Dummet meg ut

[Gondor]

Nå har jeg dummet meg skikkelig ut her. Jeg har hatt vannskade i kjelleren og styret kontaktet meg i går for å tilby seg å bestille time hos entreprenør for meg ut i fra et brev de har fått fra forsikringsselskapet. Jeg skrev et brev tilbake om at jeg ikke hadde fått noe brev fra forsikringsselskapet og at jeg ikke likte at de gjorde ting over hodet på meg.

Så viser det seg at brevet fra forsikringsselskapet har ligget i min postkasse i 2 dager uten at jeg har sett det. Jeg angrer hele brevet. Dette kunne vært unngått. Fader heller! Jeg hater å eksponere meg selv på denne måten. Ta feil. Drite meg ut. Kanskje styret bare har villet hjelpe meg og ikke stikke kjepper i hjulene for meg? Det er ikke første gang jeg reagerer for sent. Føler meg som borettslagets sinke og tulling.

I morgen må jeg altså skrive et nytt brev.

Filleproblem? Ja det er det. Allikevel går det så inn på meg at jeg sitter her å prøver å roe meg ned med en øl, uten at det fungerer. Uff. Kanskje jeg ikke burde skrive dette innlegget. Men jeg har vært her inne en del og føler meg som en del av gjengen og det er flere enn meg med noian som har skrevet i nødens stund.

Skulle ønske jeg bare kunne skåret gjennom og tenkt at dette er et minor problem. Tatt det helt kaldt og rolig. I stede hisser jeg meg fullstendig opp. Jeg skulle ønske jeg bare kunne le av det hele. Slappet helt av i forhold til det. Nå tør jeg ikke gå ut av frykt for at styret skal ta strupetak på meg.

[Lillemus]

Slapp av - bare si til styret at du fant brevet i postkassen etter at du hadde svart dem. ) Dette er da bare en filleting.

[Gondor]

Slapp av - bare si til styret at du fant brevet i postkassen etter at du hadde svart dem. ) Dette er da bare en filleting.

Takk Lillemus! Føler meg litt bedre. Kveldens mantra: Dette er en filleting. Filleting. Filleting. Filleting. Tenker på alt jeg har slitt med psykisk. Mye verre enn dette. Og jeg tenker på alle barna mine. Deres ve og vel. Det er viktig det!

[Gjest latinogirl]

Om det er noen trøst så reagerer jeg ofte på samme måte. Jeg tenker meg ikke om, jeg bare øser ut av meg. Og så blir jeg ute av meg over filleting etterpå. Skriv et nytt brev der du beklager det forrige og at du er taknemlige for at de tok tak i ting. Så smiler du bredt neste gang du treffer noen i heisen. =)

[Gjest profile]

Du innser ihvertfall at det er en bagatell selv om det ikke føles slik, kanskje det er første steget på veien.

[mrxx]

Har ikke styret bare tilbydt deg hjelp da? Så derfor skjønte jeg ikke hva du skrev her:

''og at jeg ikke likte at de gjorde ting over hodet på meg.

''

I tilfelle burde du ha spart deg for dette.

Det er vel ingen tvil om at styret har tilbydt deg hjelp og ikke forsøkt å overstyre deg.

Men ellers er det bare å si at du fant brevet i postkassa etter at du svarte, dette er jo ingen stor sak.

[Liliaceae]

Skriv et nytt brev der du beklager, samt at du setter pris på at de forsøkte å hjelpe.

Så er saken ute av verden, og du tenker ikke mer over det.

[Gjest også sånn]

Takk Lillemus! Føler meg litt bedre. Kveldens mantra: Dette er en filleting. Filleting. Filleting. Filleting. Tenker på alt jeg har slitt med psykisk. Mye verre enn dette. Og jeg tenker på alle barna mine. Deres ve og vel. Det er viktig det!

Jeg kan også gnage høl i hodet på meg selv over "filleting". En forferdelig uvane å rakke sånn ned på seg selv... Jeg kan sitte på bussen og plutselig rødme dypt for meg selv over noe jeg sa da jeg var 16....

Utrolig tåpelig, jeg vet, men det er visst bare slik hjernen min fungerer.