Hvordan få ham til å vise at han elsker meg?

[Gjest Dina Kristina]

Kjæresten og meg bor hver for oss, men i samme by. Vi har vært sammen i snart et år. Han jobber nesten hver kveld... i utebransjen. Nesten hver kveld etter han er ferdig på jobb pleier han å sitte igjen og ta seg noen ganger fester han til morgenkvisten.

Dette er forsåvidt ok. Han er ung. De gangene vi er sammen (1-2 ganger i uka) er han verdens beste og jeg føler meg mest elsket i hele verden, både med ord og handlinger. Det som derimot sårer meg er at han er så dårlig til å vise hvor mye han bryr seg om meg sånn ellers. Ofte gidder han ikke en gang å bry seg med å sende meg en sms på mange dager. Og det er heller ikke hver gang han besvarer mine. Hvis han i det hele tatt svarer går det gjerne flere timer, opptil et døgn før jeg får svar. Dette gjelder også sms som omhandler avtaler vi har.

Et annet problem er at han sover veldig mye pga jobben og livsstilen han har. Det har flere ganger hendt at avtaler har blitt brutt fordi han har forsovet seg. Dette gjelder gjerne til langt ut på ettermidadg/kveld. Når han først sovner, våkner han ikke så lett.

Blir så såret! Føler meg som en kjeftesmelle som hele tiden maser på ham om dette. Er jeg urimelig?

Virker ikke som han skjønner det helt selv. Vet han er livredd for å miste meg. Jeg har tidligere truet ham med å slå opp og det endte med fortvilelse og løfter om å skjerpe seg. Han skjerpet seg en liten stund, før det ble like gale igjen.

Hva mer kan jeg gjøre for at han skal forstå at jeg trenger mer oppmerksomhet og bekreftelse fra ham?

Føler han ikke bryr seg nok når han stadig kan "glemme" å svare på telefonen/sms og "sover vekk" avtalene våre.

Er så glad i ham og har ikke lyst å gjøre det slutt heller...

[Lillemus]

Det høres ikke akkurat som om han er så veldig redd for å miste deg siden han ikke gidder møte deg mer enn 1-2 ganger i uka må jeg si...

[morinor]

Her synes jeg han viser så lite tegn på å ville ha et seriøst forhold til deg at jeg tror du bare bør avslutte hele opplegget.. Klart du er glad i han, men det betyr ikke at forholdet er det rette for deg. Du har sagt i fra og han gjør lite og ingenting for å rette det opp..

Det du fortalte om festing stort sett hver dag etter jobb er vel heller ikke det jeg vil kalle en seriøs oppførsel..

[Gjest trutte]

''Blir så såret! Føler meg som en kjeftesmelle som hele tiden maser på ham om dette. Er jeg urimelig?''

Jeg kan ikke svare på om du er urimelig, men kjeft og mas ser ikke ut til å fungere, så da kan vel det like gjerne droppes? En god seriøs prat om temaet ville kanskje gjøre bedre nytte?

Slik jeg forstår deg jobber han nesten hver kveld, i tillegg til at han blir på jobben en stund etter dette. Du sier dette er okei, men det er det kanskje ikke med tanke på å få deres forhold til å fungere. De timene kunne han ha sovet for å ha mer tid og energi til dere to. Jeg har jobbet en del natt/kveld selv og vet ikke om jeg i denne perioden hadde klart å pleie et forhold eller være en ressurs for noen. Man jobber og man sover. Og man trenger gjerne flere timer søvn enn ved dagarbeid. Mulig han må bytte jobb hvis forholdet dere skal overleve. Men dette er kun mine tanker rundt dette.

[Gjest Elextra]

Jeg skjønner nesten ikke hvordan det er mulig å ha et forhold til en som jobber kveldstid og helger om man selv jobber vanlig dagtid.

En må i så fall prioritere hardt den tiden man har. Kjærester pleier det ikke være nødvendig å prioritere, de ønsker man som oftest å tilbringe mest mulig fritid med uansett?

Synes dessverre ikke det høres ut som du står veldig høyt på den "naturlige prioriteringslisten" til din kjære. Du sier ikke noe om alder, hvis han er veldig ung (f.eks. under 23) vil han kanskje modnes og endre livsstil snart? Men noen gjør aldri det.

Kanskje best å finne ut hva han vil med forholdet før det blir mer alvorlig?

[Gjest ångarskan]

Jeg har vært sammen med en av samme kaliber. Han forsover seg til avtaler og gidder ikke engang å svare på meldinger som gjelder avtaler. Klart det blir kjedelig å vente på en som ikke kommer som avtalt, eller som verken sier unskyld eller svarer på telefonen. Han prioriterer ikke deg like høyt som du prioriterer ham.

[PieLill]

Det du vet med sikkerhet er at det du har prøvd til nå ikke har funket. Mer av det samme vil nok ikke gjøre susen.

''Ofte gidder han ikke en gang å bry seg med å sende meg en sms på mange dager. Og det er heller ikke hver gang han besvarer mine. Hvis han i det hele tatt svarer går det gjerne flere timer, opptil et døgn før jeg får svar.''

Omtrent som å sende SMS til meg...

;-)

Hvor mye tror du det er realistisk at han kommer til å selv velge å endre livsstilen sin? Forandringer han gjør for å blidgjøre deg, blir kun kortvarige. Forandringer han selv bestemmer seg for, kan bli varige.

Gir du ham forholdsvis for mye oppmerksomhet? Det kan hende at veien å gå er å 'spille kostbar'. Ikke send ham tekstmeldinger. Ikke ta inisiativ. Og vær opptatt iblant når han forventer å treffe deg. Gjør han ikke noe med halveis inngåtte avtaler, gjør du noe annet uten ham. Ikke la han føle seg for uerstattelig.

Ha en B-plan når du gjør avtaler med ham i tilfelle han skulle forsove seg. Er han ikke der innen et tidspunkt du har bestemt deg for på forhånd, setter du igang med plan B. Sørg gjerne for at det er litt vanskelig å finne tak i deg, når han en gang våkner. Når dere treffes igjen sier du "Å jeg tenkte du hadde forsovet deg så jeg dro til xxx og gjorde yyy i stedet."

Med andre ord, la ham få jobbe og slite litt for å få din oppmerksomhet. Ikke vær sur, fornærmet, såret, furten, sint eller lei deg. Vær bare litt travelt opptatt - og strålende fornøyd med det.

Om du mister ham ved å kjøre en slik stil, har du vel egentlig mistet ham for lenge siden uansett. Men dette kan være det som får han til å legge seg i selen og kjempe for å beholde deg. Noen hankjønn er jo slik at de bare virkelig verdsetter den de har måttet kjempe for å få.

mvh

[Gjest Dina Kristina]

Det du vet med sikkerhet er at det du har prøvd til nå ikke har funket. Mer av det samme vil nok ikke gjøre susen.

''Ofte gidder han ikke en gang å bry seg med å sende meg en sms på mange dager. Og det er heller ikke hver gang han besvarer mine. Hvis han i det hele tatt svarer går det gjerne flere timer, opptil et døgn før jeg får svar.''

Omtrent som å sende SMS til meg...

;-)

Hvor mye tror du det er realistisk at han kommer til å selv velge å endre livsstilen sin? Forandringer han gjør for å blidgjøre deg, blir kun kortvarige. Forandringer han selv bestemmer seg for, kan bli varige.

Gir du ham forholdsvis for mye oppmerksomhet? Det kan hende at veien å gå er å 'spille kostbar'. Ikke send ham tekstmeldinger. Ikke ta inisiativ. Og vær opptatt iblant når han forventer å treffe deg. Gjør han ikke noe med halveis inngåtte avtaler, gjør du noe annet uten ham. Ikke la han føle seg for uerstattelig.

Ha en B-plan når du gjør avtaler med ham i tilfelle han skulle forsove seg. Er han ikke der innen et tidspunkt du har bestemt deg for på forhånd, setter du igang med plan B. Sørg gjerne for at det er litt vanskelig å finne tak i deg, når han en gang våkner. Når dere treffes igjen sier du "Å jeg tenkte du hadde forsovet deg så jeg dro til xxx og gjorde yyy i stedet."

Med andre ord, la ham få jobbe og slite litt for å få din oppmerksomhet. Ikke vær sur, fornærmet, såret, furten, sint eller lei deg. Vær bare litt travelt opptatt - og strålende fornøyd med det.

Om du mister ham ved å kjøre en slik stil, har du vel egentlig mistet ham for lenge siden uansett. Men dette kan være det som får han til å legge seg i selen og kjempe for å beholde deg. Noen hankjønn er jo slik at de bare virkelig verdsetter den de har måttet kjempe for å få.

mvh

Takk for gode råd!

Jeg har faktisk pleid å ha en plan B klar, men allikevel har jeg jo så mye mer lyst å være med ham, så det blir til at jeg kjemper for plan A allikevel. Pleier å få det som jeg vil til slutt, selv om det kanskje er snakk om et par timer senere enn avtalt. Men når vi er sammen, har vi det så fint at jeg glemmer hvor sint og lei jeg var et par timer før.

Vet ikke om jeg holder ut å være kostbar når vi bare har 1-2 møter i uka sammen. Det kan bety at det fort kan gå et par uker mellom møtene.

Men samtidig må jeg jo i det hele tatt tenke på om jeg gidder å være i et forhold der jeg må vurdere å spille kostbar for å få den oppmerksomheten jeg ønsker:-(

Huff, dette er ikke lett. Har aldri elsket noen før, så det er vanskelig å gi slipp på denne gode følelsen jeg har de få gangene vi er sammen.

[Gjest Dina Kristina]

Det du vet med sikkerhet er at det du har prøvd til nå ikke har funket. Mer av det samme vil nok ikke gjøre susen.

''Ofte gidder han ikke en gang å bry seg med å sende meg en sms på mange dager. Og det er heller ikke hver gang han besvarer mine. Hvis han i det hele tatt svarer går det gjerne flere timer, opptil et døgn før jeg får svar.''

Omtrent som å sende SMS til meg...

;-)

Hvor mye tror du det er realistisk at han kommer til å selv velge å endre livsstilen sin? Forandringer han gjør for å blidgjøre deg, blir kun kortvarige. Forandringer han selv bestemmer seg for, kan bli varige.

Gir du ham forholdsvis for mye oppmerksomhet? Det kan hende at veien å gå er å 'spille kostbar'. Ikke send ham tekstmeldinger. Ikke ta inisiativ. Og vær opptatt iblant når han forventer å treffe deg. Gjør han ikke noe med halveis inngåtte avtaler, gjør du noe annet uten ham. Ikke la han føle seg for uerstattelig.

Ha en B-plan når du gjør avtaler med ham i tilfelle han skulle forsove seg. Er han ikke der innen et tidspunkt du har bestemt deg for på forhånd, setter du igang med plan B. Sørg gjerne for at det er litt vanskelig å finne tak i deg, når han en gang våkner. Når dere treffes igjen sier du "Å jeg tenkte du hadde forsovet deg så jeg dro til xxx og gjorde yyy i stedet."

Med andre ord, la ham få jobbe og slite litt for å få din oppmerksomhet. Ikke vær sur, fornærmet, såret, furten, sint eller lei deg. Vær bare litt travelt opptatt - og strålende fornøyd med det.

Om du mister ham ved å kjøre en slik stil, har du vel egentlig mistet ham for lenge siden uansett. Men dette kan være det som får han til å legge seg i selen og kjempe for å beholde deg. Noen hankjønn er jo slik at de bare virkelig verdsetter den de har måttet kjempe for å få.

mvh

Han er forresten 24 år og har vært singel i 6 år, så dette har nok litt å si. Jeg er 2 år eldre enn ham.

[PieLill]

Takk for gode råd!

Jeg har faktisk pleid å ha en plan B klar, men allikevel har jeg jo så mye mer lyst å være med ham, så det blir til at jeg kjemper for plan A allikevel. Pleier å få det som jeg vil til slutt, selv om det kanskje er snakk om et par timer senere enn avtalt. Men når vi er sammen, har vi det så fint at jeg glemmer hvor sint og lei jeg var et par timer før.

Vet ikke om jeg holder ut å være kostbar når vi bare har 1-2 møter i uka sammen. Det kan bety at det fort kan gå et par uker mellom møtene.

Men samtidig må jeg jo i det hele tatt tenke på om jeg gidder å være i et forhold der jeg må vurdere å spille kostbar for å få den oppmerksomheten jeg ønsker:-(

Huff, dette er ikke lett. Har aldri elsket noen før, så det er vanskelig å gi slipp på denne gode følelsen jeg har de få gangene vi er sammen.

Hmm...

'Spille kostbar' er ikke godt formulert. Egentlig handler det om å vite med deg selv at du er verdt noe og at en kjæreste må vise at han verdsetter deg og respekterer deg om dere skal tilbringe tid sammen.

Vokt deg for å bli "tiggeren" i forholdet.

Overbevis deg selv om at du kan få det fint den dagen, også uten han. Verden går ikke under om dere ikke møtes den uken.

Tenk langsiktig. Han kommer garantert til å fortsette slik så lenge han kommer unna med det. Dvs. så lenge du ordner og styrer og får ting i boks selv om han er slappfisk.

Kom han til låst dør, og du var dratt på kino, uten å legge igjen noen beskjed, ville han bli nødt til å selv forholde seg til konsekvensene av eget surr. Kom han bort til deg og du var på fullt firsprang ut døren, uten sjanse for retrett, fordi han ikke hadde tatt seg bryet med å klargjøre avtalene dere imellom, ville han kanskje begynne å skjønne poenget...

Tenk langsiktig. De mønstrene dere lager dere nå, vil dere sannsynligvis slite med om 10 år om forholdet varer.

Mange hankjønn legger ikke merke til problemet før det skriker dem i ansiktet. Så lenge du fikser prolemene han lager, lever han kanskje i den villfarelsen at "Det ordner seg." Det er ikke så farlig. ('Farlig' er ikke at du roper og kjefter, men at han står med konsertbilletter, en blomst og en flaske vin foran en låst dør og ikke aner hvor du har tatt veien.)

På lang sikt er dette den minst konfliktfyldte og vonde løsningen. Enten skjønner han poenget og legger om stilen, eller så skjønner du at dette ikke er noe å satse på i lengden.

mvh

[PieLill]

Han er forresten 24 år og har vært singel i 6 år, så dette har nok litt å si. Jeg er 2 år eldre enn ham.

Når man er 24 er man gammel nok til å skjønne at en kjæreste innebærer endrede prioriteringer.

;-)

mvh

[Gjest Dina Kristina]

Hmm...

'Spille kostbar' er ikke godt formulert. Egentlig handler det om å vite med deg selv at du er verdt noe og at en kjæreste må vise at han verdsetter deg og respekterer deg om dere skal tilbringe tid sammen.

Vokt deg for å bli "tiggeren" i forholdet.

Overbevis deg selv om at du kan få det fint den dagen, også uten han. Verden går ikke under om dere ikke møtes den uken.

Tenk langsiktig. Han kommer garantert til å fortsette slik så lenge han kommer unna med det. Dvs. så lenge du ordner og styrer og får ting i boks selv om han er slappfisk.

Kom han til låst dør, og du var dratt på kino, uten å legge igjen noen beskjed, ville han bli nødt til å selv forholde seg til konsekvensene av eget surr. Kom han bort til deg og du var på fullt firsprang ut døren, uten sjanse for retrett, fordi han ikke hadde tatt seg bryet med å klargjøre avtalene dere imellom, ville han kanskje begynne å skjønne poenget...

Tenk langsiktig. De mønstrene dere lager dere nå, vil dere sannsynligvis slite med om 10 år om forholdet varer.

Mange hankjønn legger ikke merke til problemet før det skriker dem i ansiktet. Så lenge du fikser prolemene han lager, lever han kanskje i den villfarelsen at "Det ordner seg." Det er ikke så farlig. ('Farlig' er ikke at du roper og kjefter, men at han står med konsertbilletter, en blomst og en flaske vin foran en låst dør og ikke aner hvor du har tatt veien.)

På lang sikt er dette den minst konfliktfyldte og vonde løsningen. Enten skjønner han poenget og legger om stilen, eller så skjønner du at dette ikke er noe å satse på i lengden.

mvh

Igjen takk for råd!

Du har helt rett. Jeg må sørge for at avtalebruddene og hans manglende intiativ får konsekvenser. Fra nå av skal jeg "late som jeg ikke har kjæreste og ikke forvente at det blir noe av de avtalene vi har. Så blir jeg ikke skuffet når han ikke stiller opp som han skal og jeg skal ikke mase på ham om det etterpå. Mulig jeg svarer med taushet. Han er ikke dum og skjønner selv når han tabber seg ut ift avtaler.

De neste ukene skal jeg bite tenna sammen og la han ta all form for intiativ. Er nesten 100 % sikker på at han vil komme krypende. Han har som du sier bare vendet seg til å få alt servert på fat og slippe unna med rotet sitt fram til nå.

Spørsmålet er bare hvor lenge jeg vil holde ut og hvor lang tid etter han har skjerpet seg, han vil gå tilbake til det samme gamle.

Dette vil jo antagelig ikke akkurat bli bedre om noen år når forelskelsen har begynt av avta..

Men forhåpentligvis har han en annen jobb også da..

[Gjest Dina Kristina]

Det du vet med sikkerhet er at det du har prøvd til nå ikke har funket. Mer av det samme vil nok ikke gjøre susen.

''Ofte gidder han ikke en gang å bry seg med å sende meg en sms på mange dager. Og det er heller ikke hver gang han besvarer mine. Hvis han i det hele tatt svarer går det gjerne flere timer, opptil et døgn før jeg får svar.''

Omtrent som å sende SMS til meg...

;-)

Hvor mye tror du det er realistisk at han kommer til å selv velge å endre livsstilen sin? Forandringer han gjør for å blidgjøre deg, blir kun kortvarige. Forandringer han selv bestemmer seg for, kan bli varige.

Gir du ham forholdsvis for mye oppmerksomhet? Det kan hende at veien å gå er å 'spille kostbar'. Ikke send ham tekstmeldinger. Ikke ta inisiativ. Og vær opptatt iblant når han forventer å treffe deg. Gjør han ikke noe med halveis inngåtte avtaler, gjør du noe annet uten ham. Ikke la han føle seg for uerstattelig.

Ha en B-plan når du gjør avtaler med ham i tilfelle han skulle forsove seg. Er han ikke der innen et tidspunkt du har bestemt deg for på forhånd, setter du igang med plan B. Sørg gjerne for at det er litt vanskelig å finne tak i deg, når han en gang våkner. Når dere treffes igjen sier du "Å jeg tenkte du hadde forsovet deg så jeg dro til xxx og gjorde yyy i stedet."

Med andre ord, la ham få jobbe og slite litt for å få din oppmerksomhet. Ikke vær sur, fornærmet, såret, furten, sint eller lei deg. Vær bare litt travelt opptatt - og strålende fornøyd med det.

Om du mister ham ved å kjøre en slik stil, har du vel egentlig mistet ham for lenge siden uansett. Men dette kan være det som får han til å legge seg i selen og kjempe for å beholde deg. Noen hankjønn er jo slik at de bare virkelig verdsetter den de har måttet kjempe for å få.

mvh

Det var godt å svar fra en som virkelig skjønte meg og forsto situasjonen min:-)

[PieLill]

Igjen takk for råd!

Du har helt rett. Jeg må sørge for at avtalebruddene og hans manglende intiativ får konsekvenser. Fra nå av skal jeg "late som jeg ikke har kjæreste og ikke forvente at det blir noe av de avtalene vi har. Så blir jeg ikke skuffet når han ikke stiller opp som han skal og jeg skal ikke mase på ham om det etterpå. Mulig jeg svarer med taushet. Han er ikke dum og skjønner selv når han tabber seg ut ift avtaler.

De neste ukene skal jeg bite tenna sammen og la han ta all form for intiativ. Er nesten 100 % sikker på at han vil komme krypende. Han har som du sier bare vendet seg til å få alt servert på fat og slippe unna med rotet sitt fram til nå.

Spørsmålet er bare hvor lenge jeg vil holde ut og hvor lang tid etter han har skjerpet seg, han vil gå tilbake til det samme gamle.

Dette vil jo antagelig ikke akkurat bli bedre om noen år når forelskelsen har begynt av avta..

Men forhåpentligvis har han en annen jobb også da..

God plan.

''Dette vil jo antagelig ikke akkurat bli bedre om noen år når forelskelsen har begynt av avta..''

Det har du helt rett i.

Skal forholdet være liv laga, bør du kanskje fortsette å sørge for at det er balanse i forholdet. Noe av problemene skyldes jobben hans. Resten handler om handlinger og valg helt uavhengig av jobbsituasjon.

mvh

[Gjest mener jeg...]

Det høres ikke akkurat som om han er så veldig redd for å miste deg siden han ikke gidder møte deg mer enn 1-2 ganger i uka må jeg si...

enig med denne taler.

Hvis min kjæreste ikke ville/kunne møte meg mer enn 1-2 ganger i uken dersom vi bor i samme by...og hvis han festet nesten hver kveld ...-uten meg...

-ja da hadde jeg latt ham gå... det finnes noen der for DEG som liker deg for den du er og som besvarer ditt begjær...ikke kast det bort på noen som synes det er OK at du ordner opp i alt, tilogmed vekker han til avtalen...

forstår det med jobb,at det er vanskelig, men JEG hadde villet skynde meg å få treffe den jeg elsker/er forelsket i -om så det var bare 1 time om morgenen før jeg måtte sove ut...ikke gå på fest med ANDRE -og satt den jeg er forelsket i på sidelinjen.

-tror ikke dette forholdet stikker særlig dypt -hos HAM

[løvinne71]

Ser at du har fått litt varierte svar her. Deriblant et veldig godt svar fra Pielill som faktisk gir deg konkrete, og kloke, ord om hva du evt bør gjøre i praksis.

Men når det er sagt, så må jeg nok si at jeg blir svært skeptisk til en kjæreste som prioriterer dama si såpass lite som han gjør.

Dessverre virker det som du kommer ganske langt ned på lista hans over "ting-å-bruke-tiden-på." Og den lille tiden dere tilbringer sammen (1-2 ganger i uka er lite i mine øyne) ser ut til å være et resultat av DIN planlegging og tilpasning, mere enn at han brenner av lyst til å treffe deg når han har muligheten.

Jobben hans kan nok ta endel av skylden. Men det høres jammen ut som han selv også kunne ha prioritert annerledes hvis han virkelig ønsket å se mere til deg.

Personlig ville jeg nok ikke giddet å bli i et forhold hvor jeg følte meg såpass lite prioritert.