Rødme

[Gjest Ole31]

Hei jeg heter Ole og er alkoholiker... ja slik føles det nesten å "stå frem" med problemet! "Ingen" som vet om at jeg har dette problemet, sikkert fordi jeg har blitt fryktelig dyktig på å skjule det. Skjule det på den måten at jeg prøver å unngå ting som jeg vet trigger rødmen. Ting som jeg innerst inne har veldig lyst å være med på! Men nå er det nok for min del!! Nå står jeg uten jobb og min livs store kjærlighet er i ferd med å glippe... For min del så tror jeg kun operasjon som løser mitt problem, å hadde jeg kunne fått operert i morgen så hadde jeg tatt tjangsen! Det som trigger rødme hos meg har ikke så mye med pinlige situasjoner og det å bli flau. Jeg er tross alt blitt 31 år og blir vel egentlig sjelden flau. Mine triggerpunkter er gjerne varme, kulde, nervøsitet, ubehagelige situasjoner, dårlig humør, dårlig dag, ja litt følelsesmessige ting kan man gjerne si. Eller noe så enkelt at jeg har ligget å sovet veldig på den ene siden av ansiktet en natt. Så et skrekkscenario for meg er en følgende dag: våkner med rødme. Kaldt ute. Nervøs. Jobbintervju i et varmt rom. Ut i kulden. Rett i et selskap med mange ukjente i et trangt lokale med klam og varm luft. Tipper trynet mitt hadde vært så sykt varmt og rødt at man lett kunne stekt et egg på det! Min rødme er slik at når den slår inn for fullt, så går det ikke over når en evt situasjon er over. Nei enten må jeg sove noen timer eller så må jeg ut(helst når d er mørkt) å gå i 1 time eller evt kjøre mej en lang biltur med åpne vindu. Når rødmen er på det verste så blir ansiktet helt stivt å numment på en måte, og det fører til at jeg ikke klarer å være meg selv lenger. Humøret forsvinner, humoren forsvinner, smilet stivner og jeg vil egentlig bare komme mej hjem... Er en oppegående fyr og som egentlig er sosial og faktisk ikke har noe problem med å være "midtpunkt" i sosiale sammenhenger. Men da må det sosiale helst foregå utendørs og da aller helst i 16-18 grader uten sol og gjerne med en lett bris. Så hadde hele livet foregått utendørs i det været så kunne jeg faktisk klarte meg ganske bra tror jeg! Men slik er det nå dessverre ikke... Konklusjonen min er at NÅ må jeg gjøre noe, visst ikke så kan jeg legge meg ned å "død"! Å det er ikke noe liv! Er heller ikke et liv å ikke kunne gjøre det man egentlig har lyst til! Går jo glipp av så mye muligheter både sosialt, kjærlighetslivet, utdanning og jobb. Jeg konkluderer videre på at bare jeg får bedøvd/kuttet den nerven som styrer dette, så vil jeg få et bra liv! Men hvordan kommer jeg meg til konsultasjon på Ahus? Må jeg gå via fastlegen eller finnest d private leger med peiling på dette som kan henvise meg? Vil nødigst gå til fastlegen, det generelle intrykket er at man ikke blir tatt på alvor med et slikt problem. Har vært hos lege en gang og nevnte rødming var et problem for meg. Svaret var at det bare var sjarmerende og er noe man vokser av seg... Nå er jeg blitt 31 og har på en måte fått mer enn nok...

[Tonette]

Trist at du sliter slik. Jeg blir også sinnsykt rød i tryne ved forskjellige anledninger, men jeg gidder ikke å la det ødelegge livet mitt. Jeg skulle selvsagt ønske å ha sluppet å lyse sånn opp i terrenget, men folk får ta meg som jeg er. Hvis noen kommenterer det, sier jeg bare at jeg har en hudsykdom. Det spiller egentlig liten rolle for folk om jeg er rød i fjeset eller ikke.

Så mitt råd er: Slapp av! Godta at du er som du er, og så vil andre gjøre det også. Ikke la en hersens rødfarge ødelegge livet ditt! Det er ikke verdt det!

Klem fra

[Gjest Ramonay]

Du må nok gjennom fastlegen. Gå til en privatlege om du ikke syns fastlegen din tar deg alvorlig.

Jeg skjønner dette er plagsomt for deg og går det på livskvaliteten din tror jeg absolutt du får komme til spesialist. Jeg syns dog det er underlig at kjæresten din går pga noe sånt?

[Lillemus]

Du må nok gjennom fastlegen. Gå til en privatlege om du ikke syns fastlegen din tar deg alvorlig.

Jeg skjønner dette er plagsomt for deg og går det på livskvaliteten din tror jeg absolutt du får komme til spesialist. Jeg syns dog det er underlig at kjæresten din går pga noe sånt?

''Jeg syns dog det er underlig at kjæresten din går pga noe sånt?''

I utgangspunktet ja, men dersom han isolerer seg hjemme, ikke vil gå ut, ikke får seg jobb fordi han ikke tør gå på intervjuer pga. rødming osv så er det kanskje ikke så rart at hun får nok?

[Jon Langeland, hudlege]

Hei Ole ! Dessverre er du ike alene om å få beskjed om at det du har ikke er noe å bry seg om. Av tilstander som helsevesenet inkl besluttende myndigheter ikke synes man skal "bry seg om" kan nevnes: bl a rødt ansikt/ rødming, uttalt svetting, spicula glandis(utvekster på penishodet), utbredte talgvorter("senilvorter") på kroppen . Som en hovedregel bør man anta at når noen oppsøker lege, så gjør de det for et problem de ønsker å få gjort noe med. Som leger blir vår oppgave å forsøke å finne løsninger som løser eller reduserer problemet uten vesentlig risiko for forverring eller helse og liv f ø og dessuten ikke medfører uforholdsmessige utgifter. Det er det vi kaller en helhetsvurdering. Det at noen vil gjøre "hva som helst" fritar ikke oss fra å gjøre samvittighetsfulle overveielser, men det gir oss en viktig informasjon om hvordan problemet oppleves av den som har det. Slik du beskriver din rødming,høres den ut til å være anfallsvis, men av ganske lang varighet og såpass uttalt at jeg tenker du kan ha en kombinasjon av ytre blodkar og "sympaticus" styrt rødming. Du bør derfor vurderes av en hudlege som er vant til disse problemstillingene. Dersom du har mye ytre blodkar, kan dette bedres m karlaserbehandling. Om selve rødmekomponenten er stor, kan det tenkes at det inngrepet du beskriver der man setter nerven som starter rødmingen ut av spill, kan være aktuelt. Det krever henvisning fra almenlegen eller hudlegen og gjerne at man har forsøkt andre mulighter først. "Rødmeoperasjon" reduserer også svettingen på hendene, hos noen i så stor grad at dette blir et nytt problem med knusktørre hender. I tillegg kan man begynne å svette sterkt lokalt andre steder, såkalt paradoks svetting. Som et resultat av dette samt et uforkllarlig dødsfall etter et slikt inngrep i Stockholm for noen år siden, har ført til at man er mer restriktiv med slike operasjoner enn tidligere. Foreslår at du starter med hudlege og så tar det derfra. Lykke til og beklager litt sent svar, i julestria. Mvh fra Hudlegen