Guttene er skoletapere

[Gjest en lærer]

Nesten ALLTID når jeg har hatt svake elever i klassen, kan jeg peke tilbake på at disse elevene altfor lenge får flyte på diagnosen "umoden", og at det er fy å forvente noe som helst av dem. Foreldrene ønsker tilpasset undervisning som gjør at de mister helt drahjelpen det er i å følge klassen, og de selv sitter med et selvbilde om at de ikke kan og ikke klarer. (Her har både foreldre og lærere en jobb å gjøre, elevens selvbilde er alfa og omega! Om de tror de ikke kan, sier de det til seg selv gang på gang, og yter deretter) De bruker minimalt med tid på lekser, og de leverer lekser som foreldre ofte ikke har deltatt i, og som tydelig ikke er gjort med flid. Dette overrasker meg virkelig, jeg tror det nesten ikke selv, at disse barna har så lik bakgrunn. Det gjelder selvsagt ikke alle, men veldig mange. Jeg tror virkelig at disse barna kunne kommet så mye lenger om de ble møtt med forventninger, hadde følt et press og fått tett og god oppfølging av foreldrene.

Jeg er SÅ lei alt maset med leksehjelp. Det er utopia å tro at det blir noe bedre standard på elevenes prestasjoner etter å ha deltatt i et leksehjelptilbud der en voksen hjelper ti eller flere barn. Tenk deg selv, da, at du skulle sitte med ti barn rundt kjøkkenbordet, ...ville du kunnet gitt tett og god oppfølging til alle? Attpåtil har jeg sett at foreldrene ser på leksehjelp som en sovepute, der de ikke tar bryet med å se over podens lekser, for de er jo alt gjort på skolen. Noen ganger lurer jeg på hvorfor folk får barn. De går på SFO og skole lange dager, skal gjøre leksene der, slik at foreldrene mister helt oversikt over barnas læring, så kjøres de hit og dit på aktiviteter på kveldene. Noen ser vel knapt nok avkommet. Kanskje bare når barnet ligger søtt på puta og sover....

Nå må snart folk forstå at noen elever har indre drivkraft, og disse klarer seg uansett, og andre har ikke den drivkraften, og da hjelper det ikke å mase om leksehjelp og at læreren ikke klarer å tilpasse. DU som forelder MÅ følge opp barnet ditt. Barnet må få forventninger, de må se at de må jobbe, og de må få masse ros når arbeidet gir avkastning.

Gutter er av og til litt mer umodne, og man kan saktens lure på om man i langt større grad burde hatt utsatt skolestart. Man bør også vurdere om barnehagen klarer å forberede elevene på den utrolig store overgangen det er fra barnehage til skole. Man kan også lure på om de som utarbeidet Kunnskapsløftets læreplan skjønner hvordan barn er skrudd sammen. Planene er ALT for omfattende, og tar slett ikke høyde for at vi lærere også må bruke tid på klassemiljø og konflikthåndtering.

[Katt-ja]

Ingen av guttene jeg kjenner som har god støtte hjemmefra, er skoletapere.

Min helt personlige teori er at gutter generelt trenger mer oppbacking og støtte for å gjøre jobben sin, mens jentene gjør det de skal av pliktfølelse, lenge før gutta tenker tanken. Jenter blir fortere modne.

De guttene som mangler slik oppbacking hjemmefra, kan dermed lett ende opp som skoletapere. Jenter som mangler oppbacking hjemmefra, gjør i større grad det de "skal" likevel.

Skal skolen innrettes etter denne gruppen gutter? Det ville etter min mening være hårreisende, og virkelig være diskriminerende i forhold til den store gruppen jenter som klarer seg godt i dagens skole.

Kanskje må man kreve mer av guttene og foreldrene deres?

Og uansett skoletapere eller ei: Gutta klarer seg bedre enn jentene etter skolen, dersom karriere og inntekt er målet. Se hvem som sitter i ledende posisjoner nærmest over alt.

''Og uansett skoletapere eller ei: Gutta klarer seg bedre enn jentene etter skolen, dersom karriere og inntekt er målet. Se hvem som sitter i ledende posisjoner nærmest over alt.''

Om skolen har endret seg til å være verre for guttene, så kan man jo ikke legge til grunn argumenter om dagens ledere på 45+

[Katt-ja]

Nesten ALLTID når jeg har hatt svake elever i klassen, kan jeg peke tilbake på at disse elevene altfor lenge får flyte på diagnosen "umoden", og at det er fy å forvente noe som helst av dem. Foreldrene ønsker tilpasset undervisning som gjør at de mister helt drahjelpen det er i å følge klassen, og de selv sitter med et selvbilde om at de ikke kan og ikke klarer. (Her har både foreldre og lærere en jobb å gjøre, elevens selvbilde er alfa og omega! Om de tror de ikke kan, sier de det til seg selv gang på gang, og yter deretter) De bruker minimalt med tid på lekser, og de leverer lekser som foreldre ofte ikke har deltatt i, og som tydelig ikke er gjort med flid. Dette overrasker meg virkelig, jeg tror det nesten ikke selv, at disse barna har så lik bakgrunn. Det gjelder selvsagt ikke alle, men veldig mange. Jeg tror virkelig at disse barna kunne kommet så mye lenger om de ble møtt med forventninger, hadde følt et press og fått tett og god oppfølging av foreldrene.

Jeg er SÅ lei alt maset med leksehjelp. Det er utopia å tro at det blir noe bedre standard på elevenes prestasjoner etter å ha deltatt i et leksehjelptilbud der en voksen hjelper ti eller flere barn. Tenk deg selv, da, at du skulle sitte med ti barn rundt kjøkkenbordet, ...ville du kunnet gitt tett og god oppfølging til alle? Attpåtil har jeg sett at foreldrene ser på leksehjelp som en sovepute, der de ikke tar bryet med å se over podens lekser, for de er jo alt gjort på skolen. Noen ganger lurer jeg på hvorfor folk får barn. De går på SFO og skole lange dager, skal gjøre leksene der, slik at foreldrene mister helt oversikt over barnas læring, så kjøres de hit og dit på aktiviteter på kveldene. Noen ser vel knapt nok avkommet. Kanskje bare når barnet ligger søtt på puta og sover....

Nå må snart folk forstå at noen elever har indre drivkraft, og disse klarer seg uansett, og andre har ikke den drivkraften, og da hjelper det ikke å mase om leksehjelp og at læreren ikke klarer å tilpasse. DU som forelder MÅ følge opp barnet ditt. Barnet må få forventninger, de må se at de må jobbe, og de må få masse ros når arbeidet gir avkastning.

Gutter er av og til litt mer umodne, og man kan saktens lure på om man i langt større grad burde hatt utsatt skolestart. Man bør også vurdere om barnehagen klarer å forberede elevene på den utrolig store overgangen det er fra barnehage til skole. Man kan også lure på om de som utarbeidet Kunnskapsløftets læreplan skjønner hvordan barn er skrudd sammen. Planene er ALT for omfattende, og tar slett ikke høyde for at vi lærere også må bruke tid på klassemiljø og konflikthåndtering.

''DU som forelder MÅ følge opp barnet ditt. ''

_Vi_ følger opp barna våre - vi har ressurser til det både i form av tid og kunnskap. Jeg vet om mange foreldre til skolekamerater av barna våre som sliter med å hjelpe dem. De stopper opp på matematikk på barneskolenivå. Disse ungene må faktisk få hjelp av dere lærere...

[fyrlykt]

Kjenner ikke igjen dette, med to av hvert kjønn.

Min tanke er at jenter kanskje er roligere, og er de ikke rolig av natur blir de tilsnakket i langt større grad enn gutter som er like urolig. Man forventer rett og slett mer av jenter.

Det jeg kan se er ut fra mine barn er at guttene trenger mer masing og oppfølging for at de skal få gjort lekser. Jentene er enklere sånn, de vil gjerne tilfredsstille lærerens krav og gjøre lekser til rett tid. Guttene finner lettere på unnskyldninger, finner ikke ukeplan, glemt bok på skolen, visste ikke... læreren sa ikke osv, osv.

[fyrlykt]

''DU som forelder MÅ følge opp barnet ditt. ''

_Vi_ følger opp barna våre - vi har ressurser til det både i form av tid og kunnskap. Jeg vet om mange foreldre til skolekamerater av barna våre som sliter med å hjelpe dem. De stopper opp på matematikk på barneskolenivå. Disse ungene må faktisk få hjelp av dere lærere...

Helt enig med deg her. Det er en kjennsgjerning at mange foreldre rett og slett ikke har kunnskaper nok til å lære barna og hjelpe de med lekser.

[fyrlykt]

Blir veldig demotiverende...

En annen ting,- håndskrift blir jo mindre og mindre relevant. Alt jeg - som voksen - skriver for hånd er handlelapper til mag selv - og noen post-it-lapper - også til meg selv.

He, he, jeg skriver til og med handlelappene på mobilen. )

[tzatziki1365380058]

''Og uansett skoletapere eller ei: Gutta klarer seg bedre enn jentene etter skolen, dersom karriere og inntekt er målet. Se hvem som sitter i ledende posisjoner nærmest over alt.''

Om skolen har endret seg til å være verre for guttene, så kan man jo ikke legge til grunn argumenter om dagens ledere på 45+

Dersom det hadde stoppet med ledere 45+ så hadde du hatt et poeng. Men det gjør det jo ikke. Det blir flere jenter i lederjobber, men det går saaaaakte, ja.

[Katt-ja]

Dersom det hadde stoppet med ledere 45+ så hadde du hatt et poeng. Men det gjør det jo ikke. Det blir flere jenter i lederjobber, men det går saaaaakte, ja.

Poenget mitt var faktisk at vi ikke vet hvordan dagens skolegutter (med dagens skolesystem som blir kritisert for å være jentefavoriserende) klarer seg når de blir voksne - om det da blir en overvekt av jenter som ledere.

Egentlig synes jeg det er en god del kvinnelige ledere i vår bedrift, så at det går så sakte er jeg ikke helt enig i - ut fra min egen erfaring.

[tzatziki1365380058]

Jeg vet om foreldre som jobber veldig for å hjelpe barna sine. De gjør alt som står i sin makt for å hjelpe barna frem. Men allikevel går det smått. PPT har tatt tester på gutten. Han kom akkuratt innfor normalen og hadde ingen krav på hjelp.Normalgrensen er lang og han ligger vel akkuratt innefor grensen slik at det ikke er noe ekstra hjelp å få. Hun synes dette er sårt. Om hun forteller andre hvor mye lekser de gjør og hvor mye hun hjelper ham tror andre at han er dum og tungnemd. Hun er veldig redd for at han skal få det stempelet derfor forteller hun ikke andre hvor mye hun jobber med ham. Andre tror sikkert at ungen ikke har foreldre som ikke gidder å stille opp. Jeg synes en skal være forsiktig med å uttale seg noe man ikke vet noe om.

Slike barn som denne gutten ville blitt skoletaper uansett hva slags skole han gikk i. Han trenger mye hjelp for å klare å henge med. Noen unger er sånn, helt uavhengig av kjønn: Det skyldes ikke en feminisert skole, i alle fall. Det skyldes at barnet har tyngre for det eller modnes senere enn andre barn. Alle kan ikke ta høyere utdanning, takk og pris - folk ER forskjellige.

Problemet oppstår når, i utgangspunktet, ressurssterke barn blir skoletapere. Ikke når barn som sliter uansett nivået på oppfølging, blir det.

[tzatziki1365380058]

Poenget mitt var faktisk at vi ikke vet hvordan dagens skolegutter (med dagens skolesystem som blir kritisert for å være jentefavoriserende) klarer seg når de blir voksne - om det da blir en overvekt av jenter som ledere.

Egentlig synes jeg det er en god del kvinnelige ledere i vår bedrift, så at det går så sakte er jeg ikke helt enig i - ut fra min egen erfaring.

Du kan ikke bruke din egen erfaring fra din bedrift. Du må jo se på overordnede tall for samfunnet som helhet. I forhold til den bedriften jeg jobbet i i mange år, gikk det UTROLIG sakte. Kan jo ikke benytte det som fasit.

Det er kanskje ikke spesielt sannsynlig at akkurat skoletaperne blir de med mest samfunnsmakt i årene fremover, men at menn generelt kommer til å slippe fra seg maktposisjonene, tror jeg ingenting på.

[Gjest guttemor]

Slike barn som denne gutten ville blitt skoletaper uansett hva slags skole han gikk i. Han trenger mye hjelp for å klare å henge med. Noen unger er sånn, helt uavhengig av kjønn: Det skyldes ikke en feminisert skole, i alle fall. Det skyldes at barnet har tyngre for det eller modnes senere enn andre barn. Alle kan ikke ta høyere utdanning, takk og pris - folk ER forskjellige.

Problemet oppstår når, i utgangspunktet, ressurssterke barn blir skoletapere. Ikke når barn som sliter uansett nivået på oppfølging, blir det.

Morens tålmodighet gjør jo at denne gutten lærer noe. Hadde hun droppet å hjelpe ham så mye hadde han nok gjort det mye dårligere på testene, dermed ville han også fått rett på ekstrahjelp.

Det hadde kanskje vært like greit fremfor at hun skal slite seg helt ut på ungen selv.

[laban]

Nesten ALLTID når jeg har hatt svake elever i klassen, kan jeg peke tilbake på at disse elevene altfor lenge får flyte på diagnosen "umoden", og at det er fy å forvente noe som helst av dem. Foreldrene ønsker tilpasset undervisning som gjør at de mister helt drahjelpen det er i å følge klassen, og de selv sitter med et selvbilde om at de ikke kan og ikke klarer. (Her har både foreldre og lærere en jobb å gjøre, elevens selvbilde er alfa og omega! Om de tror de ikke kan, sier de det til seg selv gang på gang, og yter deretter) De bruker minimalt med tid på lekser, og de leverer lekser som foreldre ofte ikke har deltatt i, og som tydelig ikke er gjort med flid. Dette overrasker meg virkelig, jeg tror det nesten ikke selv, at disse barna har så lik bakgrunn. Det gjelder selvsagt ikke alle, men veldig mange. Jeg tror virkelig at disse barna kunne kommet så mye lenger om de ble møtt med forventninger, hadde følt et press og fått tett og god oppfølging av foreldrene.

Jeg er SÅ lei alt maset med leksehjelp. Det er utopia å tro at det blir noe bedre standard på elevenes prestasjoner etter å ha deltatt i et leksehjelptilbud der en voksen hjelper ti eller flere barn. Tenk deg selv, da, at du skulle sitte med ti barn rundt kjøkkenbordet, ...ville du kunnet gitt tett og god oppfølging til alle? Attpåtil har jeg sett at foreldrene ser på leksehjelp som en sovepute, der de ikke tar bryet med å se over podens lekser, for de er jo alt gjort på skolen. Noen ganger lurer jeg på hvorfor folk får barn. De går på SFO og skole lange dager, skal gjøre leksene der, slik at foreldrene mister helt oversikt over barnas læring, så kjøres de hit og dit på aktiviteter på kveldene. Noen ser vel knapt nok avkommet. Kanskje bare når barnet ligger søtt på puta og sover....

Nå må snart folk forstå at noen elever har indre drivkraft, og disse klarer seg uansett, og andre har ikke den drivkraften, og da hjelper det ikke å mase om leksehjelp og at læreren ikke klarer å tilpasse. DU som forelder MÅ følge opp barnet ditt. Barnet må få forventninger, de må se at de må jobbe, og de må få masse ros når arbeidet gir avkastning.

Gutter er av og til litt mer umodne, og man kan saktens lure på om man i langt større grad burde hatt utsatt skolestart. Man bør også vurdere om barnehagen klarer å forberede elevene på den utrolig store overgangen det er fra barnehage til skole. Man kan også lure på om de som utarbeidet Kunnskapsløftets læreplan skjønner hvordan barn er skrudd sammen. Planene er ALT for omfattende, og tar slett ikke høyde for at vi lærere også må bruke tid på klassemiljø og konflikthåndtering.

Jeg tror faktisk ikke at "maset" om leksehjelp skyldes at travle foreldre ønsker å bruke det som en sovepute. Det finnes kanskje et lite fåtall som gjør det, men det er ikke dem denne statistikken først og fremst handler om.

Alternativet til leksehjelp er ikke nødvendigvis tett og god oppfølging fra engasjerte, kunnskapsrike foreldre. De gutta som har dette hjemme, vil nok klare seg på et vis uansett. Alternativet er (for mange i faresone-gruppa) ingen oppfølging i det hele tatt. Det hjelper ikke å "forlange" at alle hjem har ressurser til å drive den type oppfølging du beskriver, for slik er ikke virkeligheten.

Jeg sender ikke junior på leksehjelp, for jeg vet at det dermed ville gå veldig fort og slurvete unna. Men jeg kan norsk, jeg har masse utdannelse (også i realfag) og jeg har fulgt med i norsk skole siden 1960-tallet, så jeg tar jobben selv. Mange foreldre er faktisk i en helt annen situasjon, og vi kan ikke sende gutta deres ut på skråplanet av den grunn.

Jeg har fått datteren min gjennom ungdomsskolen - som i svært stor grad var basert på hjemmeundervisning, til tross for at dette gjaldt en skole med ganske mye ressurser, stort sett engasjerte lærere og foreldre, og ikke noe faretruende høyt antall innvandrere. Jeg skal nok klare sønnen min også, selv om det antakelig blir verre fordi han ikke er like opptatt av å prestere på skolen som søsteren var. Jeg må finne en balansegang - han vil sannsynligvis reagere på "tett og god oppfølging" med å låse seg fullstendig.

Skoletaper-guttene må fanges opp før de sendes på vgs - inn på en linje de ikke er interessert i, fordi de ikke hadde poeng nok til drømmelinja - med elendige basiskunnskaper. Derfra faller de veldig fort ut igjen. Hjemmene kan gjøre en del, men det finnes mange hjem der det ikke er noe å hente. Skolen er nødt til å tenke på gutta som kommer derfra også.

[Katt-ja]

Du kan ikke bruke din egen erfaring fra din bedrift. Du må jo se på overordnede tall for samfunnet som helhet. I forhold til den bedriften jeg jobbet i i mange år, gikk det UTROLIG sakte. Kan jo ikke benytte det som fasit.

Det er kanskje ikke spesielt sannsynlig at akkurat skoletaperne blir de med mest samfunnsmakt i årene fremover, men at menn generelt kommer til å slippe fra seg maktposisjonene, tror jeg ingenting på.

Selvsagt kan jeg bruke min egen erfaring - fra en stor bedrift. Jeg påstår ikke at det innvirker på statistikken, men jeg må da kunne nevne at jeg har opplevd en drastisk økning av kvinnelige ledere i den store bedriften jeg har vært ansatt i gjennom ca 20 år. Jeg snakker om et teknologisk miljø med hundrevis av ansatte - og hvis jeg tar med kundene våre også (hvor jeg ser samme tendens) snakker vi om tusenvis.

[frosken]

Jeg tror faktisk ikke at "maset" om leksehjelp skyldes at travle foreldre ønsker å bruke det som en sovepute. Det finnes kanskje et lite fåtall som gjør det, men det er ikke dem denne statistikken først og fremst handler om.

Alternativet til leksehjelp er ikke nødvendigvis tett og god oppfølging fra engasjerte, kunnskapsrike foreldre. De gutta som har dette hjemme, vil nok klare seg på et vis uansett. Alternativet er (for mange i faresone-gruppa) ingen oppfølging i det hele tatt. Det hjelper ikke å "forlange" at alle hjem har ressurser til å drive den type oppfølging du beskriver, for slik er ikke virkeligheten.

Jeg sender ikke junior på leksehjelp, for jeg vet at det dermed ville gå veldig fort og slurvete unna. Men jeg kan norsk, jeg har masse utdannelse (også i realfag) og jeg har fulgt med i norsk skole siden 1960-tallet, så jeg tar jobben selv. Mange foreldre er faktisk i en helt annen situasjon, og vi kan ikke sende gutta deres ut på skråplanet av den grunn.

Jeg har fått datteren min gjennom ungdomsskolen - som i svært stor grad var basert på hjemmeundervisning, til tross for at dette gjaldt en skole med ganske mye ressurser, stort sett engasjerte lærere og foreldre, og ikke noe faretruende høyt antall innvandrere. Jeg skal nok klare sønnen min også, selv om det antakelig blir verre fordi han ikke er like opptatt av å prestere på skolen som søsteren var. Jeg må finne en balansegang - han vil sannsynligvis reagere på "tett og god oppfølging" med å låse seg fullstendig.

Skoletaper-guttene må fanges opp før de sendes på vgs - inn på en linje de ikke er interessert i, fordi de ikke hadde poeng nok til drømmelinja - med elendige basiskunnskaper. Derfra faller de veldig fort ut igjen. Hjemmene kan gjøre en del, men det finnes mange hjem der det ikke er noe å hente. Skolen er nødt til å tenke på gutta som kommer derfra også.

Jeg har ikke lest hele tråden, men er enig i det du skriver i ditt innlegg. Jeg er tilhenger av gode tilbud om leksehjelp, men er derimot mer skeptisk til obligatorisk heldagsskole for alle. For noen vil det beste tilbudet om oppfølgning kunne gis hjemme, for andre vil et leksehjelptilbud av høy kvalitet være bedre. Synes det er en fordel om hjemmene her har valgmulighet.

[tzatziki1365380058]

Selvsagt kan jeg bruke min egen erfaring - fra en stor bedrift. Jeg påstår ikke at det innvirker på statistikken, men jeg må da kunne nevne at jeg har opplevd en drastisk økning av kvinnelige ledere i den store bedriften jeg har vært ansatt i gjennom ca 20 år. Jeg snakker om et teknologisk miljø med hundrevis av ansatte - og hvis jeg tar med kundene våre også (hvor jeg ser samme tendens) snakker vi om tusenvis.

Du kan ikke se på trenden på din arbeidsplass og bruke det som noe argument eller bevis på at det er store endringer på gang. Tydeligvis skjer det noe i din organisasjon. Jeg har en helt annen erfaring fra årevis i IT-Telekommiljøet. Min trend er i så fall like riktig som din. Kvinnelige ledere var unntaket da jeg begynte for 15 år siden, og er de er fremdeles langt i mindretall i dag.

Men det er klart det skjer endringer. Det at det går så fryktelig raskt, tror jeg likevel du får problemer med å finne generelle bevis for. Selv om du altså personlig har en annen erfaring.

[Katt-ja]

Du kan ikke se på trenden på din arbeidsplass og bruke det som noe argument eller bevis på at det er store endringer på gang. Tydeligvis skjer det noe i din organisasjon. Jeg har en helt annen erfaring fra årevis i IT-Telekommiljøet. Min trend er i så fall like riktig som din. Kvinnelige ledere var unntaket da jeg begynte for 15 år siden, og er de er fremdeles langt i mindretall i dag.

Men det er klart det skjer endringer. Det at det går så fryktelig raskt, tror jeg likevel du får problemer med å finne generelle bevis for. Selv om du altså personlig har en annen erfaring.

Du er litt påståelig, hva?

Jeg sa helt fra starten av at det var _min_ personlige erfaring, og krevde ikke at det var et almenngyldig bevis for noe som helst.

Jeg ser på SSB at det i 2005 er 47% kvinnelige ansatte og ca 30% av ledere var kvinner. Det synes jeg ikke er så ille faktisk.

Jeg tror dette tallet har økt ganske drastisk fra 1980 og til nå.

Må vi ha 50% før man kan si at det ikke går sakte?

Det som nok er spesielt i min (store) bedrift er at kvinnelige ansatte er i sterkt mindretall, mens det er ganske mange kvinnelige ledere. Prosentvis vet jeg ikke, men det er i alle fall høyere prosenttall kvinnelige ledere enn kvinnelige ansatte.

[Katt-ja]

Du kan ikke se på trenden på din arbeidsplass og bruke det som noe argument eller bevis på at det er store endringer på gang. Tydeligvis skjer det noe i din organisasjon. Jeg har en helt annen erfaring fra årevis i IT-Telekommiljøet. Min trend er i så fall like riktig som din. Kvinnelige ledere var unntaket da jeg begynte for 15 år siden, og er de er fremdeles langt i mindretall i dag.

Men det er klart det skjer endringer. Det at det går så fryktelig raskt, tror jeg likevel du får problemer med å finne generelle bevis for. Selv om du altså personlig har en annen erfaring.

''Jeg har en helt annen erfaring fra årevis i IT-Telekommiljøet. Min trend er i så fall like riktig som din. Kvinnelige ledere var unntaket da jeg begynte for 15 år siden, og er de er fremdeles langt i mindretall i dag.''

Men er ikke antall kvinnelige ansatte (ikke helt ferske, men i en alder/erfaring som gjør at de kunne ha blitt ledere) i din bedrift innen IT-Telekom også langt i mindretall? Står det ikke i forhold?

[tzatziki1365380058]

Du er litt påståelig, hva?

Jeg sa helt fra starten av at det var _min_ personlige erfaring, og krevde ikke at det var et almenngyldig bevis for noe som helst.

Jeg ser på SSB at det i 2005 er 47% kvinnelige ansatte og ca 30% av ledere var kvinner. Det synes jeg ikke er så ille faktisk.

Jeg tror dette tallet har økt ganske drastisk fra 1980 og til nå.

Må vi ha 50% før man kan si at det ikke går sakte?

Det som nok er spesielt i min (store) bedrift er at kvinnelige ansatte er i sterkt mindretall, mens det er ganske mange kvinnelige ledere. Prosentvis vet jeg ikke, men det er i alle fall høyere prosenttall kvinnelige ledere enn kvinnelige ansatte.

''Egentlig synes jeg det er en god del kvinnelige ledere i vår bedrift, så at det går så sakte er jeg ikke helt enig i - ut fra min egen erfaring.''

Av dette oppfattet jeg at du argumenterte for at det ikke går sakte, fordi det ikke gjør det i din bedrift. Det var tydeligvis ikke det du mente, så da har jeg misforstått.

[tzatziki1365380058]

Du er litt påståelig, hva?

Jeg sa helt fra starten av at det var _min_ personlige erfaring, og krevde ikke at det var et almenngyldig bevis for noe som helst.

Jeg ser på SSB at det i 2005 er 47% kvinnelige ansatte og ca 30% av ledere var kvinner. Det synes jeg ikke er så ille faktisk.

Jeg tror dette tallet har økt ganske drastisk fra 1980 og til nå.

Må vi ha 50% før man kan si at det ikke går sakte?

Det som nok er spesielt i min (store) bedrift er at kvinnelige ansatte er i sterkt mindretall, mens det er ganske mange kvinnelige ledere. Prosentvis vet jeg ikke, men det er i alle fall høyere prosenttall kvinnelige ledere enn kvinnelige ansatte.

Inni de 30 % kvinnelige ledere, antar jeg at du finner hele helsesektoren og hele skole- og barnehagesektoren + resten av offentlig sektor. En slik prosentvis fordeling sier noe, men på langt nær alt, om fordeling av reelle maktposisjoner og økonomisk skjevfordeling mellom kvinner og menn i samfunnet.

[fillolin]

Er selv lærer og mor til to gutter:-)

Dette har jo vært kjent forholdsvis lenge nå, jentene går forbi guttene på de fleste områder i skolen.

At fagene og aktivitetene vi driver med på skolen er tilrettelagt i større grad for jenter enn gutter, er det nok ingen tvil om...dessverre. En naturlig konsekvens av at 80% av lærere i barneskolen er kvinner.

Ser at noen skoler driver forsøk med å dele opp klasser i jente- og gutte-grupper. Dette er for å kunne tilrettelegge litt bedre, det er ofte slik at gutter lærer på en annen måte enn jentene. Når det gjelder leseopplæringen så har det nå vist seg at guttene gjorde det langt bedre i lesing med den gamle metoden, mens jentene gjør det bra med dagens leseopplæring.

Noen av skylden for denne utviklingen tror jeg skolen må ta, men en del ligger jammen hos foreldrene også. På generell basis er det ingen tvil om at jenteforeldre ofte forventer mer av barna sine, det forventes at de skal gjøre pent og ordentlig arbeid. En del gutteforeldre har det med ¨å bortforklare både dårlige vaner og liten arbeidsinnsats med at "gutter er gutter". F.eks så er 90% av veldig dårlige skrivere gutter. Jeg tror ikke jentene har fått tildelt noen ekstra gener som gjør at de kan lære seg å skrive pent, men de gjør det stort sett likevel, fordi både lærer og foreldre forventer det..

Tja... det blir kanskje en vel grov generalisering å snakke om "gutter" og "jenter" i denne sammenheng. Det er selvfølgelig en masse gutter som gjør det veldig bra og som lærer helt utmerket med de metoder og lærere som er i skolen. Problemet er vel heller, slik det også står i den opprinnelige artikkelen, at mange av de guttene som sliter, virkelig faller helt utenfor. Min "kjepphest" her, som i mange andre skolespørsmål, er at det som fungerer bra for de flinkeste ikke nødvendigvis passer så bra for dem som strever, enten det nå er evnenivå, motivasjon eller oppfølging hjemmefra det skorter på. Mens det som passer for dem som strever, ofte også er fungerer helt utmerket for de flinkeste... selv om de ikke nødvendigvis trenger det. På mange måter stilles det mye større krav til elevene nå enn tidligere, om selvstendighet, oversikt, evne til å prioritere m.m. Det er faktisk ikke alle som klarer å holde oversikten over en ukeplan. Det er heller ikke alle som bør få sjansen til å velge mellom "lett" og "vanskelig" og en masse slike ting. Ellers tror jeg at hvilket navn en setter på dette problemet vil være litt avhengig av innfallsvinkelen. Det er jo også slik at norsk skole i skremmende grad (etter min mening) reproduserer eksisterende klasseskiller, og jeg tror dette med gutter som skoletapere inngår i dette bildet. Og så må en også spørre seg hvilke resultater en oppnår med de ressursene en setter inn når en prøver å gjøre noe med saken. Det kan fort bli for mange møter og for lite jobbing....