Guttene er skoletapere

[Gjest Elextra]

''Jeg kan omtrent ikke huske at jeg overhodet gjorde lekser med mine foreldre. Og jeg har egentlig ikke inntrykk av at vi lærte noe mindre før enn nå - hadde de så mye mer lærerressurser?''

Samme her. Jeg fikk omtrent ikke leksehjelp hjemme, klarte meg sånn rimelig bra på skolen og vi hadde bare en lærer av gangen, ikke slik som nå hvor de er lærer og ofte en assistentlærer.

Men vi var bare 20 elever i klassen i småskolen, tror jeg. Og barn med "diagnose" var i spesialskoler.

[Lillemus]

Men vi var bare 20 elever i klassen i småskolen, tror jeg. Og barn med "diagnose" var i spesialskoler.

Vi var 16 og da ble vi delt og kom i andre klasser, da tror jeg vi var 28 stykker. Ingen egne klasser for de med "diagnoser"; men at en og annen burde vært der er en annen sak. Skjønt, jeg husker bare en, nja kanskje to.

[....AV]

Men vi var bare 20 elever i klassen i småskolen, tror jeg. Og barn med "diagnose" var i spesialskoler.

Vi var nok like over 20 elever i klassen og en lærer. Jeg tror nok også et par av de i klassen ville fått en diagnose og ekstra ressurs i dag.

På skolen til mine barn er de ca. 45 barn på trinnet og tre kontaktlærere og to assistenter.

[Gjest Elextra]

Vi var nok like over 20 elever i klassen og en lærer. Jeg tror nok også et par av de i klassen ville fått en diagnose og ekstra ressurs i dag.

På skolen til mine barn er de ca. 45 barn på trinnet og tre kontaktlærere og to assistenter.

Det er ikke lett å forstå dette.

[....AV]

Nei det er faktisk ingen grov generalisering å snakke om jenter og gutter som grupper i denne sammenhengen. Klart det finnes mange flinke gutter og en drøss med jenter som strever. Likevel er det stor forskjell på kjønn når det gjelder måloppnåelse i skolen, og forskjellen har blitt større de siste årene. Dette ser man jo også når det gjelder nasjonale prøver. Går man inn på udir sine sider og leser litt om resultatene så ser man at man også kan sammenligne kjønnnene. Denne oversikten har jo blitt laget nettopp fordi det har blitt interessant å sammenligne jentene med guttene, pga resultatene vi har sett de siste årene.

Jeg har sett på resultatene fra nasjonale prøver og jeg ser ingen overveldende forskjell mellom gutter og jenter. Jeg leste for en stund siden en undersøkelse som viste at det var større variasjon innen jente- og guttegruppene enn på tvers av dem. Det kan være at det hadde vært langt mer interessant å gruppere barna på andre måter for å finne virkemidler til å forbedre undervisningen.

Men da må man klare å gi slipp på den eldgamle kjønnsrolle-tenkingen.

[grot]

''Jeg mener at det var forventet mindre deltagelse av hjemmene da jeg selv gikk på skolen enn det gjøres nå, og jeg er ikke sikker på at det er en riktig utvikling''

Ja, det er det ikke tvil om! Jeg kan omtrent ikke huske at jeg overhodet gjorde lekser med mine foreldre. Og jeg har egentlig ikke inntrykk av at vi lærte noe mindre før enn nå - hadde de så mye mer lærerressurser?

Må legge til at dette har jeg svært lite greie på utover egen erfaring - jeg er en simpel observatør...

Du har nok helt rett i det Elextra. Mamma hørte meg alltid i leselekser i småskolen men ut over det så gjorde jeg da allting selv, slik var det med søsknene mine også. Og vi lærte nok like mye som ungene lærer i dag.

Men mange faktorer har endret seg i skolehverdagen. For det første var vi bedre oppdratt:-)Vi er jo ikke bare blant landene som gjør det dårligst faglig, vi er jo på topp når det gjelder uro i klassene. I tillegg hadde vi spesialskoler i "gode gamle " dager. Så i dag har vi en stor gruppe elever som kan skape uro, elever som tidligere gikk i egne klasser/skoler. I tillegg har vi en gruppe elever som oppdratt som "konge på haugen" og ikke klarer innrette seg etter skolesystemet, der man blir en av mange og ikke den "eneste ene". Og denne gruppen er utvilsomt langt større og mer problematisk i forhold til undervisningen enn den første gruppen .

Når man er i skolen hver dag og samtidig husker tilbake på sin egen skolehverdag så er det ikke tvil om at det er mye som har forandret seg ja..:-)

[fillolin]

Jeg har sett på resultatene fra nasjonale prøver og jeg ser ingen overveldende forskjell mellom gutter og jenter. Jeg leste for en stund siden en undersøkelse som viste at det var større variasjon innen jente- og guttegruppene enn på tvers av dem. Det kan være at det hadde vært langt mer interessant å gruppere barna på andre måter for å finne virkemidler til å forbedre undervisningen.

Men da må man klare å gi slipp på den eldgamle kjønnsrolle-tenkingen.

Vet ikke om jeg fikk fram mitt poeng - jeg vet at det i statistikken er forskjell på kjønnene, spørsmålet er om det betyr at kjønn er årsak eller om det er mer hensiktsmessig å fokusere på andre årsaker. Altså i tråd med det AV skriver. Hva en finner med statistiske metoder er ikke uavhengig av hva en spør om og ser etter. Det er heller ikke slik at alle statistiske forskjeller er relevante i alle sammenhenger. F.eks. kan en sikkert legge inn høyde som en variabel i denne sammenheng uten at det nødvendigvis er så interessant (selv om en vel antagelig ville finne at de korteste gjør det dårligst, i tråd med at høye mennesker tjener bedre og gjør det bedre i arbeidslivet...). Det er så mange "sannheter" om skolen. Gutter gjør det dårligere, jenter innagerer og blir oversett, klasseforskjellene vedlikeholdes ... Etter min mening er spørsmålet om en virkelig må skreddersy løsningene etter diagnosen eller om det tvert imot er slik at den rette løsningen vil løse mange av problemene fordi de henger sammen eller har samme årsak. Og da mener jeg altså at det blir å overgeneralisere å si at skolen er dårlig for gutter fordi gutter som gruppe gjør det dårligere. Hvis guttene på alle nivå gjorde det dårligere enn jentene ville det være riktig, men slik er det vel ikke? Et hypotetisk eksempel (eller kanskje ikke?): Et jevnere snitt hos jentene, altså uten bunner, men også uten topper, vil også bringe dem opp som gruppe - er det da en utfordring for skolen at den hindrer jenter i å bli enere?

[fillolin]

Vet ikke om jeg fikk fram mitt poeng - jeg vet at det i statistikken er forskjell på kjønnene, spørsmålet er om det betyr at kjønn er årsak eller om det er mer hensiktsmessig å fokusere på andre årsaker. Altså i tråd med det AV skriver. Hva en finner med statistiske metoder er ikke uavhengig av hva en spør om og ser etter. Det er heller ikke slik at alle statistiske forskjeller er relevante i alle sammenhenger. F.eks. kan en sikkert legge inn høyde som en variabel i denne sammenheng uten at det nødvendigvis er så interessant (selv om en vel antagelig ville finne at de korteste gjør det dårligst, i tråd med at høye mennesker tjener bedre og gjør det bedre i arbeidslivet...). Det er så mange "sannheter" om skolen. Gutter gjør det dårligere, jenter innagerer og blir oversett, klasseforskjellene vedlikeholdes ... Etter min mening er spørsmålet om en virkelig må skreddersy løsningene etter diagnosen eller om det tvert imot er slik at den rette løsningen vil løse mange av problemene fordi de henger sammen eller har samme årsak. Og da mener jeg altså at det blir å overgeneralisere å si at skolen er dårlig for gutter fordi gutter som gruppe gjør det dårligere. Hvis guttene på alle nivå gjorde det dårligere enn jentene ville det være riktig, men slik er det vel ikke? Et hypotetisk eksempel (eller kanskje ikke?): Et jevnere snitt hos jentene, altså uten bunner, men også uten topper, vil også bringe dem opp som gruppe - er det da en utfordring for skolen at den hindrer jenter i å bli enere?

kanskje litt for trøtt nå...

[Persille1365381127]

Vi var nok like over 20 elever i klassen og en lærer. Jeg tror nok også et par av de i klassen ville fått en diagnose og ekstra ressurs i dag.

På skolen til mine barn er de ca. 45 barn på trinnet og tre kontaktlærere og to assistenter.

Mens i førsteklassetrinnet til Billa er de 65 elever, tre kontaktlærere og to assistenter (som bare er der deltid).

I tillegg til at de har flere som ikke snakker norsk (i det hele tatt) blant både barn og foreldre - og flere som kanskje burde hatt et annet tilbud en dagens vanlige skole (tidligere spesialskolemateriale).

Så det er litt annerledes enn for 25 år siden (da jeg begynte i første klasse), hvor vi var 19 elever på samme skolen, i de to andre klassene var det 17 og 18 - og de to som hadde diagnoser ble flyttet på andre skoler ila første klasse.

[Persille1365381127]

Med de ressursene i skolen vi har i dag får vi uansett et slikt klasseskille. De elevene som er "svake" trenger mye mer hjelp enn vi kan gi dem. Vi søker PPT, men får søknaden i retur, da de ikke har penger i kassa å gi til svake elever, ....de er ikke SVAKE NOK! Så da blir ansvaret lagt tilbake på en lærer med opp til 30 elever i klassen, alle med ulikt behov. Det sier seg selv at foreldrene blir en viktig ressurs.

Jeg ser poenget ditt med at foreldre ikke klarer å hjelpe til med fag, men på småskolen, der jeg jobber, kan ALLE foreldre klare dette:

* Snakke positivt om skolen i barnets påhør

* Snakke positivt om lekser når barnet hører

* Lage gode rutiner for at lekser skal gjøres

* Forvente at lekser blir gjort

* Forvente god flid

* Oppmuntre og rose arbeid som er gjort skikkelig

* Gi tilbakemelding til lærer om leksene er for vanskelige eller lette

* Sitte sammen med barnet når leksene gjøres, slik at barnet får et støttende miljø rundt seg.

Mange barn haster av gårde med leksene mens mor/far står over grytene. Leksene kontrolleres ikke og halvgjorte lekser blir levert til lærer. God vane for lekser starter på 1.trinn. Om elevene her lærer å ta ansvar for leksene sine, er VELDIG mye gjort allerede. Når det gjelder faglige utfordringer er min personlige mening at elevene ikke skal få vanskeligere lekser enn at de kan mestre dem selv. Dersom de ikke får det, blir min foreldregruppe rådet til å ta kontakt!

Jeg MÅ kommentere dette! Jeg har en datter i første klasse, hun er hos faren sin annenhver helg - men ellers er hun hos meg. Og det du skriver her er ikke så lett som det høres ut som:

''* Snakke positivt om skolen i barnets påhør

* Snakke positivt om lekser når barnet hører

* Lage gode rutiner for at lekser skal gjøres

* Forvente at lekser blir gjort

* Forvente god flid

* Oppmuntre og rose arbeid som er gjort skikkelig

* Gi tilbakemelding til lærer om leksene er for vanskelige eller lette

* Sitte sammen med barnet når leksene gjøres, slik at barnet får et støttende miljø rundt seg.

Mange barn haster av gårde med leksene mens mor/far står over grytene. Leksene kontrolleres ikke og halvgjorte lekser blir levert til lærer. God vane for lekser starter på 1.trinn.''

For det første; jeg er HELT enig med deg - bare så det er sagt! Men, alt dette skal skje mellom kl 17.00 og 19.30. HVER dag.

Det i tillegg til middag, og eventuelt andre ting vi må gjøre. Jeg gjør så godt jeg kan for å handle før jeg henter henne, for det er et mildt helvete å dra henne med på det.

Jeg kan ikke kjøre bil til jobben, så ting tar den tiden det tar - og jeg har ikke sjanse i havet til å hente henne før halv fem. Det er en praktisk umulighet.

Når hun da har lekser HVER dag, og det "bare" er å sette av en halvtime til det - så er det faktisk den ene halvtimen vi har med fritid sammen om dagen i verste fall.

Det tar fort 30-45 minutter å lage og spise middag, kanskje en time også. Barne-tv er en halvtime, det tar en halvtime å komme fra skolen og hjem, få av vått tøy, tømme sekk osv, og det tar ca et kvarter å legge henne (bad & sånt). Det utgjør snaut to timer...

Da er det faktisk ikke så mye mer igjen av tiden mellom 17.00 og 19.30 til å utføre det du lister over her godt nok. Jeg skulle GJERNE gjort det bedre, men jeg klarer det rett og slett ikke. Jeg er også sliten etter en lang dag på jobb, og noen ganger har jeg ikke kapasitet til å sette meg ned å være pedagogisk med en seksåring som også er sliten etter en lang dag på skolen - og være oppmuntrende og hyggelig for å få henne til å gjøre alle leksene.

For å være helt ærlig; aktivitetsskolen kunne langt på vei utført noe mer enn å være en leke-/oppbevaringsplass. De har to til tre timer der hver dag, og det MÅ kunne gå an å gjøre NOE fornuftig med den tiden.

Du vet sikkert selv hvor lite motivert du er for å jobbe mer på kvelden, selv om du vet du må - og seksåringer føler det faktisk ikke noe annerledes...

[Gjest prust]

Jeg MÅ kommentere dette! Jeg har en datter i første klasse, hun er hos faren sin annenhver helg - men ellers er hun hos meg. Og det du skriver her er ikke så lett som det høres ut som:

''* Snakke positivt om skolen i barnets påhør

* Snakke positivt om lekser når barnet hører

* Lage gode rutiner for at lekser skal gjøres

* Forvente at lekser blir gjort

* Forvente god flid

* Oppmuntre og rose arbeid som er gjort skikkelig

* Gi tilbakemelding til lærer om leksene er for vanskelige eller lette

* Sitte sammen med barnet når leksene gjøres, slik at barnet får et støttende miljø rundt seg.

Mange barn haster av gårde med leksene mens mor/far står over grytene. Leksene kontrolleres ikke og halvgjorte lekser blir levert til lærer. God vane for lekser starter på 1.trinn.''

For det første; jeg er HELT enig med deg - bare så det er sagt! Men, alt dette skal skje mellom kl 17.00 og 19.30. HVER dag.

Det i tillegg til middag, og eventuelt andre ting vi må gjøre. Jeg gjør så godt jeg kan for å handle før jeg henter henne, for det er et mildt helvete å dra henne med på det.

Jeg kan ikke kjøre bil til jobben, så ting tar den tiden det tar - og jeg har ikke sjanse i havet til å hente henne før halv fem. Det er en praktisk umulighet.

Når hun da har lekser HVER dag, og det "bare" er å sette av en halvtime til det - så er det faktisk den ene halvtimen vi har med fritid sammen om dagen i verste fall.

Det tar fort 30-45 minutter å lage og spise middag, kanskje en time også. Barne-tv er en halvtime, det tar en halvtime å komme fra skolen og hjem, få av vått tøy, tømme sekk osv, og det tar ca et kvarter å legge henne (bad & sånt). Det utgjør snaut to timer...

Da er det faktisk ikke så mye mer igjen av tiden mellom 17.00 og 19.30 til å utføre det du lister over her godt nok. Jeg skulle GJERNE gjort det bedre, men jeg klarer det rett og slett ikke. Jeg er også sliten etter en lang dag på jobb, og noen ganger har jeg ikke kapasitet til å sette meg ned å være pedagogisk med en seksåring som også er sliten etter en lang dag på skolen - og være oppmuntrende og hyggelig for å få henne til å gjøre alle leksene.

For å være helt ærlig; aktivitetsskolen kunne langt på vei utført noe mer enn å være en leke-/oppbevaringsplass. De har to til tre timer der hver dag, og det MÅ kunne gå an å gjøre NOE fornuftig med den tiden.

Du vet sikkert selv hvor lite motivert du er for å jobbe mer på kvelden, selv om du vet du må - og seksåringer føler det faktisk ikke noe annerledes...

Godt skrevet Persille - det er vanskelig å få nok tid til å gjøre dette godt nok hver dag - og hos oss blir det ikke godt nok hver dag.

Vi har en 10-åring som stort sett klarer leksene selv, og vi bruker lite tid med ham, bør nok bruke litt mer tid selv om han ikke nødvendigvis trenger det.

Vi har en 8-åring som trenger MYE oppfølging fra oss, både matte og norsk er fag hun trenger hjelp fra oss nesten hele tiden når hun gjør lekser.

Neste år får vi en førsteklassing med lekser, og tiden mellom 16.45/17.00 og 20.00 blir enda mer knapp.... Men jeg vet ikke helt hvordan ønskesituasjonen er - fordi jeg ønsker jo at de skal gjøre noe lekser hjemme og og at vi foreldre skal få følge med på hva de gjør.... Merker jo at han eldste som trenger lite hjelp, da følger vi heller ikke så mye med å hva de har om i de ulike fagene.

[Gjest prust]

Dette er ikke noe nytt, har hørt det før.

Men hjemme hos meg har jeg en jente og en gutt, og hos oss er det gutten som er flinkest, mest opptatt å få leksene gjort og ryddigst. Utrolig nok. Datteren min er et svimehode, veldig kreativ, fantasifull og drømmende. Jeg føler faktisk at en slik personlighetstype ikke finner seg så godt til rette på skolen.

Skolen burde fokusere enda mer på de 8 ulike intelligensene, for ulike barn lærer på ulik måte. Datteren min hadde hatt glede av å bruke kreativiteten sin mer i undervisningen, feks ved hjelp av rollespill/drama/teater. hun er et funn på teaterscenen. men vanlig undervisning er ikke så greit for henne, da faller hun lett ut i drømmerier...

Dette er litt på siden, men en utfordring både for foreldre og skolen.

Vi har det på samme måten. Gutten er strukturert og gjør leksene når han skal og får dem til uten særlig hjelp.

Jenta vimer mer og må ha tett oppfølging av oss voksne.

[Gjest MayLynn]

Nå må du ikke lese innlegget mitt som en kritikk av lærerne. Antagelig har du rett i at det er et ressursspørsmål, men jeg er likevel kritisk til et system som gjør at forskjeller mellom foreldrene skal forsterke forskjeller mellom barna.

Jeg mener at det var forventet mindre deltagelse av hjemmene da jeg selv gikk på skolen enn det gjøres nå, og jeg er ikke sikker på at det er en riktig utvikling.

Enig - jeg gjorde ikke EN lekse sammen med mine foreldre. De fulgte ikke med i det hele tatt. Det var et helt annet klassemiljø da jeg var liten. Vi LÆRTE på skolen i stedet for masse samlinger, turer og lek.

[Gjest MayLynn]

Men vi var bare 20 elever i klassen i småskolen, tror jeg. Og barn med "diagnose" var i spesialskoler.

Vi var 28 elever i klassen med EN lærer. En gruppe på 7 elever fikk spesialundervisning i noen fag.

[Gjest MayLynn]

Helt greie råd dette.

Jeg for min del strever ofte med å forstår leksene til barna. Leksene er så dårlig forklart. Dette på tross av at jeg gjorde det bra på skolen selv og gikk ut med M i alle fag. Jeg kan godt forstår at mange strever med å hjelpe barna sine mere enn det jeg gjør, i hvertfall de som lå på G eller under det selv. Min mann var et skolelys og fikk S i mange fag. Han forstår som regel leksene til barna våre.

Jeg synes skolen burde forklart mye bedre hva barna skal gjøre. Her får de stort sett bare stensiler som er kopiert fra bøker. Når det heller aldri følger med fasit så vet vi heller aldri om det er gjort riktig. Jeg er sikker på at mange barn kunne gjort det bedre om vi foreldre fikk leksene bedre forklart og gjerne hvor vi også kunne fått fasit for å sikre oss om at vi ikke har gjort feil. Leksene burde vært masse lesing, pugging og nøye forklarte oppgaver. Da ville mange foreldre greid å hjelpe barna sine. Jeg har inntrykk også av at mange synes det er flaut at de ikke får det til.

Her er jeg veldig enig med deg. Ofte forstår jeg ikke hva som skal gjøres ut fra lekseplanen og leksene. Lærerene må forstå at mange foreldre ikke er "innvidde" i deres språk.

Syns mange av oppgavene er veldig "vage".

(Og jeg var et såkalt skolelys med bare S og M i karakterer).

[Gjest MayLynn]

Leksehjelp fungerer ikke, er min erfaring. En lærer løper rundt og hjelper elever fra forskjellige trinn med forskjellige behov. Ofte er det de med dårlige vaner hjemmefra som sitter der. De tar null ansvar for egen læring og sitter og bruker opp tiden på ingenting. En skoletime med leksehjelp på 45 minutter fordelt på 10 elever er ca fem minutter per elev. Det kaller jeg dårlig oppfølging av lekser. De elevene som er selvgående trenger ofte ikke leksehjelp, og dessuten vil ofte de foreldrene ha oversikt over leksene, og krever at barna gjør dem hjemme. Disse leksene gjøres også med flid, og barnet har stor vekst. Leksene som gjøres på leksehjelpen på skolen vår er av dårlig kvalitet, og læreren som har timen sier selv at det er frustrerende å få så liten tid per elev.

Jeg mener at SKOLEN må arbeide mer med dette med å ta ansvar for leksene. Da vi gikk på skolen var leksene noe VI hadde ansvar for - ikke foreldrene våre. Vi følte virkelig dette ansvaret og gjorde det da selv.

Lærerne bør virkelig forvente av elevene sine at leksene er gjort skikkelig AV DEM. Man kan skylde på dårlig oppdragelse hjemmefra så mye man vil, men PÅ SKOLEN er faktisk ikke foreldrene til stede og det går faktisk an å oppdra litt der også.

[Persille1365381127]

Godt skrevet Persille - det er vanskelig å få nok tid til å gjøre dette godt nok hver dag - og hos oss blir det ikke godt nok hver dag.

Vi har en 10-åring som stort sett klarer leksene selv, og vi bruker lite tid med ham, bør nok bruke litt mer tid selv om han ikke nødvendigvis trenger det.

Vi har en 8-åring som trenger MYE oppfølging fra oss, både matte og norsk er fag hun trenger hjelp fra oss nesten hele tiden når hun gjør lekser.

Neste år får vi en førsteklassing med lekser, og tiden mellom 16.45/17.00 og 20.00 blir enda mer knapp.... Men jeg vet ikke helt hvordan ønskesituasjonen er - fordi jeg ønsker jo at de skal gjøre noe lekser hjemme og og at vi foreldre skal få følge med på hva de gjør.... Merker jo at han eldste som trenger lite hjelp, da følger vi heller ikke så mye med å hva de har om i de ulike fagene.

For meg er faktisk ønskesituasjonen at det ikke er lekser HVER dag.

Om hun har to lekser hun skal gjøre, og hun får vite dem mandag - og de skal være klare til fredag, så skal jeg fint klare å sette meg ned med henne. Eller ennå bedre; fredag til fredag.

Men det er når det er HVER dag jeg får problemer, og da blir det bare halvveis hele veien