Arbeidsavklaringspenger fra 1. mars

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

Jeg kan ikke se at et meldekort skulle være noe avgjørende i forhold til å prøve seg i jobb eller ikke. Det er graden av sykdom som avgjør dette og evnt oppfølgingstiltak som kan tilbys og iverksettes.

Nei, meldekortene gjør jo ingenting med folks evne til å jobbe, men de meldekortene er vel ment som en kontroll fra NAV sin side.

Det er jo absolutt et poeng at NAV skal ha muligheten til å trekke fra trygda om man jobber; å få både trygd og lønn (slik man kan inntil et visst punkt på TU nå, slik jeg har forstått det) er ikke akkurat den beste løsningen.

Jeg oppfatter meldekortene som en forenkling av systemet, som baserer seg på tillit.

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

Neida, det blir sikkert ikke helsvart. Bare enda litt gråere for en del.

Jeg hører du sier det, men jeg greier ikke å se disse gråfargene... Og det er litt dumt, egentlig, for jeg prøver å forstå. Jeg skjønner at man rent følelsesmessig synes det er leit å miste "tidsbegrenset" før "ufør", men i praksis kan jeg ikke se at dette vil gjøre hverdagen mye tyngre?

[Dorthe]

Betyr det da at de som har blitt nektet rehabiliteringspenger tidligere. vil få hjelp dersom de er for syke til jobbe men for friske til å gå på uføretrygd. Og at de 92 000 som er på uføretrygd og vil jobbe, har muligheten til å få hjelp til å få jobb?

Det har vært ganske krise for mange tidligere da de etter ett års sykemelding må gå over på uføretrygd fordi de ikke har oppfylt kravene til rehabiliteringspenger.

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

''Men når du er tidsbegrenset ufør, så betyr vel det at du jobber aktivt for å bli frisk nok til å komme tilbake til jobb?''

Man jobber for å bedre sin helse gjennom mulige tiltak for å igjen kunne bli arbeidsfør. Det er ikke det samme som å være jobbsøker. Nå står det at det skal tilpasses helsen til hver enkelt, det gjenstår å se om det blir gjort og hvordan det skal gjennomføres.

''Og gjør du det, så vil jo ikke ordningen utgjøre noen forskjell for deg - men lette systemet for veldig mange.''

For meg utgjør det stor forskjell om det ikke hensyntas de begrensninger jeg har. Å det betyr økonomiske endringer da arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt og særfradrag faller bort. Går jeg over i de varige uføres rekker betyr det igjen tap på inntektsfronten, da tidsbegrenset ufør beregnes ut fra tidligere arbeidsinntekt, mens varig ufør beregnes ut fra opptjente pensjonspoeng.

''Og det er nok en god del av de på TU som jobber i tillegg, det kom i alle fall fram på det fellesmøtet jeg var på her i på mitt lokale NAV-kontor.''

Slik er det nok og for de vil kanskje den nye ordningen være en god ordning.

''Forøvrig: Hvis du er så syk at det å sende meldekort oppleves som en så stor belastning, så kan ikke jeg skjønne at du mener du er frisk nok til å kunne arbeide. Hva ordningen heter spiller jo ingen rolle for din helsetilstand, du er jo akkurat like frisk/syk uansett?''

Denne ordningen innebærer mer enn å sende et meldekort. Jeg foreslår at du tar en titt på NAV sine sider for info.

Jeg ser den med det økonomiske, at beregningsgrunnlaget blir noe annerledes. Men sett i et større perspektiv, så er det vel ikke helt urimelig det heller; tenk så fantastisk heldige vi er i dette landet som faktisk får penger av staten uten å gjøre noe. Er man (varig) ufør må man legge forholdene til rette for å klare seg på det man får, akkurat som man må når man går ned fra sykelønn til rehabilitering (for mange handler det jo her om maaaaange penger, og det hoppet er stort).

Jeg har lest alt jeg kan lese på nav sine sider...

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

Jeg tror ikke ordningen vil gi noen nevneverdig endring for deg som er under rehabilitering. Men det er forskjell på å være under rehabilitering og det å være tidsbegrenset ufør. Hvis det ikke var slik, hadde de vel aldri i alle disse årene praktisert det de har praktisert, altså ulike ordninger i forhold til grad av sykdom og evnen til mestring? Det står at hensynet til dette skal ivaretas ved den nye ordningen også, og det gjenstår jo å se.

''Jeg tror ikke ordningen vil gi noen nevneverdig endring for deg som er under rehabilitering.''

Jo, slik jeg ser det vil det bety store endringer, fordi jeg nå selv kan gå ut og be om å få prøve meg hos en arbeidsgiver, uten å måtte gjennom en stor papirmølle, uten å måtte lage forpliktende avtaler med NAV/arbeidsgiver - og jeg kan jobbe gratis (for å prøve meg) om det er det beste. Og får jeg til et lønnet opplegg, faller trygden bort for de dagene/timene jeg har lønnet jobb.

Papirmølla mellom de ulike ordningene har holdt mange tilbake, tror jeg, og skapt mer passivitet enn aktivitet.

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

Betyr det da at de som har blitt nektet rehabiliteringspenger tidligere. vil få hjelp dersom de er for syke til jobbe men for friske til å gå på uføretrygd. Og at de 92 000 som er på uføretrygd og vil jobbe, har muligheten til å få hjelp til å få jobb?

Det har vært ganske krise for mange tidligere da de etter ett års sykemelding må gå over på uføretrygd fordi de ikke har oppfylt kravene til rehabiliteringspenger.

Jeg vet ikke akkurat om de som i dag er uføretrygdet kan forvente å få tildelt en lønnet jobb, men de som er under rehabilitering, på attføring eller på TU i dag kan i alle fall prøve seg i jobb uten å måtte gå gjennom en stor papirmølle.

I mange tilfeller er det vel vanskeligst å få en fot innenfor i en bedrift, fordi bedriften ikke har tro på en person ut fra sykehistorien. Den nye ordningen gjør at man kan tilby sin arbeidskraft gratis, for å bevise at man kan, og ikke minst - man kan få mer erfaring å sette på CV'n.

[Gjest trutte]

Nei, meldekortene gjør jo ingenting med folks evne til å jobbe, men de meldekortene er vel ment som en kontroll fra NAV sin side.

Det er jo absolutt et poeng at NAV skal ha muligheten til å trekke fra trygda om man jobber; å få både trygd og lønn (slik man kan inntil et visst punkt på TU nå, slik jeg har forstått det) er ikke akkurat den beste løsningen.

Jeg oppfatter meldekortene som en forenkling av systemet, som baserer seg på tillit.

''Nei, meldekortene gjør jo ingenting med folks evne til å jobbe, men de meldekortene er vel ment som en kontroll fra NAV sin side.''

Jeg aner faktisk ikke hva som er tanken bak disse meldekortene. Det er vel det vi som er 100% arbeiduføre stiller oss uforstående til. Hvorfor skal vi melde fra at vi ikke har arbeidet hver 14. dag, når de allerede vet at vi ikke har gjort det pga sykdom som gjør at du ikke er i stand til å arbeide?

''Det er jo absolutt et poeng at NAV skal ha muligheten til å trekke fra trygda om man jobber; å få både trygd og lønn (slik man kan inntil et visst punkt på TU nå, slik jeg har forstått det) er ikke akkurat den beste løsningen.''

Er du 100% arbeidsufør og på tidsbegrenset uførestønad har du kunnet ha arbeidsinntekt inntil 1 G. Dette faller nå bort. Og vil bare være en mulighet for de som er varige uføre. Hvorfor muligheten tas fra de som er tidsbegrenset uføre og beholdes av de varige uføre vet jeg ikke. Men mye av omleggingen gjøres vel med tanke på kostnadsbesparing i ulike ledd.

''Jeg oppfatter meldekortene som en forenkling av systemet, som baserer seg på tillit.''

Jeg oppfatter meldekortene som en unødvendighet der hvor det er avgjort gjennom ytelsen du mottar at du er ute av stand til å arbeide 100%. Men det blir selvsagt en nødvendighet i det 100 % arbeidsuføre skal betraktes som arbeidsføre, altså ved den nye ordningen.

[Gjest trutte]

Jeg hører du sier det, men jeg greier ikke å se disse gråfargene... Og det er litt dumt, egentlig, for jeg prøver å forstå. Jeg skjønner at man rent følelsesmessig synes det er leit å miste "tidsbegrenset" før "ufør", men i praksis kan jeg ikke se at dette vil gjøre hverdagen mye tyngre?

''Jeg hører du sier det, men jeg greier ikke å se disse gråfargene... Og det er litt dumt, egentlig, for jeg prøver å forstå.''

Det er en grunn til at du ikke klarer å se disse gråfargene og det skal du bare være glad for. Det betyr at du ikke har en sykdom som er så til de grader hemmende at den nye ordningen vil være til noen belastning for deg. Det er ikke alle ting vi kan forstå, selv om vi ønsker. Det er vel først når vi har vært der, eller er der, at vi forstår. Jeg ønsker deg ikke dit, for at du skal øke din grad av forståelse.

''Jeg skjønner at man rent følelsesmessig synes det er leit å miste "tidsbegrenset" før "ufør", men i praksis kan jeg ikke se at dette vil gjøre hverdagen mye tyngre?''

Du ser ikke "tyngden" av ting i hverdagen, fordi du selv har en grad av mestring. Jeg ser at noen lengre ned skriver at klarer du å skrive på DOL, klarer du å sende et meldekort. Slike hadde jeg tidligere hatt lyst til å gi et knyttneveslag i trynet (hvis jeg hadde orket) og hvis de hadde vært verdt mitt sinne. Men de er ikke det, fordi jeg innser at alle kan ikke forstå og jeg har gitt opp ønsket om at de skal det for lenge, lenge siden. En dag vil de rammes av noe som setter de komplett ut av spill og da vil de forstå. Inntil da eller om døden tar de brått er de lykkelig uvitende.

Vi som ikke mestrer på nåværende tidspunkt noe som har med arbeidslivet å gjøre, forpliktelser av ulik art (avtaler, telefoner, oppfølging/planlegging, møter, CV'er, meldekort m.m) har vel felles hatt håpet om å komme dit og belastningen ved å innse at nå må du mestre og det raskt ellers tipper du over i varig ufør er faktisk stor. Så sier du at mestrer man ikke dette da er varig ufør løsningen, og med den nye ordningen blir det slik for mange (det betyr ikke at vi som er tidsbegrenset uføre ønsker oss dit). Det er en "løsning" jeg selv har forsøkt å unngå i det lengste, for jeg har ønsket tilfriskning. Varig ufør for meg tilfører bare mer til den allerede fulle boksen jeg kan kalle "følelsen-av-udugelighet".

[Gjest trutte]

Jeg ser den med det økonomiske, at beregningsgrunnlaget blir noe annerledes. Men sett i et større perspektiv, så er det vel ikke helt urimelig det heller; tenk så fantastisk heldige vi er i dette landet som faktisk får penger av staten uten å gjøre noe. Er man (varig) ufør må man legge forholdene til rette for å klare seg på det man får, akkurat som man må når man går ned fra sykelønn til rehabilitering (for mange handler det jo her om maaaaange penger, og det hoppet er stort).

Jeg har lest alt jeg kan lese på nav sine sider...

''Jeg ser den med det økonomiske, at beregningsgrunnlaget blir noe annerledes. Men sett i et større perspektiv, så er det vel ikke helt urimelig det heller; tenk så fantastisk heldige vi er i dette landet som faktisk får penger av staten uten å gjøre noe. Er man (varig) ufør må man legge forholdene til rette for å klare seg på det man får, akkurat som man må når man går ned fra sykelønn til rehabilitering (for mange handler det jo her om maaaaange penger, og det hoppet er stort).''

Vi har mange gode ordninger i dette landet og mange ikke fullt så gode. Vi skatter for å kunne ha disse ordningene, det er ikke gaver vi blir gitt. Jeg klarer ikke å se det fantastiske i at jeg har blitt så alvorlig syk at inntektsgrunnlaget mitt ble redusert til 66% av det det var når jeg var frisk og alle de endringer det har medført for meg og min sønn, i tillegg til hva sykdom har bragt med seg inn i livene våre.

Tro meg, jeg har måttet legge til til rette, og jeg har kjent "hoppet". Og nå skal jeg kjenne på det igjen ser det ut til.

Jeg ser heller ingen rimelighet i at jeg som da mulig skal over i de varige uføres rekker skal ned ytterligere i inntekt, mens de som er 100 % arbeidsuføre og mottar arbeidsavklaringspenger beholder samme inntekt. Vi er like arbeidsuføre alle sammen.

''Jeg har lest alt jeg kan lese på nav sine sider...''

Godt.

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

''Nei, meldekortene gjør jo ingenting med folks evne til å jobbe, men de meldekortene er vel ment som en kontroll fra NAV sin side.''

Jeg aner faktisk ikke hva som er tanken bak disse meldekortene. Det er vel det vi som er 100% arbeiduføre stiller oss uforstående til. Hvorfor skal vi melde fra at vi ikke har arbeidet hver 14. dag, når de allerede vet at vi ikke har gjort det pga sykdom som gjør at du ikke er i stand til å arbeide?

''Det er jo absolutt et poeng at NAV skal ha muligheten til å trekke fra trygda om man jobber; å få både trygd og lønn (slik man kan inntil et visst punkt på TU nå, slik jeg har forstått det) er ikke akkurat den beste løsningen.''

Er du 100% arbeidsufør og på tidsbegrenset uførestønad har du kunnet ha arbeidsinntekt inntil 1 G. Dette faller nå bort. Og vil bare være en mulighet for de som er varige uføre. Hvorfor muligheten tas fra de som er tidsbegrenset uføre og beholdes av de varige uføre vet jeg ikke. Men mye av omleggingen gjøres vel med tanke på kostnadsbesparing i ulike ledd.

''Jeg oppfatter meldekortene som en forenkling av systemet, som baserer seg på tillit.''

Jeg oppfatter meldekortene som en unødvendighet der hvor det er avgjort gjennom ytelsen du mottar at du er ute av stand til å arbeide 100%. Men det blir selvsagt en nødvendighet i det 100 % arbeidsuføre skal betraktes som arbeidsføre, altså ved den nye ordningen.

''Jeg aner faktisk ikke hva som er tanken bak disse meldekortene. Det er vel det vi som er 100% arbeiduføre stiller oss uforstående til. Hvorfor skal vi melde fra at vi ikke har arbeidet hver 14. dag, når de allerede vet at vi ikke har gjort det pga sykdom som gjør at du ikke er i stand til å arbeide?''

Nei, er man 100% arbeidsufør, så havner man vel over i ufør? Altså i varig ufør? Og da sender man ikke kort, slik jeg har forstått det.

''Er du 100% arbeidsufør og på tidsbegrenset uførestønad har du kunnet ha arbeidsinntekt inntil 1 G. Dette faller nå bort. Og vil bare være en mulighet for de som er varige uføre. Hvorfor muligheten tas fra de som er tidsbegrenset uføre og beholdes av de varige uføre vet jeg ikke. Men mye av omleggingen gjøres vel med tanke på kostnadsbesparing i ulike ledd.''

Det er vel fordi at man ikke skal ha trygdeytelse om man faktisk er i stand til å jobbe? Om man kan jobbe litt, og ha egen inntekt, så trekkes det fra trygda. Noe som vel ikke er mer enn rett og rimelig. Man skal ikke se bort fra at det også vil komme en endring i forhold til varig uføre også på dette punktet - for kan man jobbe, er man ikke 100% ufør.

''Jeg oppfatter meldekortene som en unødvendighet der hvor det er avgjort gjennom ytelsen du mottar at du er ute av stand til å arbeide 100%. Men det blir selvsagt en nødvendighet i det 100 % arbeidsuføre skal betraktes som arbeidsføre, altså ved den nye ordningen.''

Er ikke helt sikker på om jeg forstår helt hva du mener, men er man 100% ufør vil man vel gå over til akkurat det? Ingen som er 100% ufør i dag, enten av varig eller tidsbegrenset art, vil bli ansett som 100% arbeidsføre. Eller misforsto jeg noe nå?

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

''Jeg hører du sier det, men jeg greier ikke å se disse gråfargene... Og det er litt dumt, egentlig, for jeg prøver å forstå.''

Det er en grunn til at du ikke klarer å se disse gråfargene og det skal du bare være glad for. Det betyr at du ikke har en sykdom som er så til de grader hemmende at den nye ordningen vil være til noen belastning for deg. Det er ikke alle ting vi kan forstå, selv om vi ønsker. Det er vel først når vi har vært der, eller er der, at vi forstår. Jeg ønsker deg ikke dit, for at du skal øke din grad av forståelse.

''Jeg skjønner at man rent følelsesmessig synes det er leit å miste "tidsbegrenset" før "ufør", men i praksis kan jeg ikke se at dette vil gjøre hverdagen mye tyngre?''

Du ser ikke "tyngden" av ting i hverdagen, fordi du selv har en grad av mestring. Jeg ser at noen lengre ned skriver at klarer du å skrive på DOL, klarer du å sende et meldekort. Slike hadde jeg tidligere hatt lyst til å gi et knyttneveslag i trynet (hvis jeg hadde orket) og hvis de hadde vært verdt mitt sinne. Men de er ikke det, fordi jeg innser at alle kan ikke forstå og jeg har gitt opp ønsket om at de skal det for lenge, lenge siden. En dag vil de rammes av noe som setter de komplett ut av spill og da vil de forstå. Inntil da eller om døden tar de brått er de lykkelig uvitende.

Vi som ikke mestrer på nåværende tidspunkt noe som har med arbeidslivet å gjøre, forpliktelser av ulik art (avtaler, telefoner, oppfølging/planlegging, møter, CV'er, meldekort m.m) har vel felles hatt håpet om å komme dit og belastningen ved å innse at nå må du mestre og det raskt ellers tipper du over i varig ufør er faktisk stor. Så sier du at mestrer man ikke dette da er varig ufør løsningen, og med den nye ordningen blir det slik for mange (det betyr ikke at vi som er tidsbegrenset uføre ønsker oss dit). Det er en "løsning" jeg selv har forsøkt å unngå i det lengste, for jeg har ønsket tilfriskning. Varig ufør for meg tilfører bare mer til den allerede fulle boksen jeg kan kalle "følelsen-av-udugelighet".

Nå var det ikke jeg som skrev dette med DOL, men jeg må jo si at jeg også stusser litt over manglende realitetsvurdering av egen situasjon; når man ikke greier dette med meldekort, avtaler, møter osv., hvordan kan man da si at man er arbeidsfør?

Som sagt, jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å omstille seg i forhold til navnet på trygdeytelsen man mottar, men i praksis, i hverdagen, blir man vel ikke verken sykere eller friskere av navnet på ytelsen man får.

Nei, jeg ønsker meg heller ikke dit jeg er på vei, for som sagt tidligere er det slett ikke sikkert jeg noen gang vil kunne oppnå 100% yteevne igjen, og det er hevet over enhver tvil at jeg ikke kan gå tilbake til samme jobben som før. Jeg velger allikevel å se på mulighetene, ikke begrensningene, for jeg tenker at "javel, så greier jeg ikke mer enn 60%, men da klarer jeg i alle fall det!". Om en stund. Jeg er ikke der nå, men jeg håper å komme dit.

Et spørsmål: På TU har man plikt til å følge et opplegg utarbeidet i samarbeid med NAV som skal gi en arbeidsevnen tilbake (http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Aktuelle+tema/1073747742.cms). Dette må da oppfattes som et større press enn å gå over til varig ufør, da man får ro og fred og kan jobbe seg framover i eget tempo?

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

''Jeg ser den med det økonomiske, at beregningsgrunnlaget blir noe annerledes. Men sett i et større perspektiv, så er det vel ikke helt urimelig det heller; tenk så fantastisk heldige vi er i dette landet som faktisk får penger av staten uten å gjøre noe. Er man (varig) ufør må man legge forholdene til rette for å klare seg på det man får, akkurat som man må når man går ned fra sykelønn til rehabilitering (for mange handler det jo her om maaaaange penger, og det hoppet er stort).''

Vi har mange gode ordninger i dette landet og mange ikke fullt så gode. Vi skatter for å kunne ha disse ordningene, det er ikke gaver vi blir gitt. Jeg klarer ikke å se det fantastiske i at jeg har blitt så alvorlig syk at inntektsgrunnlaget mitt ble redusert til 66% av det det var når jeg var frisk og alle de endringer det har medført for meg og min sønn, i tillegg til hva sykdom har bragt med seg inn i livene våre.

Tro meg, jeg har måttet legge til til rette, og jeg har kjent "hoppet". Og nå skal jeg kjenne på det igjen ser det ut til.

Jeg ser heller ingen rimelighet i at jeg som da mulig skal over i de varige uføres rekker skal ned ytterligere i inntekt, mens de som er 100 % arbeidsuføre og mottar arbeidsavklaringspenger beholder samme inntekt. Vi er like arbeidsuføre alle sammen.

''Jeg har lest alt jeg kan lese på nav sine sider...''

Godt.

''Vi har mange gode ordninger i dette landet og mange ikke fullt så gode.''

Sammenligner vi oss med de aller, aller fleste land ellers i verden, så er det vel ikke så mange ordninger vi scorer dårlig på...?

''Vi skatter for å kunne ha disse ordningene, det er ikke gaver vi blir gitt.''

Skatt går til så mangt, og blir man ufør i ung alder har man neppe betalt så mye skatt at man "får tilbake" det man har betalt inn. Så vi som ikke kan jobbe, er helt avhengige av at andre kan jobbe og at Staten er villige til å betale oss selv om vår innbetalte skjerv ikke dekker det.

''Jeg klarer ikke å se det fantastiske i at jeg har blitt så alvorlig syk at inntektsgrunnlaget mitt ble redusert til 66% av det det var når jeg var frisk og alle de endringer det har medført for meg og min sønn, i tillegg til hva sykdom har bragt med seg inn i livene våre.''

Det er da vel ingen som har sagt at det er fantastisk at du har blitt syk, da, ærlig talt.

''Tro meg, jeg har måttet legge til til rette, og jeg har kjent "hoppet". Og nå skal jeg kjenne på det igjen ser det ut til.''

Men sånn er dette livet vårt, vi må tilpasse oss. Og vi tar valg ut fra den situasjonen vi er i. Det er jo det livet handler om, både for de funksjonsfriske og de som ikke er det.

''Jeg ser heller ingen rimelighet i at jeg som da mulig skal over i de varige uføres rekker skal ned ytterligere i inntekt, mens de som er 100 % arbeidsuføre og mottar arbeidsavklaringspenger beholder samme inntekt. Vi er like arbeidsuføre alle sammen.''

Har du regnet på hvor mye du må ned i inntekt? Og på arbeidsavklaringspenger må man ha et opplegg, f.eks. behandling/utredning/jobbtrening hvor man faktisk yter ett eller annet, så 100% arbeidsuføre vil ikke forbli på arbeidsavklaringspenger (unntatt i venteperioder, da, når man venter på behandlingsplass eller undersøkelser eller noe slikt).

[Gjest trutte]

''Jeg tror ikke ordningen vil gi noen nevneverdig endring for deg som er under rehabilitering.''

Jo, slik jeg ser det vil det bety store endringer, fordi jeg nå selv kan gå ut og be om å få prøve meg hos en arbeidsgiver, uten å måtte gjennom en stor papirmølle, uten å måtte lage forpliktende avtaler med NAV/arbeidsgiver - og jeg kan jobbe gratis (for å prøve meg) om det er det beste. Og får jeg til et lønnet opplegg, faller trygden bort for de dagene/timene jeg har lønnet jobb.

Papirmølla mellom de ulike ordningene har holdt mange tilbake, tror jeg, og skapt mer passivitet enn aktivitet.

''Jeg tror ikke ordningen vil gi noen nevneverdig endring for deg som er under rehabilitering.''

Slik jeg har forstått det er du under en eller annen rehabiliteringsordning pr i dag og jeg mente derfor ingen nevneverdig endring i så måte slik det føles for noen av oss som er tidsbegrenset uføre pr i dag.

''Jo, slik jeg ser det vil det bety store endringer, fordi jeg nå selv kan gå ut og be om å få prøve meg hos en arbeidsgiver, uten å måtte gjennom en stor papirmølle, uten å måtte lage forpliktende avtaler med NAV/arbeidsgiver - og jeg kan jobbe gratis (for å prøve meg) om det er det beste. Og får jeg til et lønnet opplegg, faller trygden bort for de dagene/timene jeg har lønnet jobb.''

Med andre ord det blir slik det alltid har vært, men du har latt deg hindre av ei papirmølle.

''Papirmølla mellom de ulike ordningene har holdt mange tilbake, tror jeg, og skapt mer passivitet enn aktivitet.''

For meg er det like merkelig at ei papirmølle kan skape passivitet og derigjennom forhindre noen fra å arbeide, som det antagelig er for deg at noen har problemer med å sende meldekort hver 14. dag. Hadde jeg vært frisk nok til å arbeide, hadde jeg aldri latt ei papirmølle og noen møter fått stikke kjepper i hjulene for meg. I tilfeller som ditt og lignende ønsker jeg den nye ordningen hjertelig velkommen. Der vil den oppfylle sin funksjon.

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

''Jeg tror ikke ordningen vil gi noen nevneverdig endring for deg som er under rehabilitering.''

Slik jeg har forstått det er du under en eller annen rehabiliteringsordning pr i dag og jeg mente derfor ingen nevneverdig endring i så måte slik det føles for noen av oss som er tidsbegrenset uføre pr i dag.

''Jo, slik jeg ser det vil det bety store endringer, fordi jeg nå selv kan gå ut og be om å få prøve meg hos en arbeidsgiver, uten å måtte gjennom en stor papirmølle, uten å måtte lage forpliktende avtaler med NAV/arbeidsgiver - og jeg kan jobbe gratis (for å prøve meg) om det er det beste. Og får jeg til et lønnet opplegg, faller trygden bort for de dagene/timene jeg har lønnet jobb.''

Med andre ord det blir slik det alltid har vært, men du har latt deg hindre av ei papirmølle.

''Papirmølla mellom de ulike ordningene har holdt mange tilbake, tror jeg, og skapt mer passivitet enn aktivitet.''

For meg er det like merkelig at ei papirmølle kan skape passivitet og derigjennom forhindre noen fra å arbeide, som det antagelig er for deg at noen har problemer med å sende meldekort hver 14. dag. Hadde jeg vært frisk nok til å arbeide, hadde jeg aldri latt ei papirmølle og noen møter fått stikke kjepper i hjulene for meg. I tilfeller som ditt og lignende ønsker jeg den nye ordningen hjertelig velkommen. Der vil den oppfylle sin funksjon.

''For meg er det like merkelig at ei papirmølle kan skape passivitet og derigjennom forhindre noen fra å arbeide, som det antagelig er for deg at noen har problemer med å sende meldekort hver 14. dag. Hadde jeg vært frisk nok til å arbeide, hadde jeg aldri latt ei papirmølle og noen møter fått stikke kjepper i hjulene for meg.''

For mitt vedkommende, for å bruke det som et eksempel, så ville det å prøve meg i arbeidslivet på nåværende tidspunkt inneholde

- innhenting av papirer/bekreftelser fra behandlere og leger

- søknad til NAV om attføring

- vente på svar fra NAV, behandlingstid opptil 3 måneder

- få positivt svar, ut og lete etter arbeidsgiver som er villig til å inngå et forpliktende samarbeid med NAV i en gitt tidsperiode (og være på et møte med NAV for å skrive denne kontrakten)

- ha et forpliktende timeantall pr uke å forholde meg til - og så finne ut at den jobben faktisk ikke går

- måtte gå tilbake til NAV og starte samme papirmølle igjen for å få tilbake rehabiliteringsytelsen, og samtidig miste attføringsstønaden i venteperioden

Det er atskillig mye mer komplisert når man er under utredning enn å logge seg på en datamaskin man allerede bruker, og klikke på 5 knapper og så send.

Hadde jeg hatt en sikker diagnose, vært ferdig utredet og fått testet arbeidsevnen, så hadde attføring vært helt glimrende. Siden jeg ikke har det, men allikevel har ønske om å prøve meg i jobb, så vil arbeidsavklaringspenger være en mer gunstig løsning siden det er mindre forpliktende overfor arbeidsgiver.

Ser du virkelig ikke forskjellen?

[Gjest trutte]

''Jeg aner faktisk ikke hva som er tanken bak disse meldekortene. Det er vel det vi som er 100% arbeiduføre stiller oss uforstående til. Hvorfor skal vi melde fra at vi ikke har arbeidet hver 14. dag, når de allerede vet at vi ikke har gjort det pga sykdom som gjør at du ikke er i stand til å arbeide?''

Nei, er man 100% arbeidsufør, så havner man vel over i ufør? Altså i varig ufør? Og da sender man ikke kort, slik jeg har forstått det.

''Er du 100% arbeidsufør og på tidsbegrenset uførestønad har du kunnet ha arbeidsinntekt inntil 1 G. Dette faller nå bort. Og vil bare være en mulighet for de som er varige uføre. Hvorfor muligheten tas fra de som er tidsbegrenset uføre og beholdes av de varige uføre vet jeg ikke. Men mye av omleggingen gjøres vel med tanke på kostnadsbesparing i ulike ledd.''

Det er vel fordi at man ikke skal ha trygdeytelse om man faktisk er i stand til å jobbe? Om man kan jobbe litt, og ha egen inntekt, så trekkes det fra trygda. Noe som vel ikke er mer enn rett og rimelig. Man skal ikke se bort fra at det også vil komme en endring i forhold til varig uføre også på dette punktet - for kan man jobbe, er man ikke 100% ufør.

''Jeg oppfatter meldekortene som en unødvendighet der hvor det er avgjort gjennom ytelsen du mottar at du er ute av stand til å arbeide 100%. Men det blir selvsagt en nødvendighet i det 100 % arbeidsuføre skal betraktes som arbeidsføre, altså ved den nye ordningen.''

Er ikke helt sikker på om jeg forstår helt hva du mener, men er man 100% ufør vil man vel gå over til akkurat det? Ingen som er 100% ufør i dag, enten av varig eller tidsbegrenset art, vil bli ansett som 100% arbeidsføre. Eller misforsto jeg noe nå?

Jeg aner faktisk ikke hva som er tanken bak disse meldekortene. Det er vel det vi som er 100% arbeiduføre stiller oss uforstående til. Hvorfor skal vi melde fra at vi ikke har arbeidet hver 14. dag, når de allerede vet at vi ikke har gjort det pga sykdom som gjør at du ikke er i stand til å arbeide?

''Nei, er man 100% arbeidsufør, så havner man vel over i ufør? Altså i varig ufør? Og da sender man ikke kort, slik jeg har forstått det.''

Hvis du her tenker på den nye ordningen som skal innføres så betyr 100% arbeidsufør som ved andre stønader graden du er i stand til å arbeide, altså ikke i det hele tatt. Mange vil gå over fra tidsbegrenset ufør (også de som er ansett som ikke i stand til å arbeide i det hele tatt) til arbeidsavklaringspenger som man kan mottat i 4 år. Varig uføre vurderes etter søknad sendt til NAV og det er de som i sluttenden bestemmer hvilken ytelse du er berettiget.

''Det er vel fordi at man ikke skal ha trygdeytelse om man faktisk er i stand til å jobbe?''

Om man kan jobbe litt, og ha egen inntekt, så trekkes det fra trygda. Noe som vel ikke er mer enn rett og rimelig. Man skal ikke se bort fra at det også vil komme en endring i forhold til varig uføre også på dette punktet - for kan man jobbe, er man ikke 100% ufør.''

Jeg vet ikke hvorfor man har kunnet jobbe 1 G i alle år og at det nå tas bort jeg, bortsett fra besparinger.

Jeg oppfatter meldekortene som en unødvendighet der hvor det er avgjort gjennom ytelsen du mottar at du er ute av stand til å arbeide 100%. Men det blir selvsagt en nødvendighet i det 100 % arbeidsuføre skal betraktes som arbeidsføre, altså ved den nye ordningen.

''Er ikke helt sikker på om jeg forstår helt hva du mener, men er man 100% ufør vil man vel gå over til akkurat det? Ingen som er 100% ufør i dag, enten av varig eller tidsbegrenset art, vil bli ansett som 100% arbeidsføre. Eller misforsto jeg''

Igjen, mange som i dag er tidsbegrenset ufør vil gå over på arbeidsavklaringspenger, ikke varig uføre. I praksis betyr dette at mange syke, helt ute av stand til å arbeide pr. i dag (ligger litt i 100-prosenten) må sende meldekort. Dette ser jeg på som en unødvendighet. Er man for syk til å utføre arbeid, så har det ingen hensikt å melde fra hver 14. dag at jeg ikke har arbeidet.

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

Jeg aner faktisk ikke hva som er tanken bak disse meldekortene. Det er vel det vi som er 100% arbeiduføre stiller oss uforstående til. Hvorfor skal vi melde fra at vi ikke har arbeidet hver 14. dag, når de allerede vet at vi ikke har gjort det pga sykdom som gjør at du ikke er i stand til å arbeide?

''Nei, er man 100% arbeidsufør, så havner man vel over i ufør? Altså i varig ufør? Og da sender man ikke kort, slik jeg har forstått det.''

Hvis du her tenker på den nye ordningen som skal innføres så betyr 100% arbeidsufør som ved andre stønader graden du er i stand til å arbeide, altså ikke i det hele tatt. Mange vil gå over fra tidsbegrenset ufør (også de som er ansett som ikke i stand til å arbeide i det hele tatt) til arbeidsavklaringspenger som man kan mottat i 4 år. Varig uføre vurderes etter søknad sendt til NAV og det er de som i sluttenden bestemmer hvilken ytelse du er berettiget.

''Det er vel fordi at man ikke skal ha trygdeytelse om man faktisk er i stand til å jobbe?''

Om man kan jobbe litt, og ha egen inntekt, så trekkes det fra trygda. Noe som vel ikke er mer enn rett og rimelig. Man skal ikke se bort fra at det også vil komme en endring i forhold til varig uføre også på dette punktet - for kan man jobbe, er man ikke 100% ufør.''

Jeg vet ikke hvorfor man har kunnet jobbe 1 G i alle år og at det nå tas bort jeg, bortsett fra besparinger.

Jeg oppfatter meldekortene som en unødvendighet der hvor det er avgjort gjennom ytelsen du mottar at du er ute av stand til å arbeide 100%. Men det blir selvsagt en nødvendighet i det 100 % arbeidsuføre skal betraktes som arbeidsføre, altså ved den nye ordningen.

''Er ikke helt sikker på om jeg forstår helt hva du mener, men er man 100% ufør vil man vel gå over til akkurat det? Ingen som er 100% ufør i dag, enten av varig eller tidsbegrenset art, vil bli ansett som 100% arbeidsføre. Eller misforsto jeg''

Igjen, mange som i dag er tidsbegrenset ufør vil gå over på arbeidsavklaringspenger, ikke varig uføre. I praksis betyr dette at mange syke, helt ute av stand til å arbeide pr. i dag (ligger litt i 100-prosenten) må sende meldekort. Dette ser jeg på som en unødvendighet. Er man for syk til å utføre arbeid, så har det ingen hensikt å melde fra hver 14. dag at jeg ikke har arbeidet.

''Igjen, mange som i dag er tidsbegrenset ufør vil gå over på arbeidsavklaringspenger, ikke varig uføre. I praksis betyr dette at mange syke, helt ute av stand til å arbeide pr. i dag (ligger litt i 100-prosenten) må sende meldekort. Dette ser jeg på som en unødvendighet. Er man for syk til å utføre arbeid, så har det ingen hensikt å melde fra hver 14. dag at jeg ikke har arbeidet.''

Ja, endel vil ikke være i stand til å jobbe i det heletatt også på arbeidsavklaringspenger, men for å være berettiget denne stønaden må man jo ha et opplegg som er målrettet mot å komme tilbake i jobb. Og mens man får behandling/er i utredning osv. vil man kanskje ikke ha muligheten til å jobbe noe, men etter endt behandling kan man godt ha muligheten til å jobbe litt. Det blir mer brukerstyrt, da, for å bruke et populært ord.

At man i en periode på 1-2-3 måneder allikevel må sende inn meldekort selv om man ikke kan jobbe, anser jeg for uproblematisk. Er det slik at man ikke i overskuelig framtid blir i stand til å jobbe, så er man jo ufør - og skal over i en uførestønad. Er ikke det ganske logisk, da?

[Gjest trutte]

Nå var det ikke jeg som skrev dette med DOL, men jeg må jo si at jeg også stusser litt over manglende realitetsvurdering av egen situasjon; når man ikke greier dette med meldekort, avtaler, møter osv., hvordan kan man da si at man er arbeidsfør?

Som sagt, jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å omstille seg i forhold til navnet på trygdeytelsen man mottar, men i praksis, i hverdagen, blir man vel ikke verken sykere eller friskere av navnet på ytelsen man får.

Nei, jeg ønsker meg heller ikke dit jeg er på vei, for som sagt tidligere er det slett ikke sikkert jeg noen gang vil kunne oppnå 100% yteevne igjen, og det er hevet over enhver tvil at jeg ikke kan gå tilbake til samme jobben som før. Jeg velger allikevel å se på mulighetene, ikke begrensningene, for jeg tenker at "javel, så greier jeg ikke mer enn 60%, men da klarer jeg i alle fall det!". Om en stund. Jeg er ikke der nå, men jeg håper å komme dit.

Et spørsmål: På TU har man plikt til å følge et opplegg utarbeidet i samarbeid med NAV som skal gi en arbeidsevnen tilbake (http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Aktuelle+tema/1073747742.cms). Dette må da oppfattes som et større press enn å gå over til varig ufør, da man får ro og fred og kan jobbe seg framover i eget tempo?

''Nå var det ikke jeg som skrev dette med DOL, men jeg må jo si at jeg også stusser litt over manglende realitetsvurdering av egen situasjon; når man ikke greier dette med meldekort, avtaler, møter osv., hvordan kan man da si at man er arbeidsfør?''

Jeg beklager at mitt forrige svar til deg ble noe rotetet. Sånn er det når man begynner å bli sliten i hodet sitt.

Jeg har aldri sagt at jeg er arbeidsfør. Jeg er 100% tidsbegrenset ufør, så det er ikke noe galt med min realitetsvurdering. Jeg er ikke i stand til å arbeide. Men hvis jeg nå søker om varig ufør på bakgrunn av legens vurdering av arbeidsevne, så gir ikke dette noen garanti for at varig uføre innvilges. Min lege søkte om varig ufør allerede for 3 år siden og den søknaden ble avslått og jeg ble innvilget tidsbegrenset ufør. Skjer det igjen, blir arbeidsavklaringspenger den stønaden jeg skal motta med de forpliktelser det innebærer, selv om jeg ikke mestrer dem.

''Som sagt, jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å omstille seg i forhold til navnet på trygdeytelsen man mottar, men i praksis, i hverdagen, blir man vel ikke verken sykere eller friskere av navnet på ytelsen man får.''

For min del er det mer enn navnet på ytelsen som endres om jeg går fra tidsbegrenset ufør til arbeidsavklaringspenger. Og som sagt er det ikke jeg som avgjør hvor jeg plasseres fremover, det er NAV. Jeg blir ikke friskere av å motta feks arbeidsavklaringspenger, men jeg er forpliktet til å følge opp det som skal følges opp hvis jeg blir "tildelt" den stønaden.

''Nei, jeg ønsker meg heller ikke dit jeg er på vei, for som sagt tidligere er det slett ikke sikkert jeg noen gang vil kunne oppnå 100% yteevne igjen, og det er hevet over enhver tvil at jeg ikke kan gå tilbake til samme jobben som før. Jeg velger allikevel å se på mulighetene, ikke begrensningene, for jeg tenker at "javel, så greier jeg ikke mer enn 60%, men da klarer jeg i alle fall det!". Om en stund. Jeg er ikke der nå, men jeg håper å komme dit.''

Det er bra å se muligheter og ikke begrensninger. Jeg håper fremtiden bringer deg det du håper på.

''Et spørsmål: På TU har man plikt til å følge et opplegg utarbeidet i samarbeid med NAV som skal gi en arbeidsevnen tilbake (http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Aktuelle+tema/1073747742.cms). Dette må da oppfattes som et større press enn å gå over til varig ufør, da man får ro og fred og kan jobbe seg framover i eget tempo?''

Påtvunget ro pga dårlig helse har jeg hatt nok av. Fred har jeg ikke hatt siden jeg ble syk. Jeg ønsker meg bedre helse og muligheten for å komme noe tilbake i arbeid, som deg. På TU har det første året vært uten forpliktelser i det hele tatt. Deretter har det vært 2 møter med oppfølging i løpet av 2 år. Behandling av sykdom har vært fulgt opp av sykehus, spesialister, leger, rehabiliteringsentre etc. uten at det har gitt de resultatene man ønsker seg. Men ingen vet hva fremtiden bringer, jeg har som deg håpet om at den skal bringe noe godt.

[Gjest trutte]

''Vi har mange gode ordninger i dette landet og mange ikke fullt så gode.''

Sammenligner vi oss med de aller, aller fleste land ellers i verden, så er det vel ikke så mange ordninger vi scorer dårlig på...?

''Vi skatter for å kunne ha disse ordningene, det er ikke gaver vi blir gitt.''

Skatt går til så mangt, og blir man ufør i ung alder har man neppe betalt så mye skatt at man "får tilbake" det man har betalt inn. Så vi som ikke kan jobbe, er helt avhengige av at andre kan jobbe og at Staten er villige til å betale oss selv om vår innbetalte skjerv ikke dekker det.

''Jeg klarer ikke å se det fantastiske i at jeg har blitt så alvorlig syk at inntektsgrunnlaget mitt ble redusert til 66% av det det var når jeg var frisk og alle de endringer det har medført for meg og min sønn, i tillegg til hva sykdom har bragt med seg inn i livene våre.''

Det er da vel ingen som har sagt at det er fantastisk at du har blitt syk, da, ærlig talt.

''Tro meg, jeg har måttet legge til til rette, og jeg har kjent "hoppet". Og nå skal jeg kjenne på det igjen ser det ut til.''

Men sånn er dette livet vårt, vi må tilpasse oss. Og vi tar valg ut fra den situasjonen vi er i. Det er jo det livet handler om, både for de funksjonsfriske og de som ikke er det.

''Jeg ser heller ingen rimelighet i at jeg som da mulig skal over i de varige uføres rekker skal ned ytterligere i inntekt, mens de som er 100 % arbeidsuføre og mottar arbeidsavklaringspenger beholder samme inntekt. Vi er like arbeidsuføre alle sammen.''

Har du regnet på hvor mye du må ned i inntekt? Og på arbeidsavklaringspenger må man ha et opplegg, f.eks. behandling/utredning/jobbtrening hvor man faktisk yter ett eller annet, så 100% arbeidsuføre vil ikke forbli på arbeidsavklaringspenger (unntatt i venteperioder, da, når man venter på behandlingsplass eller undersøkelser eller noe slikt).

''Sammenligner vi oss med de aller, aller fleste land ellers i verden, så er det vel ikke så mange ordninger vi scorer dårlig på...?''

Jeg vet at mange har det langt vanskeligere enn meg rundt omkring i verden. Det gjør ikke min situasjon bedre og det sier heller ikke at det samfunnet vi lever og forholder oss til ikke har rom for forbedring på mange områder.

''Skatt går til så mangt, og blir man ufør i ung alder har man neppe betalt så mye skatt at man "får tilbake" det man har betalt inn. Så vi som ikke kan jobbe, er helt avhengige av at andre kan jobbe og at Staten er villige til å betale oss selv om vår innbetalte skjerv ikke dekker det.''

Det er slik det går rundt ja.

''Det er da vel ingen som har sagt at det er fantastisk at du har blitt syk, da, ærlig talt.''

Det hørtes jo ut som om jeg var svært heldig stillt. Jeg har fått en kronisk sykdom og er så lykkelig lottet at jeg får betalt for å ikke gjøre noenting.

''Men sånn er dette livet vårt, vi må tilpasse oss. Og vi tar valg ut fra den situasjonen vi er i. Det er jo det livet handler om, både for de funksjonsfriske og de som ikke er det.''

Dette blir blablabla for meg, beklager. Som funksjonsfrisk hadde jeg mange valg, som ikke-fungerende er de sterkt redusert. Jeg vet alt om å måtte tilpasse seg sykdom i ett og alt. Jeg føler at jeg ikke har noen valg og ikke har hatt det siden sykdommen rammet. Jeg har måttet gjøre mange endringer, jeg kaller det ikke valg.

''Har du regnet på hvor mye du må ned i inntekt?''

Nei, men 2+2=4. Altså vet jeg at det blir mye ned i forhold til i dag.

''Og på arbeidsavklaringspenger må man ha et opplegg, f.eks. behandling/utredning/jobbtrening hvor man faktisk yter ett eller annet, så 100% arbeidsuføre vil ikke forbli på arbeidsavklaringspenger (unntatt i venteperioder, da, når man venter på behandlingsplass eller undersøkelser eller noe slikt).''

Stønaden kan mottas i 4 år og det kan søkes om nye år. Men aktiv deltagelse skal det være, det har du rett i. Og mestrer man ikke dette, selv om NAV er den instansen som tar avgjørelsen om hvilken stønad man er berettiget, ja da er det trøbbel i gjære antar jeg.

[Gjest trutte]

''For meg er det like merkelig at ei papirmølle kan skape passivitet og derigjennom forhindre noen fra å arbeide, som det antagelig er for deg at noen har problemer med å sende meldekort hver 14. dag. Hadde jeg vært frisk nok til å arbeide, hadde jeg aldri latt ei papirmølle og noen møter fått stikke kjepper i hjulene for meg.''

For mitt vedkommende, for å bruke det som et eksempel, så ville det å prøve meg i arbeidslivet på nåværende tidspunkt inneholde

- innhenting av papirer/bekreftelser fra behandlere og leger

- søknad til NAV om attføring

- vente på svar fra NAV, behandlingstid opptil 3 måneder

- få positivt svar, ut og lete etter arbeidsgiver som er villig til å inngå et forpliktende samarbeid med NAV i en gitt tidsperiode (og være på et møte med NAV for å skrive denne kontrakten)

- ha et forpliktende timeantall pr uke å forholde meg til - og så finne ut at den jobben faktisk ikke går

- måtte gå tilbake til NAV og starte samme papirmølle igjen for å få tilbake rehabiliteringsytelsen, og samtidig miste attføringsstønaden i venteperioden

Det er atskillig mye mer komplisert når man er under utredning enn å logge seg på en datamaskin man allerede bruker, og klikke på 5 knapper og så send.

Hadde jeg hatt en sikker diagnose, vært ferdig utredet og fått testet arbeidsevnen, så hadde attføring vært helt glimrende. Siden jeg ikke har det, men allikevel har ønske om å prøve meg i jobb, så vil arbeidsavklaringspenger være en mer gunstig løsning siden det er mindre forpliktende overfor arbeidsgiver.

Ser du virkelig ikke forskjellen?

''Ser du virkelig ikke forskjellen?''

Klart jeg ser forskjellen og som jeg sa i ditt og tilsvarende tilfeller ønsker jeg den nye ordningen velkommen.

Ser du forskjellen på tidsbegrenst ufør og arbeidsavklaringspenger for de som er 100% arbedisuføre?

[Gjest Under rehabilitering - snart frisk?!]

''Nå var det ikke jeg som skrev dette med DOL, men jeg må jo si at jeg også stusser litt over manglende realitetsvurdering av egen situasjon; når man ikke greier dette med meldekort, avtaler, møter osv., hvordan kan man da si at man er arbeidsfør?''

Jeg beklager at mitt forrige svar til deg ble noe rotetet. Sånn er det når man begynner å bli sliten i hodet sitt.

Jeg har aldri sagt at jeg er arbeidsfør. Jeg er 100% tidsbegrenset ufør, så det er ikke noe galt med min realitetsvurdering. Jeg er ikke i stand til å arbeide. Men hvis jeg nå søker om varig ufør på bakgrunn av legens vurdering av arbeidsevne, så gir ikke dette noen garanti for at varig uføre innvilges. Min lege søkte om varig ufør allerede for 3 år siden og den søknaden ble avslått og jeg ble innvilget tidsbegrenset ufør. Skjer det igjen, blir arbeidsavklaringspenger den stønaden jeg skal motta med de forpliktelser det innebærer, selv om jeg ikke mestrer dem.

''Som sagt, jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å omstille seg i forhold til navnet på trygdeytelsen man mottar, men i praksis, i hverdagen, blir man vel ikke verken sykere eller friskere av navnet på ytelsen man får.''

For min del er det mer enn navnet på ytelsen som endres om jeg går fra tidsbegrenset ufør til arbeidsavklaringspenger. Og som sagt er det ikke jeg som avgjør hvor jeg plasseres fremover, det er NAV. Jeg blir ikke friskere av å motta feks arbeidsavklaringspenger, men jeg er forpliktet til å følge opp det som skal følges opp hvis jeg blir "tildelt" den stønaden.

''Nei, jeg ønsker meg heller ikke dit jeg er på vei, for som sagt tidligere er det slett ikke sikkert jeg noen gang vil kunne oppnå 100% yteevne igjen, og det er hevet over enhver tvil at jeg ikke kan gå tilbake til samme jobben som før. Jeg velger allikevel å se på mulighetene, ikke begrensningene, for jeg tenker at "javel, så greier jeg ikke mer enn 60%, men da klarer jeg i alle fall det!". Om en stund. Jeg er ikke der nå, men jeg håper å komme dit.''

Det er bra å se muligheter og ikke begrensninger. Jeg håper fremtiden bringer deg det du håper på.

''Et spørsmål: På TU har man plikt til å følge et opplegg utarbeidet i samarbeid med NAV som skal gi en arbeidsevnen tilbake (http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Aktuelle+tema/1073747742.cms). Dette må da oppfattes som et større press enn å gå over til varig ufør, da man får ro og fred og kan jobbe seg framover i eget tempo?''

Påtvunget ro pga dårlig helse har jeg hatt nok av. Fred har jeg ikke hatt siden jeg ble syk. Jeg ønsker meg bedre helse og muligheten for å komme noe tilbake i arbeid, som deg. På TU har det første året vært uten forpliktelser i det hele tatt. Deretter har det vært 2 møter med oppfølging i løpet av 2 år. Behandling av sykdom har vært fulgt opp av sykehus, spesialister, leger, rehabiliteringsentre etc. uten at det har gitt de resultatene man ønsker seg. Men ingen vet hva fremtiden bringer, jeg har som deg håpet om at den skal bringe noe godt.

OK, jeg skjønner bedre.

Hva ville vært det beste for deg i din situasjon, da? Ønsket om å bli frisk skjønner jeg veldig godt, men som legen min slo i bordet og sa tidligere i år: Det kan du si til du blir blå, men ordene vil ikke hjelpe det spøtt! (Ja, jeg bytta fastlege etterpå.)