Hvilken tilstand er dette?

[Gjest rådløs familie som sliter mye]

Datteren min er snart 23 år. Hun har fra barndommen vært ett sky barn, ikke tatt utfordringer ovs. Hun var ett meget snilt og lettvint barn på alle måter. Det hele begynte i ungdomstiden ved at hun var svært rotete på flere områder, klarte ikke hode orden på sakene sine, økonomi og holde avtaler. Alt var uforutsigbart. Selv synes jeg hun trakk til venner som vanket i ”lette” stoffmiljøer. Hun flyttet til Oslo 18 år gammel. Jeg hjalp henne mye økonomisk, og synes hun mange gang virket manipulerende ved at hun ville vi skulle synes ”synd” på henne. Hun flyttet fra sted til sted, klarte ikke gjøre opp for seg. Har aldri jobbet. Alltid var det andre sin feil. Hun er tatt for hasjrøyking. Etter hvert trakk hun seg helt bort fra familien, tok ikke tlf når vi ringte. Måtte kontakte andre for å høre at hun eksisterte. Vi har dog lenge skjønt at noe feiler henne, men ikke hva. Hun har ikke ønsket å involvere familien sin tidligere. Likevel har hun ymtet frempå om stadige nye diagnoser som angst, depresjoner, ADHD, bipolar og andre personlighetsforstyrelser. Hun forteller også andre ting som jeg etter hvert forstår ikke stemmer. Hun kan for eksempel si at legen hennes har sagt at hun muligens kan ha kreft i hodet fordi hun har forstyrrelser med synet de ikke finner ut av. Mye hun har sagt har direkte vært usannheter.

Nå i jula kom hun hjem, og det første jeg la merke til var at det var noe rart med øynene hennes, og at hun var blitt mye tynnere. Før hadde hun rene pene øyne, nå var de liksom litt skarp i blikket, og stikkende. Dette skremte meg. Hun som tidligere tilsynelatende var rolig, var nå stresset og overnattet hos forskjellige vi ikke kjente. Hun kom til oss den 18 des, og har sovet kun 2 netter hjemme. Hun svarer heller ikke på meldinger/tlf. Lillesøster på 10 år hadde gledet seg kjempemye til storesøster skulle komme hjem, men all lovnad storesøster hadde gjort med lillesøster forut gikk i vasken. Lillejulaften braket det løs. Plutselig sier hun at hun ikke klarer være sammen med familien sin i jula, hun vil reise hjem. Men hun har ingen penger til flybillett. Hun forteller at det er så mye styr med så mange rundt seg, og at en liten bagatell får henne i en meget stressende situasjon. Hun sier at hun er meget syk, mens lillesøster er til stede. Sier hun behandles for schizofreni og får medisiner som ikke hjelper (Zyprexa). Videre forteller hun at hun går til rehabilitering, og at legen hennes har frarådet henne å jobbe i fremtiden. Hun sier også at hun er blitt tvangsinnlagt, fordi hun blant annet hadde selvmordstanker, og vært psykotisk. I dette øyeblikk er hun kjempefrustrert og gråter. Jeg sier at jeg skjønner hun er syk, og at vi ikke kan tvinge henne til å bli. Jeg sier at jeg vil betale flybillett for henne. Da roer hun seg ned, og alt ”ordner” seg. Hun vil likevel bli noen dager til. Julaften gikk greit, helt til kvelden. Da ble hun stille igjen, svarer knapt på spm og virker fjern. Alt virker anspent for hele familien. Vi har fire barn fra 10 – til 25 år. Jula har blitt en dårlig opplevelse for hele familien, vi vet ikke hvordan vi skal forholde oss. Jeg som forelder er redd, usikker og vet ikke hva som er riktig. Hun har gitt meg mange bekymringer fra hun flyttet til Oslo, og har også blitt holdt utenfor.

Hva er dette slags tilstand, og hva skal vi si for eksempel til lillesøster på 10 år? Hvordan leve videre med dette?

[Gjest Palettcikliden]

Det du forteller om henne i oppveksten minner mye om ADHD eller ev. ADD.

Det høres imidlertid ut som om situasjonen er mye mer alvorlig nå, og jeg tipper det er rus med i bildet.

Vet ikke hvilke muligheter du har til å hjelpe henne, men ønsker dere lykke til uansett.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er vanskelig å si hav dette er når en ikke sikkert vet når rusmisbruket startet.

Det du beskriver er i første rekke en typisk personlighet og adferd hos en rusmisbruker.

I tillegg har hun sikkert en psykisk lidelse, men det er vanskelig å si hva det er. Det kan være schizofreni som hun sier. Det kan også være andre lidelser. Hun omgås jo sannheten nokså lettvindt. Jeg støtter forslaget am at du/dere bør få snakket med behandleren hennes.

[Gjest rådløs familie som sliter mye]

Det er vanskelig å si hav dette er når en ikke sikkert vet når rusmisbruket startet.

Det du beskriver er i første rekke en typisk personlighet og adferd hos en rusmisbruker.

I tillegg har hun sikkert en psykisk lidelse, men det er vanskelig å si hva det er. Det kan være schizofreni som hun sier. Det kan også være andre lidelser. Hun omgås jo sannheten nokså lettvindt. Jeg støtter forslaget am at du/dere bør få snakket med behandleren hennes.

Takker for så mye for svar. På hvordan måte kan vi få kontakt med behandleren hennes hvis hun selv ikke ønsker det? skulle gjerne visst hva dette dreier seg om. Det er svært frustrerende å ikke vite hva som skjer. Vi bor i nord norge og hun bor jo i Oslo. Hun forteller også at hun ikke kunne tenkt seg å bo her hun er vokst opp, da det er en trasig by å bo i. Dette stemmer ikke ifølge folks flest. Har en følelse av at hun skjuler mye for oss.

[Gjest noen tanker]

Takker for så mye for svar. På hvordan måte kan vi få kontakt med behandleren hennes hvis hun selv ikke ønsker det? skulle gjerne visst hva dette dreier seg om. Det er svært frustrerende å ikke vite hva som skjer. Vi bor i nord norge og hun bor jo i Oslo. Hun forteller også at hun ikke kunne tenkt seg å bo her hun er vokst opp, da det er en trasig by å bo i. Dette stemmer ikke ifølge folks flest. Har en følelse av at hun skjuler mye for oss.

Behandler er jo bundet av taushetsplikten så kan nok ikke si så mye til dere som foreldre uten hennes samtykke.

Men dere har ikke taushetsplikt så dere kan fortelle behandler hvordan dere opplever at hun har forandret seg og at dere er bekymret. Da får behandler også informasjon på en annen måte. Ikke bare hva datteren deres velger å fortelle, men også hvordan andre opplever henne. Det er ikke sikkert hun er klar over forandringen i egen atferd. Deres datter velger jo hva hun forteller til behandler, kanskje dere kan oppklare noe, gi viktig informasjon hun selv ikke forteller.

Forstår bekymringen med at dere bor langt unna.

Når det gjelder søskenene hennes så tror jeg jeg ville satt meg ned med dem og fortalt at storesøster er syk og derfor oppfører hun seg rart.

Kanskje behandler kan snakke med datteren deres å få samtykke til å fortelle dere noe. Evt at dere kan bli med på en behandlingstime hvis hun godtar det. (forstår at det ville blitt en lang reisevei, men kunne kommet mye ut av det)