Hva gjør man?!

[Gift20år]

Vært gift i 20 år med en mann som er 19 år eldre. Jeg pleier å si at han er den beste vennen jeg har. Vi har de samme interessene, og kommuniserer bra sammen. Vi har 2 tenåringsbarn, som er i ferd med å starte på egne liv.

Så til vårt problem: Vi har ikke hatt et fullverdig sexliv de siste 5 årene, han har slitt med potens problemer. Og for 2 år siden ble han også operert for prostata. Utfallet av operasjonen gjorde at han mistet potensen helt, samt at han nå ikke kan få utløsning.

Et par ganger i året prøver vi, men det er bare han som tilfredstiller meg.

Jeg er akkurat gått inn i 40 års alderen, og sex er et stort behov for meg. Jeg har lenge prøvd å akseptere den situasjon vi er kommet opp i, men nå sier kropp og hode, nok er nok. Jeg vil leve...jeg vil ha et aktivt sexliv. Har snakket med han om dette, og han forstår meg, og vil gjerne gjøre noe med situasjonen. Men, som regel går månedene, og ingenting skjer. Har foreslått sexolog, men dette blir bare utsatt. Han har tatt det opp med sin lege, men han sier at vi bare må ta tiden til hjelp.

Min mann og jeg prater godt sammen, og jeg har fortalt han at jeg ikke vet om jeg klarer å vente, og at jeg er fristet til å få en elsker. Noe han faktisk ikke stiller seg negativt til. Men hvis så skulle skje, så kommer det mange nye følelser i sving, både hos han og meg. Er det riktig av meg å gi avkall på sex/nærhet/lidenskap - til fordell for et godt ekteskap, uten sex.

Eller, skal jeg følge mine behov, om et aktivt sexliv, hvor lidenskap og nærhet til et annet menneske er svært viktig for meg. Jeg føler meg til tider ensom, og ulykkelig. Jeg ønsker bare å være lykkelig.

Som mange andre, har jeg av nysgjerrighet, prøvd meg på nettdating. Og like før jul fikk jeg kontakt med en mann, som også hadde det samme problem med sin kone. Han er 10 år eldre og har voksne barn. Han leter etter en elskerinne. Nå planlegger vi å møtes. Hva gjør jeg?!

Håper på om jeg kan få noen råd her. Enten fra noen med samme problem, eller noen som har erfart noe liknende.

Takk!

[Gjest roses and pearls]

Spørsmålet ditt er det kun du selv som kan svare på. Vi kan synse og mene så mye vi vil, men jeg mener dette er noe du må ta opp med din mann. Siden han ikke har stilt seg negativt til at du tar deg en elsker tror jeg du skal ta en ny samtale om temaet. Du er heldig som har en mann du prater godt med og som er forståelsesfull. Han/dere har ikke kommet noen vei med sexolog, derfor tror jeg du skal ha gode sjanser til å inngå en avtale med din mann om at du kan ta deg en elsker.

Mange vil si dette er moralsk forkastelig, men hvem andre enn du og din mann trenger å vite? Så lenge dere er fornøyde skal du ikke ha dårlig samvittighet for dette. I mange henseender kan dette redde noen ekteskap.

[PieLill]

Så flott at dere har det godt sammen på de fleste områder og kommuniserer bra med hverandre.

''Er det riktig av meg å gi avkall på sex/nærhet/lidenskap - til fordell for et godt ekteskap, uten sex.''

Ja, så absolutt.

Et godt ekteskap er i det lange løp langt mer verdt enn bare et godt sexliv. Dere er i en situasjon ingen av dere har valgt. En elsker kan høres ut som en grei løsning i teorien. Men sannsynligvis vil det gripe så mye inn i begges følelser at det blir destruktivt.

Putt mer is i magen og hold ut. Dere kan ganske sikkert få et mye bedre sexliv, men omstillingsprosessen er lang og vanskelig.

Ikke rart du kjenner deg desperat etter en løsning. Men forsøk likevel å tenke langsiktig. Sannsynligvis har du mye mer og tape enn og vinne på å gi sex førsteprioritet.

mvh

[Ysah]

En veldig vanskelig problemstilling.

Jeg ikke i dine sko og har ikke sett deg og mannen din sammen.

Dog tenker jeg at evnen vi har til à nyte seksualiteten er en gave, en av tingene som gir livet mening. Denne evnen har vi bare en del av livet, og personlig ville jeg fölt det som et stort tap om jeg màtte gi opp den delen av meg selv.

[Gjest bør prøves]

Har han prøvd potensmedisiner som Viagra og Cialis?

[tusseline]

Så flott at dere har det godt sammen på de fleste områder og kommuniserer bra med hverandre.

''Er det riktig av meg å gi avkall på sex/nærhet/lidenskap - til fordell for et godt ekteskap, uten sex.''

Ja, så absolutt.

Et godt ekteskap er i det lange løp langt mer verdt enn bare et godt sexliv. Dere er i en situasjon ingen av dere har valgt. En elsker kan høres ut som en grei løsning i teorien. Men sannsynligvis vil det gripe så mye inn i begges følelser at det blir destruktivt.

Putt mer is i magen og hold ut. Dere kan ganske sikkert få et mye bedre sexliv, men omstillingsprosessen er lang og vanskelig.

Ikke rart du kjenner deg desperat etter en løsning. Men forsøk likevel å tenke langsiktig. Sannsynligvis har du mye mer og tape enn og vinne på å gi sex førsteprioritet.

mvh

Enig.

[Gift20år]

Har han prøvd potensmedisiner som Viagra og Cialis?

Jeg takker for alle tips og råd.

Både Cialis og Viagra er prøvd - uten hell. Samt god tålmodighet og forståelse fra min side.

Problemet er jo ikke bare potensen, man at han ikke kan få utløsning også. Legene kaller det han "kan" få, for tørr utløsning. Dvs.uløsningen, går inn i blæren i stedenfor ut.

Noe av gleden med et samleie er jo også at mannen får utløsning.

Jeg er fortsatt svært i tivil om hva jeg kommer til å gjøre. Noe av meg er helt klart nysgjerrig på det "nye", men tør jeg!

Vil skyldfølelsen ta overhånd, kan jeg risikere å forelske meg i elskeren! Hva da!!

[Gjest Wolverina]

Jeg synes ikke det er riktig å gi avkall på sex, nærhet og lidenskap. Det er jo disse tingene som får deg til å føle at du lever! Du spør om det er riktig å gi avkall på dette til fordel for et godt ekteskap?? Du sier jo selv at du føler deg ulykkelig og ensom til tider. Hva er så godt med dette da?

[PieLill]

Jeg takker for alle tips og råd.

Både Cialis og Viagra er prøvd - uten hell. Samt god tålmodighet og forståelse fra min side.

Problemet er jo ikke bare potensen, man at han ikke kan få utløsning også. Legene kaller det han "kan" få, for tørr utløsning. Dvs.uløsningen, går inn i blæren i stedenfor ut.

Noe av gleden med et samleie er jo også at mannen får utløsning.

Jeg er fortsatt svært i tivil om hva jeg kommer til å gjøre. Noe av meg er helt klart nysgjerrig på det "nye", men tør jeg!

Vil skyldfølelsen ta overhånd, kan jeg risikere å forelske meg i elskeren! Hva da!!

'' Vil skyldfølelsen ta overhånd, kan jeg risikere å forelske meg i elskeren! Hva da!!''

Det er overveiende sannsynlig at du forelsker deg i en evt. elsker/sexvikar. Har ikke ditt sexliv de siste 20 årene vært knyttet til en person du elsker?

Svært usannsynlig at du skal kunne løsrive sex fra kjærlighet. Og vil du egentlig bli fornøyd med sex løsrevet fra fellesskap, kommunikasjon, forståelse, trofasthet og kjærlighet?

mvh

[Gjest Nickløsheletia]

Det er ikke lett å svare på dette spørsmålet. Jeg synes ikke du skal gi opp et sexliv i en alder av 40 år. Nei, det er jo da morroa begynner. Du har vært tålmodig lenge allerede og gjort hva dere kan gjøre.

Jeg er nesten fristet til å si at du bare skal gjøre det.

En voksen mann som innleder et forhold til en 20 yngre kvinne, bør vite hva slags risikoprosjekt han innleder.

Han kan ikke stille opp for deg lenger, men han har selv valgt en 20 år yngre kone og kan igrunnen ikke forvente at du skal leve et sexfritt liv resten av livet. Det er for mye forlangt, rett og slett.

Det ser ikke ut til at han forlanger det heller, så da er det opp til deg hva du vil gjøre.

Vennskap er fint, men sex er ikke mindre viktig i et forhold, slik jeg ser noen prøver å fortelle deg.

[Gjest Sorry at jeg sa det, eller egentlig ikke]

Det er ikke min mann du har truffet på nettdate vel? Isåfall ville jeg pent be deg la være... Det er mange grunner til at jeg ikke har lyst til sex med min mann, og veldig mye av det henger sammen med måter han har behandlet meg på, og jeg har gjort gode miner til slett spill pga ungene. Men han legger det vel fram for deg på en litt annen måte, kan jeg tenke meg.

Får håpe det er en annens mann du tar, hvis du bestemmer deg til å ta han. Hvorfor ikke tørre å satse på det du vil ha da, enten en du er glad i uten sex, eller gå ifra din mann for å lete etter en å ha sex med. Den ærlige måten altså. Men du vil vel ha i både pose og sekk?

[Dorthe]

Man kan ha et fullverdig sexliv uten selve samleie, det er mange måter å ha sex på og det gjelder å finne ut hva dere to trives med å gjøre sammen.

Jeg ville tro at det var verst for ham, du får jo faktisk den største nytelsen og det finnes ørten oppskrifter på å ha sex uten samleie og likevel nyte det

[Mandolaika]

Kan du ikke ha sex, nærhet og lidenskap uten selve penetreringen ved et samleie da? Siden dere har det så fint ellers i ekteskapet, mener jeg. Er mange måter å bli tilfredsstilt på.

[Gift20år]

Det er ikke min mann du har truffet på nettdate vel? Isåfall ville jeg pent be deg la være... Det er mange grunner til at jeg ikke har lyst til sex med min mann, og veldig mye av det henger sammen med måter han har behandlet meg på, og jeg har gjort gode miner til slett spill pga ungene. Men han legger det vel fram for deg på en litt annen måte, kan jeg tenke meg.

Får håpe det er en annens mann du tar, hvis du bestemmer deg til å ta han. Hvorfor ikke tørre å satse på det du vil ha da, enten en du er glad i uten sex, eller gå ifra din mann for å lete etter en å ha sex med. Den ærlige måten altså. Men du vil vel ha i både pose og sekk?

Hei, "Sorry at jeg sa det, eller egentlig ikke"

Det er alltid hyggelig at folk besvarer ens innlegg, men det jeg ikke helt kan forstå, er hvorfor må de som er uenige eller synes dette ikke er riktig sende inn kritiserende innlegg!! Hvorfor ikke bare la være å sende inn innlegg, hvis en er uenig.

Nei, det er ikke din mann.

Og, jeg ønsker heller ikke "i pose og sekk"...

Det er alltid flere sider av en sak....også i dette tilfelle.

Jeg spør etter råd/forståelse - kan godt forstå at noen råder meg til å la være, eller om å tenke det igjennom.

Det er bare jeg som vet hva jeg gjør, og bare jeg som vet hvordan dette, med eller uten utroskap vil gjøre med mitt liv.

Å skille seg for å finne en ny mann - er ikke et alternativ. Dere som sier at sex uten samleie og at mannen ikke får utløsning - vet dere hvordan dette fungerer?! Har dere vært i den situasjonen?!

Jeg har vært der i 5 år, siden jeg var 36 - og jeg har erkjennet at jeg ikke ønsker bare berørelse/penetrering - jeg har kjent at ensomheten, frustrasjonen ikke minsker med årene - men at det øker - og det gjør noe med livskvaliteten både for meg og min mann. Akkurat nå, er ingen av oss lykkelige - når det gjelder den intime delen. Dette sliter på oss begge, og en avtale om åpent forhold, vil kanskje gjøre vårt samliv litt mer levlig enn det er i dag.

Velger å være utro, med en gift mann, så er det en mann som må stå for egne avgjørelser...om det er din mann eller en annens mann....er han allikevel utro.

Jeg vil heller ikke være sammen med en utro mann med omsorg for små barn - det synes jeg også er galt.

Den jeg velger, er enten godt etablert, med voksne barn- eller ingen barn. Og, det er lett å være detektiv på internett, av og til altfor lett...så i det øyeblikket jeg bestemmer meg, vet jeg alt om vedkommende. Han er ikke lenger en ukjent.

[Gjest Sorry at jeg sa det, eller egentlig ikke]

Hei, "Sorry at jeg sa det, eller egentlig ikke"

Det er alltid hyggelig at folk besvarer ens innlegg, men det jeg ikke helt kan forstå, er hvorfor må de som er uenige eller synes dette ikke er riktig sende inn kritiserende innlegg!! Hvorfor ikke bare la være å sende inn innlegg, hvis en er uenig.

Nei, det er ikke din mann.

Og, jeg ønsker heller ikke "i pose og sekk"...

Det er alltid flere sider av en sak....også i dette tilfelle.

Jeg spør etter råd/forståelse - kan godt forstå at noen råder meg til å la være, eller om å tenke det igjennom.

Det er bare jeg som vet hva jeg gjør, og bare jeg som vet hvordan dette, med eller uten utroskap vil gjøre med mitt liv.

Å skille seg for å finne en ny mann - er ikke et alternativ. Dere som sier at sex uten samleie og at mannen ikke får utløsning - vet dere hvordan dette fungerer?! Har dere vært i den situasjonen?!

Jeg har vært der i 5 år, siden jeg var 36 - og jeg har erkjennet at jeg ikke ønsker bare berørelse/penetrering - jeg har kjent at ensomheten, frustrasjonen ikke minsker med årene - men at det øker - og det gjør noe med livskvaliteten både for meg og min mann. Akkurat nå, er ingen av oss lykkelige - når det gjelder den intime delen. Dette sliter på oss begge, og en avtale om åpent forhold, vil kanskje gjøre vårt samliv litt mer levlig enn det er i dag.

Velger å være utro, med en gift mann, så er det en mann som må stå for egne avgjørelser...om det er din mann eller en annens mann....er han allikevel utro.

Jeg vil heller ikke være sammen med en utro mann med omsorg for små barn - det synes jeg også er galt.

Den jeg velger, er enten godt etablert, med voksne barn- eller ingen barn. Og, det er lett å være detektiv på internett, av og til altfor lett...så i det øyeblikket jeg bestemmer meg, vet jeg alt om vedkommende. Han er ikke lenger en ukjent.

Du spør i overskriften, 'Hva gjør man?', og allikevel mener du at en ikke skal skrive innlegg hvis en er uenig eller kritisk til det du legger fram ???!!!

Nå er mitt svar så gammelt at jeg ikke husker hele innholdet i ditt opprinnelige innlegg, og siden du er så lite interessert i annet enn et klapp på skuldere og 'stakkars deg, klart du må få lov å ha sex med min eller min venninnes mann', så gidder jeg heller ikke lese det!

Jeg har heller ikke lenger noe heidundrende sexualliv med min mann, men det er annet som binder oss sammen. Noen går gjennom et helt liv uten å oppleve sec med en kjæreste og det å få barn. Ingen har noen krav på noe her i livet, vi må gjøre det beste ut av det slik det blir. Og det helst uten å utnytte eller såre andre.

[trollemor;o)]

Hei, "Sorry at jeg sa det, eller egentlig ikke"

Det er alltid hyggelig at folk besvarer ens innlegg, men det jeg ikke helt kan forstå, er hvorfor må de som er uenige eller synes dette ikke er riktig sende inn kritiserende innlegg!! Hvorfor ikke bare la være å sende inn innlegg, hvis en er uenig.

Nei, det er ikke din mann.

Og, jeg ønsker heller ikke "i pose og sekk"...

Det er alltid flere sider av en sak....også i dette tilfelle.

Jeg spør etter råd/forståelse - kan godt forstå at noen råder meg til å la være, eller om å tenke det igjennom.

Det er bare jeg som vet hva jeg gjør, og bare jeg som vet hvordan dette, med eller uten utroskap vil gjøre med mitt liv.

Å skille seg for å finne en ny mann - er ikke et alternativ. Dere som sier at sex uten samleie og at mannen ikke får utløsning - vet dere hvordan dette fungerer?! Har dere vært i den situasjonen?!

Jeg har vært der i 5 år, siden jeg var 36 - og jeg har erkjennet at jeg ikke ønsker bare berørelse/penetrering - jeg har kjent at ensomheten, frustrasjonen ikke minsker med årene - men at det øker - og det gjør noe med livskvaliteten både for meg og min mann. Akkurat nå, er ingen av oss lykkelige - når det gjelder den intime delen. Dette sliter på oss begge, og en avtale om åpent forhold, vil kanskje gjøre vårt samliv litt mer levlig enn det er i dag.

Velger å være utro, med en gift mann, så er det en mann som må stå for egne avgjørelser...om det er din mann eller en annens mann....er han allikevel utro.

Jeg vil heller ikke være sammen med en utro mann med omsorg for små barn - det synes jeg også er galt.

Den jeg velger, er enten godt etablert, med voksne barn- eller ingen barn. Og, det er lett å være detektiv på internett, av og til altfor lett...så i det øyeblikket jeg bestemmer meg, vet jeg alt om vedkommende. Han er ikke lenger en ukjent.

Hæ? Vil du bare ha svar fra folk som er enig med deg med andre ord??

Det er det rareste jeg har hørt....

Syns innlegget til Sorry at jeg sa det var veldig bra jeg.

[Dorthe]

Hei, "Sorry at jeg sa det, eller egentlig ikke"

Det er alltid hyggelig at folk besvarer ens innlegg, men det jeg ikke helt kan forstå, er hvorfor må de som er uenige eller synes dette ikke er riktig sende inn kritiserende innlegg!! Hvorfor ikke bare la være å sende inn innlegg, hvis en er uenig.

Nei, det er ikke din mann.

Og, jeg ønsker heller ikke "i pose og sekk"...

Det er alltid flere sider av en sak....også i dette tilfelle.

Jeg spør etter råd/forståelse - kan godt forstå at noen råder meg til å la være, eller om å tenke det igjennom.

Det er bare jeg som vet hva jeg gjør, og bare jeg som vet hvordan dette, med eller uten utroskap vil gjøre med mitt liv.

Å skille seg for å finne en ny mann - er ikke et alternativ. Dere som sier at sex uten samleie og at mannen ikke får utløsning - vet dere hvordan dette fungerer?! Har dere vært i den situasjonen?!

Jeg har vært der i 5 år, siden jeg var 36 - og jeg har erkjennet at jeg ikke ønsker bare berørelse/penetrering - jeg har kjent at ensomheten, frustrasjonen ikke minsker med årene - men at det øker - og det gjør noe med livskvaliteten både for meg og min mann. Akkurat nå, er ingen av oss lykkelige - når det gjelder den intime delen. Dette sliter på oss begge, og en avtale om åpent forhold, vil kanskje gjøre vårt samliv litt mer levlig enn det er i dag.

Velger å være utro, med en gift mann, så er det en mann som må stå for egne avgjørelser...om det er din mann eller en annens mann....er han allikevel utro.

Jeg vil heller ikke være sammen med en utro mann med omsorg for små barn - det synes jeg også er galt.

Den jeg velger, er enten godt etablert, med voksne barn- eller ingen barn. Og, det er lett å være detektiv på internett, av og til altfor lett...så i det øyeblikket jeg bestemmer meg, vet jeg alt om vedkommende. Han er ikke lenger en ukjent.

Jeg hadde ikke svart deg så sikkert uten å ha vært der. Få time hos en sexolog, skaff dere leker og hjelpemidler, utforsk kroppen til hverandre slik at han og får orgasme, jeg tror du vil tjene på det i lengden.

[Gjest wiggene]

Hæ? Vil du bare ha svar fra folk som er enig med deg med andre ord??

Det er det rareste jeg har hørt....

Syns innlegget til Sorry at jeg sa det var veldig bra jeg.

''Håper på om jeg kan få noen råd her. Enten fra noen med samme problem, eller noen som har erfart noe liknende. Takk!''

Jeg synes ikke svaret til Sorry at jeg det tyder på osv har noen plass i denne tråden i forhold til innleggsskrivers konkrete ønsker om råd fra noen som har erfart lignende eller har samme problem.

[trollemor;o)]

''Håper på om jeg kan få noen råd her. Enten fra noen med samme problem, eller noen som har erfart noe liknende. Takk!''

Jeg synes ikke svaret til Sorry at jeg det tyder på osv har noen plass i denne tråden i forhold til innleggsskrivers konkrete ønsker om råd fra noen som har erfart lignende eller har samme problem.

hva med overskriften, "hva gjør man?"