Guttene er skoletapere

[Gjest støtter dette]

Nesten ALLTID når jeg har hatt svake elever i klassen, kan jeg peke tilbake på at disse elevene altfor lenge får flyte på diagnosen "umoden", og at det er fy å forvente noe som helst av dem. Foreldrene ønsker tilpasset undervisning som gjør at de mister helt drahjelpen det er i å følge klassen, og de selv sitter med et selvbilde om at de ikke kan og ikke klarer. (Her har både foreldre og lærere en jobb å gjøre, elevens selvbilde er alfa og omega! Om de tror de ikke kan, sier de det til seg selv gang på gang, og yter deretter) De bruker minimalt med tid på lekser, og de leverer lekser som foreldre ofte ikke har deltatt i, og som tydelig ikke er gjort med flid. Dette overrasker meg virkelig, jeg tror det nesten ikke selv, at disse barna har så lik bakgrunn. Det gjelder selvsagt ikke alle, men veldig mange. Jeg tror virkelig at disse barna kunne kommet så mye lenger om de ble møtt med forventninger, hadde følt et press og fått tett og god oppfølging av foreldrene.

Jeg er SÅ lei alt maset med leksehjelp. Det er utopia å tro at det blir noe bedre standard på elevenes prestasjoner etter å ha deltatt i et leksehjelptilbud der en voksen hjelper ti eller flere barn. Tenk deg selv, da, at du skulle sitte med ti barn rundt kjøkkenbordet, ...ville du kunnet gitt tett og god oppfølging til alle? Attpåtil har jeg sett at foreldrene ser på leksehjelp som en sovepute, der de ikke tar bryet med å se over podens lekser, for de er jo alt gjort på skolen. Noen ganger lurer jeg på hvorfor folk får barn. De går på SFO og skole lange dager, skal gjøre leksene der, slik at foreldrene mister helt oversikt over barnas læring, så kjøres de hit og dit på aktiviteter på kveldene. Noen ser vel knapt nok avkommet. Kanskje bare når barnet ligger søtt på puta og sover....

Nå må snart folk forstå at noen elever har indre drivkraft, og disse klarer seg uansett, og andre har ikke den drivkraften, og da hjelper det ikke å mase om leksehjelp og at læreren ikke klarer å tilpasse. DU som forelder MÅ følge opp barnet ditt. Barnet må få forventninger, de må se at de må jobbe, og de må få masse ros når arbeidet gir avkastning.

Gutter er av og til litt mer umodne, og man kan saktens lure på om man i langt større grad burde hatt utsatt skolestart. Man bør også vurdere om barnehagen klarer å forberede elevene på den utrolig store overgangen det er fra barnehage til skole. Man kan også lure på om de som utarbeidet Kunnskapsløftets læreplan skjønner hvordan barn er skrudd sammen. Planene er ALT for omfattende, og tar slett ikke høyde for at vi lærere også må bruke tid på klassemiljø og konflikthåndtering.

Kjempebra skrevet!

[Gjest støtter dette]

Morens tålmodighet gjør jo at denne gutten lærer noe. Hadde hun droppet å hjelpe ham så mye hadde han nok gjort det mye dårligere på testene, dermed ville han også fått rett på ekstrahjelp.

Det hadde kanskje vært like greit fremfor at hun skal slite seg helt ut på ungen selv.

Ingen foreldre sliter seg ut på ungene sine, dette gjelder kun i tilfeller hvor det er diagnoser eller kroniske sykdommer. Ellers så burde kanskje flere som er foreldre i dag aldri fått barn nettopp fordi deres psyke ikke tåler å håndtere barna. Dette er to forskjellige ting.

I tillegg kommer miljøet rundt barna. Hvis foreldrene jobber for mye, har for mye "egentid", ikke klarer å samarbeide med fraskilt forelder osv. Så er det klart at foreldre blir slitne. Men det har ingen ting med barna å gjøre. Kun valgene til foreldrene.

[Gjest tåler du å høre det?]

Nesten ALLTID når jeg har hatt svake elever i klassen, kan jeg peke tilbake på at disse elevene altfor lenge får flyte på diagnosen "umoden", og at det er fy å forvente noe som helst av dem. Foreldrene ønsker tilpasset undervisning som gjør at de mister helt drahjelpen det er i å følge klassen, og de selv sitter med et selvbilde om at de ikke kan og ikke klarer. (Her har både foreldre og lærere en jobb å gjøre, elevens selvbilde er alfa og omega! Om de tror de ikke kan, sier de det til seg selv gang på gang, og yter deretter) De bruker minimalt med tid på lekser, og de leverer lekser som foreldre ofte ikke har deltatt i, og som tydelig ikke er gjort med flid. Dette overrasker meg virkelig, jeg tror det nesten ikke selv, at disse barna har så lik bakgrunn. Det gjelder selvsagt ikke alle, men veldig mange. Jeg tror virkelig at disse barna kunne kommet så mye lenger om de ble møtt med forventninger, hadde følt et press og fått tett og god oppfølging av foreldrene.

Jeg er SÅ lei alt maset med leksehjelp. Det er utopia å tro at det blir noe bedre standard på elevenes prestasjoner etter å ha deltatt i et leksehjelptilbud der en voksen hjelper ti eller flere barn. Tenk deg selv, da, at du skulle sitte med ti barn rundt kjøkkenbordet, ...ville du kunnet gitt tett og god oppfølging til alle? Attpåtil har jeg sett at foreldrene ser på leksehjelp som en sovepute, der de ikke tar bryet med å se over podens lekser, for de er jo alt gjort på skolen. Noen ganger lurer jeg på hvorfor folk får barn. De går på SFO og skole lange dager, skal gjøre leksene der, slik at foreldrene mister helt oversikt over barnas læring, så kjøres de hit og dit på aktiviteter på kveldene. Noen ser vel knapt nok avkommet. Kanskje bare når barnet ligger søtt på puta og sover....

Nå må snart folk forstå at noen elever har indre drivkraft, og disse klarer seg uansett, og andre har ikke den drivkraften, og da hjelper det ikke å mase om leksehjelp og at læreren ikke klarer å tilpasse. DU som forelder MÅ følge opp barnet ditt. Barnet må få forventninger, de må se at de må jobbe, og de må få masse ros når arbeidet gir avkastning.

Gutter er av og til litt mer umodne, og man kan saktens lure på om man i langt større grad burde hatt utsatt skolestart. Man bør også vurdere om barnehagen klarer å forberede elevene på den utrolig store overgangen det er fra barnehage til skole. Man kan også lure på om de som utarbeidet Kunnskapsløftets læreplan skjønner hvordan barn er skrudd sammen. Planene er ALT for omfattende, og tar slett ikke høyde for at vi lærere også må bruke tid på klassemiljø og konflikthåndtering.

Årets beste innlegg. Du har gode poenger. Mange foreldre syter og klager, men engasjerer seg knapt i barnas skolegang.

Jeg skrev et innlegg under nicket

[laban]

Ingen foreldre sliter seg ut på ungene sine, dette gjelder kun i tilfeller hvor det er diagnoser eller kroniske sykdommer. Ellers så burde kanskje flere som er foreldre i dag aldri fått barn nettopp fordi deres psyke ikke tåler å håndtere barna. Dette er to forskjellige ting.

I tillegg kommer miljøet rundt barna. Hvis foreldrene jobber for mye, har for mye "egentid", ikke klarer å samarbeide med fraskilt forelder osv. Så er det klart at foreldre blir slitne. Men det har ingen ting med barna å gjøre. Kun valgene til foreldrene.

Det var da veldig bastante påstander?

Man trenger ikke være uegnet som foreldre for å føle avmakt overfor ansvaret det medfører å ha skolebarn.

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=3393758

[Lillemus]

Ingen foreldre sliter seg ut på ungene sine, dette gjelder kun i tilfeller hvor det er diagnoser eller kroniske sykdommer. Ellers så burde kanskje flere som er foreldre i dag aldri fått barn nettopp fordi deres psyke ikke tåler å håndtere barna. Dette er to forskjellige ting.

I tillegg kommer miljøet rundt barna. Hvis foreldrene jobber for mye, har for mye "egentid", ikke klarer å samarbeide med fraskilt forelder osv. Så er det klart at foreldre blir slitne. Men det har ingen ting med barna å gjøre. Kun valgene til foreldrene.

''Ingen foreldre sliter seg ut på ungene sine, dette gjelder kun i tilfeller hvor det er diagnoser eller kroniske sykdommer''

I mange tilfeller burde det vært en diagnose, men denne blir ikke satt av ulike grunner. I noen tilfeller er det foreldrene som nekter utredning, i andre tilfeller mener helsestasjon / bhg at barnet er innenfor normalen og at det må sees an en stund ennå selv foreldrene desperat prøver å få barnet utredet.

Og en del barn er i grenseland for "kjente" diagnoser og får dermed ingen diagnose og heller ingen rett på ekstra hjelp i skolen.

[....AV]

Nesten ALLTID når jeg har hatt svake elever i klassen, kan jeg peke tilbake på at disse elevene altfor lenge får flyte på diagnosen "umoden", og at det er fy å forvente noe som helst av dem. Foreldrene ønsker tilpasset undervisning som gjør at de mister helt drahjelpen det er i å følge klassen, og de selv sitter med et selvbilde om at de ikke kan og ikke klarer. (Her har både foreldre og lærere en jobb å gjøre, elevens selvbilde er alfa og omega! Om de tror de ikke kan, sier de det til seg selv gang på gang, og yter deretter) De bruker minimalt med tid på lekser, og de leverer lekser som foreldre ofte ikke har deltatt i, og som tydelig ikke er gjort med flid. Dette overrasker meg virkelig, jeg tror det nesten ikke selv, at disse barna har så lik bakgrunn. Det gjelder selvsagt ikke alle, men veldig mange. Jeg tror virkelig at disse barna kunne kommet så mye lenger om de ble møtt med forventninger, hadde følt et press og fått tett og god oppfølging av foreldrene.

Jeg er SÅ lei alt maset med leksehjelp. Det er utopia å tro at det blir noe bedre standard på elevenes prestasjoner etter å ha deltatt i et leksehjelptilbud der en voksen hjelper ti eller flere barn. Tenk deg selv, da, at du skulle sitte med ti barn rundt kjøkkenbordet, ...ville du kunnet gitt tett og god oppfølging til alle? Attpåtil har jeg sett at foreldrene ser på leksehjelp som en sovepute, der de ikke tar bryet med å se over podens lekser, for de er jo alt gjort på skolen. Noen ganger lurer jeg på hvorfor folk får barn. De går på SFO og skole lange dager, skal gjøre leksene der, slik at foreldrene mister helt oversikt over barnas læring, så kjøres de hit og dit på aktiviteter på kveldene. Noen ser vel knapt nok avkommet. Kanskje bare når barnet ligger søtt på puta og sover....

Nå må snart folk forstå at noen elever har indre drivkraft, og disse klarer seg uansett, og andre har ikke den drivkraften, og da hjelper det ikke å mase om leksehjelp og at læreren ikke klarer å tilpasse. DU som forelder MÅ følge opp barnet ditt. Barnet må få forventninger, de må se at de må jobbe, og de må få masse ros når arbeidet gir avkastning.

Gutter er av og til litt mer umodne, og man kan saktens lure på om man i langt større grad burde hatt utsatt skolestart. Man bør også vurdere om barnehagen klarer å forberede elevene på den utrolig store overgangen det er fra barnehage til skole. Man kan også lure på om de som utarbeidet Kunnskapsløftets læreplan skjønner hvordan barn er skrudd sammen. Planene er ALT for omfattende, og tar slett ikke høyde for at vi lærere også må bruke tid på klassemiljø og konflikthåndtering.

Jeg må innrømme at det bekymrer meg at hjemmearbeid har så stor betydning for barnas læring som det virker som de har i dag. Det er stor forskjell på foreldre og på deres muligheter til å følge opp og drive barnas læring fremover. Dette betyr at det i stor grad blir en skjevhet i samfunnet hvor barnas mulighet til å utvikle seg avhenger av foreldenes evner.

Min erfaring er at det er jeg som mor som har betydd mest for barnas leseopplæring. De har fått grunnlaget på skolen, men ingen av dem hadde vært så gode lesere hvis ikke jeg hadde lagt ned betydelig innsats for å oppnå dette. Dette finner jeg betenkelig. Ikke fordi jeg ikke ønsker å gjøre den jobben, men fordi jeg ser at ikke alle foreldre vil være i stand til å gjøre den, selv med de beste hensikter og ønsker for sine barn.

[Katt-ja]

Jeg må innrømme at det bekymrer meg at hjemmearbeid har så stor betydning for barnas læring som det virker som de har i dag. Det er stor forskjell på foreldre og på deres muligheter til å følge opp og drive barnas læring fremover. Dette betyr at det i stor grad blir en skjevhet i samfunnet hvor barnas mulighet til å utvikle seg avhenger av foreldenes evner.

Min erfaring er at det er jeg som mor som har betydd mest for barnas leseopplæring. De har fått grunnlaget på skolen, men ingen av dem hadde vært så gode lesere hvis ikke jeg hadde lagt ned betydelig innsats for å oppnå dette. Dette finner jeg betenkelig. Ikke fordi jeg ikke ønsker å gjøre den jobben, men fordi jeg ser at ikke alle foreldre vil være i stand til å gjøre den, selv med de beste hensikter og ønsker for sine barn.

Veldig, veldig enig!

Det er mange foreldre som ikke har muligheten til å hjelpe med f.eks. matematikk (har vært borti foreldre som jeg har ansett som vanlige oppegående folk som ikke klarer å hjelpe med brøkregning på barneskolen) eller prosjektarbeid...

Om barna skal være så avhengige av oppfølging hjemmefra er vi tilbake til et over/under-klassesystem...

[Gjest en lærer]

Jeg må innrømme at det bekymrer meg at hjemmearbeid har så stor betydning for barnas læring som det virker som de har i dag. Det er stor forskjell på foreldre og på deres muligheter til å følge opp og drive barnas læring fremover. Dette betyr at det i stor grad blir en skjevhet i samfunnet hvor barnas mulighet til å utvikle seg avhenger av foreldenes evner.

Min erfaring er at det er jeg som mor som har betydd mest for barnas leseopplæring. De har fått grunnlaget på skolen, men ingen av dem hadde vært så gode lesere hvis ikke jeg hadde lagt ned betydelig innsats for å oppnå dette. Dette finner jeg betenkelig. Ikke fordi jeg ikke ønsker å gjøre den jobben, men fordi jeg ser at ikke alle foreldre vil være i stand til å gjøre den, selv med de beste hensikter og ønsker for sine barn.

Vel,sånn er livet. Vi ER forskjellige. Har selv en sønn som har dysleksi. Skolen har ikke ressurser til å følge ham opp nok, selv om de gjør en fantastisk jobb. Vi foreldre støtter ham hundre prosent, og den viktigste jobben vi gjør er ikke pedagogisk, men medmenneskelig. Vi påpeker hva han får til og heier ham i mål. Han er veldig positiv til skole og lesing, selv om han har annen bok enn resten av klassen. Noen kaller ham kanskje taper, men jeg kaller ham en vinner, for han gir seg ikke, og har tro på seg selv. DET er jobben til foreldre, og den kan de ikke utelukkende hive over på skolen. Skolen har et stort ansvar, og det er jeg klar over. Men foreldre toer i alt for stor grad sine hender, og overlater ALT ansvar til skolen. DA får man skoletapere!

[Gjest en lærer]

Veldig, veldig enig!

Det er mange foreldre som ikke har muligheten til å hjelpe med f.eks. matematikk (har vært borti foreldre som jeg har ansett som vanlige oppegående folk som ikke klarer å hjelpe med brøkregning på barneskolen) eller prosjektarbeid...

Om barna skal være så avhengige av oppfølging hjemmefra er vi tilbake til et over/under-klassesystem...

Med de ressursene i skolen vi har i dag får vi uansett et slikt klasseskille. De elevene som er "svake" trenger mye mer hjelp enn vi kan gi dem. Vi søker PPT, men får søknaden i retur, da de ikke har penger i kassa å gi til svake elever, ....de er ikke SVAKE NOK! Så da blir ansvaret lagt tilbake på en lærer med opp til 30 elever i klassen, alle med ulikt behov. Det sier seg selv at foreldrene blir en viktig ressurs.

Jeg ser poenget ditt med at foreldre ikke klarer å hjelpe til med fag, men på småskolen, der jeg jobber, kan ALLE foreldre klare dette:

* Snakke positivt om skolen i barnets påhør

* Snakke positivt om lekser når barnet hører

* Lage gode rutiner for at lekser skal gjøres

* Forvente at lekser blir gjort

* Forvente god flid

* Oppmuntre og rose arbeid som er gjort skikkelig

* Gi tilbakemelding til lærer om leksene er for vanskelige eller lette

* Sitte sammen med barnet når leksene gjøres, slik at barnet får et støttende miljø rundt seg.

Mange barn haster av gårde med leksene mens mor/far står over grytene. Leksene kontrolleres ikke og halvgjorte lekser blir levert til lærer. God vane for lekser starter på 1.trinn. Om elevene her lærer å ta ansvar for leksene sine, er VELDIG mye gjort allerede. Når det gjelder faglige utfordringer er min personlige mening at elevene ikke skal få vanskeligere lekser enn at de kan mestre dem selv. Dersom de ikke får det, blir min foreldregruppe rådet til å ta kontakt!

[Gjest en lærer]

Jeg har ikke lest hele tråden, men er enig i det du skriver i ditt innlegg. Jeg er tilhenger av gode tilbud om leksehjelp, men er derimot mer skeptisk til obligatorisk heldagsskole for alle. For noen vil det beste tilbudet om oppfølgning kunne gis hjemme, for andre vil et leksehjelptilbud av høy kvalitet være bedre. Synes det er en fordel om hjemmene her har valgmulighet.

Leksehjelp fungerer ikke, er min erfaring. En lærer løper rundt og hjelper elever fra forskjellige trinn med forskjellige behov. Ofte er det de med dårlige vaner hjemmefra som sitter der. De tar null ansvar for egen læring og sitter og bruker opp tiden på ingenting. En skoletime med leksehjelp på 45 minutter fordelt på 10 elever er ca fem minutter per elev. Det kaller jeg dårlig oppfølging av lekser. De elevene som er selvgående trenger ofte ikke leksehjelp, og dessuten vil ofte de foreldrene ha oversikt over leksene, og krever at barna gjør dem hjemme. Disse leksene gjøres også med flid, og barnet har stor vekst. Leksene som gjøres på leksehjelpen på skolen vår er av dårlig kvalitet, og læreren som har timen sier selv at det er frustrerende å få så liten tid per elev.

[Gjest guttemor]

Med de ressursene i skolen vi har i dag får vi uansett et slikt klasseskille. De elevene som er "svake" trenger mye mer hjelp enn vi kan gi dem. Vi søker PPT, men får søknaden i retur, da de ikke har penger i kassa å gi til svake elever, ....de er ikke SVAKE NOK! Så da blir ansvaret lagt tilbake på en lærer med opp til 30 elever i klassen, alle med ulikt behov. Det sier seg selv at foreldrene blir en viktig ressurs.

Jeg ser poenget ditt med at foreldre ikke klarer å hjelpe til med fag, men på småskolen, der jeg jobber, kan ALLE foreldre klare dette:

* Snakke positivt om skolen i barnets påhør

* Snakke positivt om lekser når barnet hører

* Lage gode rutiner for at lekser skal gjøres

* Forvente at lekser blir gjort

* Forvente god flid

* Oppmuntre og rose arbeid som er gjort skikkelig

* Gi tilbakemelding til lærer om leksene er for vanskelige eller lette

* Sitte sammen med barnet når leksene gjøres, slik at barnet får et støttende miljø rundt seg.

Mange barn haster av gårde med leksene mens mor/far står over grytene. Leksene kontrolleres ikke og halvgjorte lekser blir levert til lærer. God vane for lekser starter på 1.trinn. Om elevene her lærer å ta ansvar for leksene sine, er VELDIG mye gjort allerede. Når det gjelder faglige utfordringer er min personlige mening at elevene ikke skal få vanskeligere lekser enn at de kan mestre dem selv. Dersom de ikke får det, blir min foreldregruppe rådet til å ta kontakt!

Helt greie råd dette.

Jeg for min del strever ofte med å forstår leksene til barna. Leksene er så dårlig forklart. Dette på tross av at jeg gjorde det bra på skolen selv og gikk ut med M i alle fag. Jeg kan godt forstår at mange strever med å hjelpe barna sine mere enn det jeg gjør, i hvertfall de som lå på G eller under det selv. Min mann var et skolelys og fikk S i mange fag. Han forstår som regel leksene til barna våre.

Jeg synes skolen burde forklart mye bedre hva barna skal gjøre. Her får de stort sett bare stensiler som er kopiert fra bøker. Når det heller aldri følger med fasit så vet vi heller aldri om det er gjort riktig. Jeg er sikker på at mange barn kunne gjort det bedre om vi foreldre fikk leksene bedre forklart og gjerne hvor vi også kunne fått fasit for å sikre oss om at vi ikke har gjort feil. Leksene burde vært masse lesing, pugging og nøye forklarte oppgaver. Da ville mange foreldre greid å hjelpe barna sine. Jeg har inntrykk også av at mange synes det er flaut at de ikke får det til.

[Gjest en lærer]

Helt greie råd dette.

Jeg for min del strever ofte med å forstår leksene til barna. Leksene er så dårlig forklart. Dette på tross av at jeg gjorde det bra på skolen selv og gikk ut med M i alle fag. Jeg kan godt forstår at mange strever med å hjelpe barna sine mere enn det jeg gjør, i hvertfall de som lå på G eller under det selv. Min mann var et skolelys og fikk S i mange fag. Han forstår som regel leksene til barna våre.

Jeg synes skolen burde forklart mye bedre hva barna skal gjøre. Her får de stort sett bare stensiler som er kopiert fra bøker. Når det heller aldri følger med fasit så vet vi heller aldri om det er gjort riktig. Jeg er sikker på at mange barn kunne gjort det bedre om vi foreldre fikk leksene bedre forklart og gjerne hvor vi også kunne fått fasit for å sikre oss om at vi ikke har gjort feil. Leksene burde vært masse lesing, pugging og nøye forklarte oppgaver. Da ville mange foreldre greid å hjelpe barna sine. Jeg har inntrykk også av at mange synes det er flaut at de ikke får det til.

Dette er veldig forståelig. Har du noen gang forsøkt å forklare læreren det? På vår ukeplan har vi en egen inforute der vi informerer foreldrene om hvordan vi jobber for tiden, og hvordan de hjemme kan hjelpe til. Vi forklarer tanken bak leksene. Jeg opplever at et par foreldre ringer og lurer på lekser, men er alltid veldig takknemlig når de ringer, og sier det, og hjelper så godt jeg kan over telefonen. De sier selv det går greit å spørre om hjelp. Jeg informerer på foreldremøtet at det bare er å ta kontakt, selv på kveldstid. Om noen likevel sitter og ikke tør å ta kontakt, er det jo lite jeg kan gjøre med det.

Jeg er enig i at lekser bør bestå i pugging. Lesing er også veldig viktig, og at elevene får trening i å uttrykke seg skriftlig. Leseforståelse er også veldig viktig. Det er nok mange lekser man kunne kuttet ut å ha som lekser, men heller som skoleoppgave. Du argumenterer veldig godt. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med skolen om dette, på en ikke-aggressiv måte, der du så saklig som du nå skrev forteller om dine erfaringer med lekser. Kommunikasjon er viktig mellom skole og hjem. Det vet nok skolen din også!

[Snikkersen]

Dette er ikke noe nytt, har hørt det før.

Men hjemme hos meg har jeg en jente og en gutt, og hos oss er det gutten som er flinkest, mest opptatt å få leksene gjort og ryddigst. Utrolig nok. Datteren min er et svimehode, veldig kreativ, fantasifull og drømmende. Jeg føler faktisk at en slik personlighetstype ikke finner seg så godt til rette på skolen.

Skolen burde fokusere enda mer på de 8 ulike intelligensene, for ulike barn lærer på ulik måte. Datteren min hadde hatt glede av å bruke kreativiteten sin mer i undervisningen, feks ved hjelp av rollespill/drama/teater. hun er et funn på teaterscenen. men vanlig undervisning er ikke så greit for henne, da faller hun lett ut i drømmerier...

Dette er litt på siden, men en utfordring både for foreldre og skolen.

[....AV]

Vel,sånn er livet. Vi ER forskjellige. Har selv en sønn som har dysleksi. Skolen har ikke ressurser til å følge ham opp nok, selv om de gjør en fantastisk jobb. Vi foreldre støtter ham hundre prosent, og den viktigste jobben vi gjør er ikke pedagogisk, men medmenneskelig. Vi påpeker hva han får til og heier ham i mål. Han er veldig positiv til skole og lesing, selv om han har annen bok enn resten av klassen. Noen kaller ham kanskje taper, men jeg kaller ham en vinner, for han gir seg ikke, og har tro på seg selv. DET er jobben til foreldre, og den kan de ikke utelukkende hive over på skolen. Skolen har et stort ansvar, og det er jeg klar over. Men foreldre toer i alt for stor grad sine hender, og overlater ALT ansvar til skolen. DA får man skoletapere!

Det er greit nok at vi er forskjellige, og at alle ikke kan bli like flinke til alt. Men jeg synes ikke vi som samfunn kan legge opp til at de med flinke og resurssterke _foreldre_ skal bli mindre skoleflinke kun fordi de har vært "uheldige" med foreldrene sine. Det er altså foreldrenes evner og ikke barnets evner som er bestemmende for hvor langt de skal nå.

Det er det jeg reagerer på.

[Gjest en lærer]

Det er greit nok at vi er forskjellige, og at alle ikke kan bli like flinke til alt. Men jeg synes ikke vi som samfunn kan legge opp til at de med flinke og resurssterke _foreldre_ skal bli mindre skoleflinke kun fordi de har vært "uheldige" med foreldrene sine. Det er altså foreldrenes evner og ikke barnets evner som er bestemmende for hvor langt de skal nå.

Det er det jeg reagerer på.

Jeg skjønte hva du mente, og jeg mente det jeg skrev. Det er dessverre slik i dag. Mange lærere jobber gratis for disse elevene i dag. Mange av mine kollegaer følger opp ressurssvake hjem på egen fritid. De sitter igjen etter undervisning og hjelper elever med lekser. Tid andre kollegaer bruker på å forberede undervisning. Denne tiden må disse oversnille lærerene ta igjen på kvelden. Jeg personlig synes dette er stort av dem, men feil. Om enkelte grupper i samfunnet skal ha mer oppfølging enn andre, bør dette behovsprøves og få ressurser, i form av lønn til de lærerene som gjør den jobben foreldrene ikke kan gjøre. Lærerjobben er ikke et kall, men et yrke, som skal lønnes for det man gjør!

Samtidig tror jeg man bare må stikke fingeren i jorda og innse at ikke alle kan bli skoleflinke, dersom definisjonen på skoleflink er å ha toppkaraterer. Noen må bli middels, og noen blir under middels. Noen elever bruker trippel så lang tid som andre på å lære noe. Læreren kan ikke stoppe opp og vente på dem hver gang. Særlig ikke fordi læreplanen krever at også de svake elevene skal lære det neste på planen. Om man bare kunne sirkle rundt det elevene IKKE mestrer, ville man kommet igjennom svært lite. Så lenge eleven ikke har ressurser fra PPT og egen plan, skal ALLE elevene igjennom samme pensum. Målet er selvsagt at alle skal mestre det, men alle mestrer det i ulik grad. Noen har stor grad av måloppnåelse, andre har lav grad av måloppnåelse. For noen skyldes dette evner, for andre skyldes det innsats eller mangel på innsats.

Noen elever, som bruker lang tid på å komme i mål, har stor nytte av at foreldre støtter dem. Det er mange måter å støtte på, som går utenom det rent faglige. Dersom man ikke har ressurser til å støtte barna sine, er dette meget leit.

Når det er sagt, kjenner jeg mange foreldre som sier rett ut til meg at de er motstandere av lekser, for de vil at barna skal leke. Hva gjør de på SFO, da? Leker. Derfor følger de heller ikke opp leksene. De godtar lekser som er gjort i hui og hast, og elevene lærer at det er synd på dem, fordi de må gjøre lekser i stedet for å leke. De lærer at hastverksarbeid er bra nok og at skolen er slitsom.

[grot]

Tja... det blir kanskje en vel grov generalisering å snakke om "gutter" og "jenter" i denne sammenheng. Det er selvfølgelig en masse gutter som gjør det veldig bra og som lærer helt utmerket med de metoder og lærere som er i skolen. Problemet er vel heller, slik det også står i den opprinnelige artikkelen, at mange av de guttene som sliter, virkelig faller helt utenfor. Min "kjepphest" her, som i mange andre skolespørsmål, er at det som fungerer bra for de flinkeste ikke nødvendigvis passer så bra for dem som strever, enten det nå er evnenivå, motivasjon eller oppfølging hjemmefra det skorter på. Mens det som passer for dem som strever, ofte også er fungerer helt utmerket for de flinkeste... selv om de ikke nødvendigvis trenger det. På mange måter stilles det mye større krav til elevene nå enn tidligere, om selvstendighet, oversikt, evne til å prioritere m.m. Det er faktisk ikke alle som klarer å holde oversikten over en ukeplan. Det er heller ikke alle som bør få sjansen til å velge mellom "lett" og "vanskelig" og en masse slike ting. Ellers tror jeg at hvilket navn en setter på dette problemet vil være litt avhengig av innfallsvinkelen. Det er jo også slik at norsk skole i skremmende grad (etter min mening) reproduserer eksisterende klasseskiller, og jeg tror dette med gutter som skoletapere inngår i dette bildet. Og så må en også spørre seg hvilke resultater en oppnår med de ressursene en setter inn når en prøver å gjøre noe med saken. Det kan fort bli for mange møter og for lite jobbing....

Nei det er faktisk ingen grov generalisering å snakke om jenter og gutter som grupper i denne sammenhengen. Klart det finnes mange flinke gutter og en drøss med jenter som strever. Likevel er det stor forskjell på kjønn når det gjelder måloppnåelse i skolen, og forskjellen har blitt større de siste årene. Dette ser man jo også når det gjelder nasjonale prøver. Går man inn på udir sine sider og leser litt om resultatene så ser man at man også kan sammenligne kjønnnene. Denne oversikten har jo blitt laget nettopp fordi det har blitt interessant å sammenligne jentene med guttene, pga resultatene vi har sett de siste årene.

[frosken]

Leksehjelp fungerer ikke, er min erfaring. En lærer løper rundt og hjelper elever fra forskjellige trinn med forskjellige behov. Ofte er det de med dårlige vaner hjemmefra som sitter der. De tar null ansvar for egen læring og sitter og bruker opp tiden på ingenting. En skoletime med leksehjelp på 45 minutter fordelt på 10 elever er ca fem minutter per elev. Det kaller jeg dårlig oppfølging av lekser. De elevene som er selvgående trenger ofte ikke leksehjelp, og dessuten vil ofte de foreldrene ha oversikt over leksene, og krever at barna gjør dem hjemme. Disse leksene gjøres også med flid, og barnet har stor vekst. Leksene som gjøres på leksehjelpen på skolen vår er av dårlig kvalitet, og læreren som har timen sier selv at det er frustrerende å få så liten tid per elev.

Det er i såfall mulig å gjøre leksehjelpordningen bedre enn den er hos dere.

[....AV]

Jeg skjønte hva du mente, og jeg mente det jeg skrev. Det er dessverre slik i dag. Mange lærere jobber gratis for disse elevene i dag. Mange av mine kollegaer følger opp ressurssvake hjem på egen fritid. De sitter igjen etter undervisning og hjelper elever med lekser. Tid andre kollegaer bruker på å forberede undervisning. Denne tiden må disse oversnille lærerene ta igjen på kvelden. Jeg personlig synes dette er stort av dem, men feil. Om enkelte grupper i samfunnet skal ha mer oppfølging enn andre, bør dette behovsprøves og få ressurser, i form av lønn til de lærerene som gjør den jobben foreldrene ikke kan gjøre. Lærerjobben er ikke et kall, men et yrke, som skal lønnes for det man gjør!

Samtidig tror jeg man bare må stikke fingeren i jorda og innse at ikke alle kan bli skoleflinke, dersom definisjonen på skoleflink er å ha toppkaraterer. Noen må bli middels, og noen blir under middels. Noen elever bruker trippel så lang tid som andre på å lære noe. Læreren kan ikke stoppe opp og vente på dem hver gang. Særlig ikke fordi læreplanen krever at også de svake elevene skal lære det neste på planen. Om man bare kunne sirkle rundt det elevene IKKE mestrer, ville man kommet igjennom svært lite. Så lenge eleven ikke har ressurser fra PPT og egen plan, skal ALLE elevene igjennom samme pensum. Målet er selvsagt at alle skal mestre det, men alle mestrer det i ulik grad. Noen har stor grad av måloppnåelse, andre har lav grad av måloppnåelse. For noen skyldes dette evner, for andre skyldes det innsats eller mangel på innsats.

Noen elever, som bruker lang tid på å komme i mål, har stor nytte av at foreldre støtter dem. Det er mange måter å støtte på, som går utenom det rent faglige. Dersom man ikke har ressurser til å støtte barna sine, er dette meget leit.

Når det er sagt, kjenner jeg mange foreldre som sier rett ut til meg at de er motstandere av lekser, for de vil at barna skal leke. Hva gjør de på SFO, da? Leker. Derfor følger de heller ikke opp leksene. De godtar lekser som er gjort i hui og hast, og elevene lærer at det er synd på dem, fordi de må gjøre lekser i stedet for å leke. De lærer at hastverksarbeid er bra nok og at skolen er slitsom.

Nå må du ikke lese innlegget mitt som en kritikk av lærerne. Antagelig har du rett i at det er et ressursspørsmål, men jeg er likevel kritisk til et system som gjør at forskjeller mellom foreldrene skal forsterke forskjeller mellom barna.

Jeg mener at det var forventet mindre deltagelse av hjemmene da jeg selv gikk på skolen enn det gjøres nå, og jeg er ikke sikker på at det er en riktig utvikling.

[Gjest Elextra]

Nå må du ikke lese innlegget mitt som en kritikk av lærerne. Antagelig har du rett i at det er et ressursspørsmål, men jeg er likevel kritisk til et system som gjør at forskjeller mellom foreldrene skal forsterke forskjeller mellom barna.

Jeg mener at det var forventet mindre deltagelse av hjemmene da jeg selv gikk på skolen enn det gjøres nå, og jeg er ikke sikker på at det er en riktig utvikling.

''Jeg mener at det var forventet mindre deltagelse av hjemmene da jeg selv gikk på skolen enn det gjøres nå, og jeg er ikke sikker på at det er en riktig utvikling''

Ja, det er det ikke tvil om! Jeg kan omtrent ikke huske at jeg overhodet gjorde lekser med mine foreldre. Og jeg har egentlig ikke inntrykk av at vi lærte noe mindre før enn nå - hadde de så mye mer lærerressurser?

Må legge til at dette har jeg svært lite greie på utover egen erfaring - jeg er en simpel observatør...

[Lillemus]

''Jeg mener at det var forventet mindre deltagelse av hjemmene da jeg selv gikk på skolen enn det gjøres nå, og jeg er ikke sikker på at det er en riktig utvikling''

Ja, det er det ikke tvil om! Jeg kan omtrent ikke huske at jeg overhodet gjorde lekser med mine foreldre. Og jeg har egentlig ikke inntrykk av at vi lærte noe mindre før enn nå - hadde de så mye mer lærerressurser?

Må legge til at dette har jeg svært lite greie på utover egen erfaring - jeg er en simpel observatør...

''Jeg kan omtrent ikke huske at jeg overhodet gjorde lekser med mine foreldre. Og jeg har egentlig ikke inntrykk av at vi lærte noe mindre før enn nå - hadde de så mye mer lærerressurser?''

Samme her. Jeg fikk omtrent ikke leksehjelp hjemme, klarte meg sånn rimelig bra på skolen og vi hadde bare en lærer av gangen, ikke slik som nå hvor de er lærer og ofte en assistentlærer.