Hva bør jeg gjøre?

[Glimtipper]

Veldig godt sagt.

Er det lov å håpe at intellegens kommer med årene? At når han blir ferdig med ungdomstiden vokser opp til å bli lik far sin, en glup mann etter mitt syn? Nå skal det sier at han er 23 år.

Du kan ikke basere et forhold på at den andre parten skal forandre seg. Det eneste du kan forsøke er å forandre deg selv og dine tanker - om du finner det nødvendig og rimelig. Selv da har du ingen garantier.

Når man velger partner så må man ta utgangspunkt i at det samme som plager deg ved personen nå, fremdeles vil være tilstede om ti år.

[iiisa]

Dette kunne nesten jeg skrevet for noen år siden. Jeg valgte å følge hjertet, men i dag savner jeg veldig en intelligent mann å ha en samtale med. "Prosessoren min" går bare så mye raskere enn den til gubben. Og det har gjennom årene blitt et stort savn her. Kjenner jo at jeg selv har blitt mye sløvere også. Ikke så "våken" som jeg var før.

Det var vel ikke det du ville høre, men det er min erfaring:-)

Uff, jeg var litt redd for det. Jeg kan ikke se for meg meg selv ute på markedet igjen. Jeg er så glad i familien hans, og tror det er holdesnoren i dette forholdet dessverre. Det og de gode kvalitetene hans. Han holder ut med meg tross at jeg eier null sexlyst og mitt humørsyke hode.

[iiisa]

Du kan ikke basere et forhold på at den andre parten skal forandre seg. Det eneste du kan forsøke er å forandre deg selv og dine tanker - om du finner det nødvendig og rimelig. Selv da har du ingen garantier.

Når man velger partner så må man ta utgangspunkt i at det samme som plager deg ved personen nå, fremdeles vil være tilstede om ti år.

Uff.. Forholdet er egentlig dødsdømt da jeg ikke finner han attraktiv, ei har sexlyst lenger? Eller kan vi fikse dette? Jeg synes jeg har det så trygt og godt nå, han jobber og jeg studerer, men kanskje jeg rett og slett er i dette forholdet kun for at det er trygt, og at jeg egentlig utnytter han. Uff..

[Glimtipper]

Uff.. Forholdet er egentlig dødsdømt da jeg ikke finner han attraktiv, ei har sexlyst lenger? Eller kan vi fikse dette? Jeg synes jeg har det så trygt og godt nå, han jobber og jeg studerer, men kanskje jeg rett og slett er i dette forholdet kun for at det er trygt, og at jeg egentlig utnytter han. Uff..

Jeg tror ikke at å bli i et forhold på grunn av tryggheten er samsvarende med å utnytte en annen. Det er like mye hans ansvar å forlate et dårlig forhold, som ditt. Dere står ansvarlige for deres egne liv og valg, ikke partnerens.

Når det er sagt, så synes jeg ikke det høres ut som en forhold jeg hadde ønsket i lang tid. Slik jeg forstår det er dere unge og har ikke felles barn. Da hadde det vært lite som holdt meg igjen.

Men det er mitt valg. Du må selv finne ut hva du ønsker for ditt liv.

[iiisa]

Jeg tror ikke at å bli i et forhold på grunn av tryggheten er samsvarende med å utnytte en annen. Det er like mye hans ansvar å forlate et dårlig forhold, som ditt. Dere står ansvarlige for deres egne liv og valg, ikke partnerens.

Når det er sagt, så synes jeg ikke det høres ut som en forhold jeg hadde ønsket i lang tid. Slik jeg forstår det er dere unge og har ikke felles barn. Da hadde det vært lite som holdt meg igjen.

Men det er mitt valg. Du må selv finne ut hva du ønsker for ditt liv.

Vi er begge personer som ikke tar lett på forhold, men det er kanskje ikke en god egenskap nå.

[Gjest Silver Fairy]

Vi er begge personer som ikke tar lett på forhold, men det er kanskje ikke en god egenskap nå.

Selv om man ikke tar lett på forhold betyr ikke det at man skal bli i et dårligforhold for enhver pris. :-)

[Gjest MayLynn]

Dette kunne nesten jeg skrevet for noen år siden. Jeg valgte å følge hjertet, men i dag savner jeg veldig en intelligent mann å ha en samtale med. "Prosessoren min" går bare så mye raskere enn den til gubben. Og det har gjennom årene blitt et stort savn her. Kjenner jo at jeg selv har blitt mye sløvere også. Ikke så "våken" som jeg var før.

Det var vel ikke det du ville høre, men det er min erfaring:-)

Hm - slik er det hos oss også. Men jeg er jo vant med at "prosessoren" min går mye raskere enn hos de fleste... Har ikke hatt til krav at mannen min skal være mer intelligent enn meg. Vi ble sammen pga en utrolig god kjemi, følte bare at det VAR oss to. Vanskelig å forklare...

Vi utfyller hverandre ganske bra selv om det selvfølgelig er sider som irriterer hverandre.

Han er rask i hodet når det gjelder tall så han tar seg av alt hoderegning. Scorer også bra på sånne IQ tester. Bøker og lesing er det verre med.....