hvorfor klarer noen å holde på dialekten sin ?

[Gjest ¨trådstarter]

Min lege som er opprinnelig svensk har bodd i Norge i over tjue år, og prater fortsatt helt svensk uten norske ord. En svensk venninne av meg har bodd i Norge i tolv år og snakker svorsk.

De som greier å holde på dialekten/språket sitt når de har bodd et sted i flere år, hvordan greier de det? Har de hatt det som målsetting, eller lar de seg ikke påvirke så lett?

Hvis jeg hadde flyttet til Bergen nå, fra oslo så tror jeg ikke det hadde tatt mange dagene før jeg begynte å skarre. Så påvirkelig er jeg.

Har du endret på dialekten/språket når du har flyttet?

[Lillemus]

*Hehe* Jeg er helt håpløs sånn - jeg bor i Trondheim, men har kjæreste fra et dalføre i nærheten og har utvilsomt tatt med meg en del ord og uttrykk fra ham, han har ikke tatt med seg døyten fra meg.

[morsan]

Jeg har en teori om at det er lettere å holde på dialekten sin dersom man har litt dårlig språkøre.

Jeg kjenner ei der jeg har vært veldig imponert over at hun til tross for mange år i Oslo har beholdt dialekten sin. Men så la jeg merke til at hun sier slikt som f eks Tjøøøøme (og ikke Tjømme), og Ski-en (og ikke Ske-en) til tross for at hun har venner på begge steder som hun omgås med og besøker og derfor garantert hører dem uttale navnene på disse stedene som Tjømme og Ske-en. Jeg tror at hun rett og lsett ikke hører at de sier det annerledes, og at dette også medvirker til at hun har beholdt dialekten.

[Gjest dflgjlsdjgl]

Talar totning og trur itte en kjæft hadde tatt mei serriøst om je hadde tala slikk i by'n.

[Gjest Nickløsheletia]

Talar totning og trur itte en kjæft hadde tatt mei serriøst om je hadde tala slikk i by'n.

Joda, jeg har en på jobben min som prater slik. Han blir da tatt seriøst:-)

[Lillemus]

Talar totning og trur itte en kjæft hadde tatt mei serriøst om je hadde tala slikk i by'n.

Totning er stiiiilig å høre på! ) Skulle ønske jeg jobbet sammen med en totning jeg.

[Gjest Mirakelet]

Jeg tror noen bevisst/ubevisst prøver å tilpasse seg de de snakker med,

kanskje har de opplevd at folk ikke forstår hva de sier og derfor legger om ordbruken, etterhvert blir dette en del av dagligtalen og de tenker ikke over at de snakker sånn. Dermed blir det kanskje litt svorsk etterhvert.

Jeg har også merket venninner som har flyttet nordpå, til Bergen eller Oslo... de snakker fortsatt sunnmørsk, men med en nordnorsk/bergensk/østlands aksent

Jeg kjenner også folk som har skiftet helt til østlendig pga de var flau av dialekta, men dette var nok mest bevisst i starten, men så ble de vel så vant til å snakke østlending at de snakket slik uten å tenke over det.

Men jeg syns folk bør prøve å holde på dialekta si i den grad de klarer. selvsagt tilpasse seg litt, forståelig at folk fra østlandet ikke skjønner all ordbruken fra voss,

men behold særpreget i dialekten, det er en del av identiteten og en skal være stolt av hvor en kommer fra.

[Kolesjanka]

Jeg har en teori om at det er lettere å holde på dialekten sin dersom man har litt dårlig språkøre.

Jeg kjenner ei der jeg har vært veldig imponert over at hun til tross for mange år i Oslo har beholdt dialekten sin. Men så la jeg merke til at hun sier slikt som f eks Tjøøøøme (og ikke Tjømme), og Ski-en (og ikke Ske-en) til tross for at hun har venner på begge steder som hun omgås med og besøker og derfor garantert hører dem uttale navnene på disse stedene som Tjømme og Ske-en. Jeg tror at hun rett og lsett ikke hører at de sier det annerledes, og at dette også medvirker til at hun har beholdt dialekten.

''Jeg har en teori om at det er lettere å holde på dialekten sin dersom man har litt dårlig språkøre.''

Nettopp hva jeg også ville si :-)

[Gjest smurf 'n turf]

Jeg har en teori om at det er lettere å holde på dialekten sin dersom man har litt dårlig språkøre.

Jeg kjenner ei der jeg har vært veldig imponert over at hun til tross for mange år i Oslo har beholdt dialekten sin. Men så la jeg merke til at hun sier slikt som f eks Tjøøøøme (og ikke Tjømme), og Ski-en (og ikke Ske-en) til tross for at hun har venner på begge steder som hun omgås med og besøker og derfor garantert hører dem uttale navnene på disse stedene som Tjømme og Ske-en. Jeg tror at hun rett og lsett ikke hører at de sier det annerledes, og at dette også medvirker til at hun har beholdt dialekten.

Jeg er ikke enig i teorien din. Jeg holder bevisst på dialekten min, selv om jeg har flyttet mye, og jeg har alltid fått høre at jeg har godt språkøre. Nå har vi ett eksempel hver, hehe.

Tidligere hadde jeg en jobb der jeg snakket mye i telefonen og da ble det ofte misforståelser pga dialekten min. Som regel gikk det greit om jeg gjentok setninger eller ord 3-4 ganger, men det ble tungvindt. Til slutt gikk jeg lei, og skiftet ut de ordene folk oftest ikke forsto.

Jeg tror mange skifter ut ord gradvis og andre legger om for å passe inn. Har man flyttet et sted og har planer om å bo der "for all framtid" tenker de kanskje at det er like greit å skifte dialekt også. Ungdommer bytter dialekt for å ikke skille seg ut.

[Gjest hønse-Magda]

Talar totning og trur itte en kjæft hadde tatt mei serriøst om je hadde tala slikk i by'n.

Itte je hell.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har en teori om at det er lettere å holde på dialekten sin dersom man har litt dårlig språkøre.

Jeg kjenner ei der jeg har vært veldig imponert over at hun til tross for mange år i Oslo har beholdt dialekten sin. Men så la jeg merke til at hun sier slikt som f eks Tjøøøøme (og ikke Tjømme), og Ski-en (og ikke Ske-en) til tross for at hun har venner på begge steder som hun omgås med og besøker og derfor garantert hører dem uttale navnene på disse stedene som Tjømme og Ske-en. Jeg tror at hun rett og lsett ikke hører at de sier det annerledes, og at dette også medvirker til at hun har beholdt dialekten.

''Jeg har en teori om at det er lettere å holde på dialekten sin dersom man har litt dårlig språkøre.''

Yes. OK. Så det er slik. :-)

Tror absolutt du har rett. Jeg flyttet hit for 20-25 år siden, og blir like forvirret (og imponert) når noen stedsfester hvor jeg flyttet fra. Jeg synes jo jeg snakker likens som "alle andre" som bor på dette stedet.

Verste spørsmål jeg får, er ala "hvilken dialekt snakket han da?" Jeg kan aldri svare på slike spørsmål, da jeg ikke legger merke til slikt. Men jeg ville ha oppdaget det dersom min samtalepartner snakket engelsk da. ;-)

[morsan]

Itte je hell.

Itt n'Aksel, itt'n Valdemar, itt'n Teodor...

[Gjest knoter]

Jeg flyttet fra Trøndelag til Stavanger som 15-åring, og jeg snakker nok lett blanding. Klarte aldri å svitsje over til å skarre på r-ene så det høres sikkert helt knotete ut når jeg snakker.

Jeg tar meg stadig i å rette meg selv og prøve å tenke trøndersk, men faller alltid tilbake til knotingen. Skulle ønske jeg var bedre til å holde på dialekten min.

Jeg har godt språkøre og veldig adaptiv...jeg legger nesten alltid om eller justerer språket mitt etter hvem jeg snakker med.

F.eks har jeg mye med utlendinger å gjøre og er ekspert på å forstå og snakke både dårlig norsk og engelsk :-)

[trollemor;o)]

Ja, desverre, jeg har nok blitt påvirket.. Det skal sies at jeg ikke har flyttet så veldig langt og at dialektene ikke er SÅ forskjellige. men jeg får høre det hver gang je er hjemme og jeg blir like sur hver gang. Jeg skull gjerne holdt på dialekta mi og jeg innbiller meg jo at jeg snakker sik jeg alltid har gjort, men det gjør jeg visst ikke (

Det sies jo at musikalske mennesker fort tar etter nye dialekter, så jeg trøster meg med det;o)

[trollemor;o)]

Jeg tror noen bevisst/ubevisst prøver å tilpasse seg de de snakker med,

kanskje har de opplevd at folk ikke forstår hva de sier og derfor legger om ordbruken, etterhvert blir dette en del av dagligtalen og de tenker ikke over at de snakker sånn. Dermed blir det kanskje litt svorsk etterhvert.

Jeg har også merket venninner som har flyttet nordpå, til Bergen eller Oslo... de snakker fortsatt sunnmørsk, men med en nordnorsk/bergensk/østlands aksent

Jeg kjenner også folk som har skiftet helt til østlendig pga de var flau av dialekta, men dette var nok mest bevisst i starten, men så ble de vel så vant til å snakke østlending at de snakket slik uten å tenke over det.

Men jeg syns folk bør prøve å holde på dialekta si i den grad de klarer. selvsagt tilpasse seg litt, forståelig at folk fra østlandet ikke skjønner all ordbruken fra voss,

men behold særpreget i dialekten, det er en del av identiteten og en skal være stolt av hvor en kommer fra.

Det er grusomt å høre sunnmøringer som har bodd lenge på østlandet.. Ta feks jan Åge Fjørtoft...Jeg vrir meg hver gang jeg hører han på TV. Ellers er det ogsp litt ekkelt å høre på Vegard Ulvang.

[Lillemus]

Det er grusomt å høre sunnmøringer som har bodd lenge på østlandet.. Ta feks jan Åge Fjørtoft...Jeg vrir meg hver gang jeg hører han på TV. Ellers er det ogsp litt ekkelt å høre på Vegard Ulvang.

De det er verst å høre på tv er trøndere som har forfinet seg. *Grøss*

[Gjest Mirakelet]

Det er grusomt å høre sunnmøringer som har bodd lenge på østlandet.. Ta feks jan Åge Fjørtoft...Jeg vrir meg hver gang jeg hører han på TV. Ellers er det ogsp litt ekkelt å høre på Vegard Ulvang.

Helt enig... jeg blir så kvalm av å høre ålesundere på tv, spesielt når de gjør seg til og prøver å snakke østlandsk.

[Gjest Elextra]

Jeg er ikke enig i teorien din. Jeg holder bevisst på dialekten min, selv om jeg har flyttet mye, og jeg har alltid fått høre at jeg har godt språkøre. Nå har vi ett eksempel hver, hehe.

Tidligere hadde jeg en jobb der jeg snakket mye i telefonen og da ble det ofte misforståelser pga dialekten min. Som regel gikk det greit om jeg gjentok setninger eller ord 3-4 ganger, men det ble tungvindt. Til slutt gikk jeg lei, og skiftet ut de ordene folk oftest ikke forsto.

Jeg tror mange skifter ut ord gradvis og andre legger om for å passe inn. Har man flyttet et sted og har planer om å bo der "for all framtid" tenker de kanskje at det er like greit å skifte dialekt også. Ungdommer bytter dialekt for å ikke skille seg ut.

''Tidligere hadde jeg en jobb der jeg snakket mye i telefonen og da ble det ofte misforståelser pga dialekten min. Som regel gikk det greit om jeg gjentok setninger eller ord 3-4 ganger, men det ble tungvindt. Til slutt gikk jeg lei, og skiftet ut de ordene folk oftest ikke forsto.''

Slik gjør jeg når jeg snakker med svensker, som jeg gjør nå og da via jobben. Dvs. jeg bruker ikke svenske ord, men jeg forsøker å unngå norske ord jeg vet medfører misforståelser. Samtidig forsøker jeg å unngå typisk norsk slang og masse småord, som vi ofte bruker. Får ofte høre av svensker at jeg er lett å forstå, selv om jeg ikke bruker spor svensk .

Antar dette også kan overføres til dialekter, selv om jeg ikke trekker andre paralleller :-)

[Gjest Elextra]

Dels har det med holdning til dialekten og dels har det med språkøre å gjøre.

[hidi, the scorpion]

Flytter man til et annet land, så er det vel naturlig å skifte språk, men språk og dialekter er jo to forskjellige ting!

Om jeg flytter til Bergen, Oslo eller Tromsø, så er jeg fremdeles sørlending og ville beholdt dialekten min. Å høre på folk som etterligner en dialekt, er noe av det dummeste jeg hører...