f.eks. Men hovedsakelig er vi heldigvis samstemte, ellers skjønner jeg ikke hvordan vi skulle kunnet leve sammen som en familie. Jeg har litt vanskelig for å forstå at man kan være på så ulike planeter når det gjelder barneoppdragelse dersom samlivet ellers fungerer.

[Gjest Blæææh]

Vedr. middag kan dere kanskje lage et kompromiss: 3 - 4 dager i uka spiser dere sammen, til en forhåndsbestemt tid. Man MÅ ikke spise rundt kl. 17, det går an å gjøre det senere dersom det passer best for han som jobber. Så kan dere bestemme menyen hver deres dag, og da må alle smake (ligg unna de mest ekstreme barnefiendtlige rettene).

Jeg ser for meg f.eks. at dere bestemmer søndag kveld hva som skal spises til middag mandag, onsdag og fredag, og til hvilken tid. Tirsdag og torsdag kan man ta rett i koppen eller brødmat (inntil dere finner ut at det går greit og utvider fellesmiddagen til hele uka). Helgemiddagene kan dere kanskje planlegge sammen?

Grensesettingen høres ut til å ha kjørt seg såpass fast at dere bør ta det opp med en utenforstående. Dere må stå samlet for å komme tilbake på riktig spor. Ikke forvent at alt blir perfekt med én gang, velg ut noen områder der dere ikke vil dille lenger, og tvihold på dem.

Takk for tips. Jeg mener også at vi skal snakke om kommende uke på Søndager, da også sette opp en middagsliste der alle får bestemme hva vi skal ha til middag.

Problemet her er at frøken vrang ikke skal ha noe så barnevennlig som fiskeboller engang, hun tør ikke smake på nye ting. Pappa er så etterkommende og gjør så mye ut av alt at hun fortsatt trasser når hun nærmer seg 7 år!

[Lillemus]

Takk for tips. Jeg mener også at vi skal snakke om kommende uke på Søndager, da også sette opp en middagsliste der alle får bestemme hva vi skal ha til middag.

Problemet her er at frøken vrang ikke skal ha noe så barnevennlig som fiskeboller engang, hun tør ikke smake på nye ting. Pappa er så etterkommende og gjør så mye ut av alt at hun fortsatt trasser når hun nærmer seg 7 år!

''Problemet her er at frøken vrang ikke skal ha noe så barnevennlig som fiskeboller engang''

Frøken Vrang-i-matveien her kan spise fiskeboller, men påstår at fiskepudding er bedre enn fiskekaker og -boller. )

[Gjest Blæææh]

Det er ikke så lett å gi råd. Skjønner du/dere har vanskeligheter med oppdragelsen, og sikkert lurt å prate med en nøytral tredjepart. Det må være frustrerende for barna at dere reagerer så forskjellig og har helt ulike standarder for hva som er akseptabel oppførsel.

Har heldigvis ikke slike samkjøringsproblemer når det gjelder oppdragelsen, selv om også vi kan være uenige om småting og hvordan en skal reagere f.eks. Men hovedsakelig er vi heldigvis samstemte, ellers skjønner jeg ikke hvordan vi skulle kunnet leve sammen som en familie. Jeg har litt vanskelig for å forstå at man kan være på så ulike planeter når det gjelder barneoppdragelse dersom samlivet ellers fungerer.

Vi var i utgangspunktet ganske enig i barneoppdragelse, vi fikk ikke barn før vi hadde vært sammen i ganske mange år.

Vi er fortsatt i utgangspunktet enig om de grunnleggende tingene, når vi snakker sammen..men når vi er oppe i situasjonen så handler han ikke deretter.

Sånn er det vel med alt, alt koker vekk i kålen. Ingenting blir som vi har snakket om. Han glemmer alt..har utrolig dårlig hukommelse.

[Gjest Blæææh]

''Problemet her er at frøken vrang ikke skal ha noe så barnevennlig som fiskeboller engang''

Frøken Vrang-i-matveien her kan spise fiskeboller, men påstår at fiskepudding er bedre enn fiskekaker og -boller. )

Ja det er det kjempeforskjell på

Ja jeg tror ikke det alltid handler om at hun ikke liker det, men det har blitt sånn. Vi må mase henne tilbords, mase for at hun skal spise osv.

Jeg er for å overse, hun kommer å spiser når hun er sulten etter gjentagende ganger. Negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet.

Mener også at middagstid er en tid der alle sitter ved bordet.

Uff blir så frustrert!

[frosken]

Vet ikke hvordan jeg skal tolke det å ikke få svar heller.

Har han rett? Tar jeg feil?

Er uvanlig å være uenige om barneoppdragelse? Hvis ikke, hvordan løser man det?

''Har han rett? Tar jeg feil?

''

Sannsynligvis litt av hvert. Du fremstår som noe rigid og han som altfor ettergivende. Bra at dere har begynt i familierådgivning. Skjønner at du blir frustrert av hans grenseløshet - men antar at han også er ganske lei av din oppfatning av at det er "du som har rett". Dette er fullt mulig å jobbe med i samarbeid med familierådgiveren.

Lykke til:-)

[Gjest Elextra]

Vi var i utgangspunktet ganske enig i barneoppdragelse, vi fikk ikke barn før vi hadde vært sammen i ganske mange år.

Vi er fortsatt i utgangspunktet enig om de grunnleggende tingene, når vi snakker sammen..men når vi er oppe i situasjonen så handler han ikke deretter.

Sånn er det vel med alt, alt koker vekk i kålen. Ingenting blir som vi har snakket om. Han glemmer alt..har utrolig dårlig hukommelse.

Vi snakket faktisk ikke særlig om barneoppdragelse før vi fikk barn, men vi hadde jo lært hverandre å kjenne på andre måter. Jeg visste vi hadde omtrent samme grunnsyn og verdigrunnlag. Jeg mente nok vi ville ha omtrent samme syn på barneoppdragelse, og det viste seg jo å stemme.

Har derfor ikke grunnlag for å gi deg annet råd enn å samtale med en tredjepart - det må være viktig i deres situasjon.

[Gjest Blæææh]

''Har han rett? Tar jeg feil?

''

Sannsynligvis litt av hvert. Du fremstår som noe rigid og han som altfor ettergivende. Bra at dere har begynt i familierådgivning. Skjønner at du blir frustrert av hans grenseløshet - men antar at han også er ganske lei av din oppfatning av at det er "du som har rett". Dette er fullt mulig å jobbe med i samarbeid med familierådgiveren.

Lykke til:-)

Ja han blir mer ettergivende jo mer jeg strammer inn og motsatt.

Jeg er åpen for diskusjon noe han aldri har tid til, men ja jeg mener nok jeg har mer rett.

Takk

[Gjest Blæææh]

Vi snakket faktisk ikke særlig om barneoppdragelse før vi fikk barn, men vi hadde jo lært hverandre å kjenne på andre måter. Jeg visste vi hadde omtrent samme grunnsyn og verdigrunnlag. Jeg mente nok vi ville ha omtrent samme syn på barneoppdragelse, og det viste seg jo å stemme.

Har derfor ikke grunnlag for å gi deg annet råd enn å samtale med en tredjepart - det må være viktig i deres situasjon.

Det er det som er merkelig i vår situasjon at vi var så samstemte om dette, men det endret seg så fort vi fikk barn. Ja vi må jobbe med dette i samtaler.

[Gjest majas mamma]

Takk for tips. Jeg mener også at vi skal snakke om kommende uke på Søndager, da også sette opp en middagsliste der alle får bestemme hva vi skal ha til middag.

Problemet her er at frøken vrang ikke skal ha noe så barnevennlig som fiskeboller engang, hun tør ikke smake på nye ting. Pappa er så etterkommende og gjør så mye ut av alt at hun fortsatt trasser når hun nærmer seg 7 år!

''Problemet her er at frøken vrang ikke skal ha noe så barnevennlig som fiskeboller engang''

Det skjønner jeg egentlig veldig godt, for fiskeboller er bare pyton. Hva med å ta henne med på råd og la henne bestemme en middag i uka. Da får det ikke hjelpe om det blir pølse i mos hver eneste gang.

Kanskje pappa også blir litt mer medgjørlig når enkelte ting faller på plass.

Jeg ser jo her at der er mye som skurrrer, men tror det kan være viktig å fokusere på noen få, for deg, viktige ting om gangen. Og så får det andre litt mindre viktige tingene bare gå sånn inntil videre. Man kan IKKE forandre en hel families mønster sånn på en to tre. TTT og etter hvert som noen ting faller på plass kan man ta tak i andre.