Skiftarbeidende kjæreste

[Gjest jobber turnus]

Ja, men vi bor ikke sammens. Det jeg ikke forstår er at han ikke klarer å omstille seg til å gjøre "nødvendige ting" på dagen, slik at han kan prioritere andre ting de kveldene man har fri (meg eller dra på besøk).Om vi hadde vi bodd sammens, så hadde vel saken kanskje stilt seg anerledes. Hva vet jeg? Men det er ikke aktuelt med det første.

Helt, helt enig med deg i at han burde prioritere å gjøre de nødvendige tingene på dagtid når du likevel jobber. Tok det som en selvfølge da jeg svarte deg isted.

På sine frikvelder burde han absolutt prioritere deg og evt besøk slik du nevner.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, han er vel avhengig av noen serier som ikke jeg ser på, fordi er han på jobb, så tar han de opp. Disse seriene/programmene mener jeg det må være mulig å prioritere om dagen før han skal på kveldsvakt. Det kan jeg ikke forstå skal være så vanskelig. Det var noen som snakket om et "tomrom" i løpet av dagen, og det må vel fylles det også med et eller annet?

Kanskje å bare tenke litt? Eller kjede seg?

[Gjest HildeL31]

Kanskje å bare tenke litt? Eller kjede seg?

Ja, da må man være ganske ustrukturert, mener jeg. Eller bare ta livet med ro og tenke "alt ordner seg" og ting haster ikke...Er det mulig? Folk er forskjellig og jeg er i allefall stikk motsatt. Da tar man ting for gitt i såfall...

[Gjest sjøstjerna]

Ja, da må man være ganske ustrukturert, mener jeg. Eller bare ta livet med ro og tenke "alt ordner seg" og ting haster ikke...Er det mulig? Folk er forskjellig og jeg er i allefall stikk motsatt. Da tar man ting for gitt i såfall...

Javisst er det mulig.

Noen er mer trege enn andre, og legger få planer. Så blir de like overrasket hver gang når det blir annerledes enn de ubevisst hadde tenkt.

Kanskje han bare_er_ sånn. I så fall skyver du han fra deg med å forsøke styre hans tid (for det er jo sånn han kan oppleve det).

[Gjest HildeL31]

Javisst er det mulig.

Noen er mer trege enn andre, og legger få planer. Så blir de like overrasket hver gang når det blir annerledes enn de ubevisst hadde tenkt.

Kanskje han bare_er_ sånn. I så fall skyver du han fra deg med å forsøke styre hans tid (for det er jo sånn han kan oppleve det).

Det ironiske er at han sa for noen dager siden sa at han var flink til å planlegge. Jeg sa at det var jeg totalt uenig i, men han var flink til å bli med på ting når andre planla for han. Det vil si dra på tur, fjellet, ut å spise, revy osv.Det er sjelden han sier nei, men det er også sjelden han tar initiativ til å finne på ting med meg. Jeg har lurt på flere ganger om interessen var laber eller om han bare er slik. Jeg har vel slått meg til ro med sitnevnte, fordi han blir jo alltid med på ting om jeg foreslår noe.Han kan jo si nei om han ikke vil eller er interessert.

[Gjest jobber turnus]

Han er litt "treig" av seg også, dvs.han liker at andre organiserer. Derfor spør han som regel kvelden i forveien om jeg har lyst til å treffe han dagen derpå. For meg blir dette et valg mellom "sitte og vente" eller "ta skjeen i egne hender" og avtale treff. Jeg har mange ganger lurt på om det virkelig er mulig å være så "treig". Ja, vi damer liker å planlegge, mens menn tar ting på sparket. Etter min mening må man planlegge når en jobber skift og en jobber vanlig arbeidsdag.

Tenker at man må planlegge dersom begge jobber 8-16 også jeg. Ikke så mye kanskje, men det kreves da planlegging i slike forhold også har jeg forstått.

[Gjest jobber turnus]

Hva hadde du gjort da? En blir usikker når man ville prioritert anerledes selv. Jeg er ikke "skiftarbeider", så jeg kan ikke forstå at man har vanskelig for å omstille seg når man ikke jobber nattevakter.

Det kan faktisk være vanskelig å omstille seg om man jobber todeltturnus også. Jeg er hjemme fra kveldsvakt rundt halv tolv. Jeg bruker ihvertfall èn time på å roe meg ned og avlede meg fra jobb før jeg legger meg. jeg er ikke blandt dem som kan stupe i seng rett fra kveldsvakt og rekke 6 timers søvn før dagvakt påfølgende dag. Har jeg mange kveld/dag - vakter etterhverandre blir det lite søvn og jeg blir sliten og mindre sosial. Men vi bor jo sammen så det blir litt annerledes. Jeg kan ligge å halvsove på sofaen mens han ser på tv.

[Gjest HildeL31]

Tenker at man må planlegge dersom begge jobber 8-16 også jeg. Ikke så mye kanskje, men det kreves da planlegging i slike forhold også har jeg forstått.

Helt enig, men det krever mer når en part jobber skift og man ikke bor sammen.

[Gjest jobber turnus]

Helt enig, men det krever mer når en part jobber skift og man ikke bor sammen.

Det har du helt rett i!

[Gjest HIldeL31]

Det kan faktisk være vanskelig å omstille seg om man jobber todeltturnus også. Jeg er hjemme fra kveldsvakt rundt halv tolv. Jeg bruker ihvertfall èn time på å roe meg ned og avlede meg fra jobb før jeg legger meg. jeg er ikke blandt dem som kan stupe i seng rett fra kveldsvakt og rekke 6 timers søvn før dagvakt påfølgende dag. Har jeg mange kveld/dag - vakter etterhverandre blir det lite søvn og jeg blir sliten og mindre sosial. Men vi bor jo sammen så det blir litt annerledes. Jeg kan ligge å halvsove på sofaen mens han ser på tv.

Ja, jeg har forståelse for det. Han jobber hver 3. uke slik som dette. Resterende uker er det ikke så intensivt. Mener du at denne uken kan påvirke han, slik at han ikke får noen "struktur" på de andre ukene vedrørende egentid og hvordan prioritere?

[Gjest jobber turnus]

Ja, jeg har forståelse for det. Han jobber hver 3. uke slik som dette. Resterende uker er det ikke så intensivt. Mener du at denne uken kan påvirke han, slik at han ikke får noen "struktur" på de andre ukene vedrørende egentid og hvordan prioritere?

Jeg mener at han bør klare å planlegge og prioritere til tross for intensiv uke. En del av planleggingen kan feks være at han vet at turnusuke 3 er spesielt intens og at han da trenger mer alenetid og ikke orker å være så sosial.

Turnussystemet er veldig variabelt fra arbeidssted til arbeidssted. Noen har 12 turnusuker, noen 8, noen 6, noen 3.

Det virker på deg som han har en turnus som går over tre uker? Han bør jo kunne planlegge de to ukene som ikke er så intense. Vet at mange menn får panikk av for mye planlegging og at alt skal være så fastlagt uten rom for impulsivitet. Går jo an å planlegge på et lavt nivå - når dere skal treffes feks. Og så ta det derifra hva dere velger å gjøre.

Jeg ville nok sagt ifra til han at dersom han ikke klarer å planlegge bedre blir det veldig vanskelig for deg. Du blir på en måte stående på vent - kan ikke avtale andre ting i tilfelle han skulle kunne den kvelden. Ville vinklet det litt i fht deg og din planlegging med feks venner og familie. At du gjerne vil prioritere han men at det blir vanskelig uten noen planlegging. At du sier nei til andre for du håper at han kan, og så ender du sikkert opp med mange alenekvelder? Ikke vinkle det som et angrep på han og hans person, men at det går utover din planlegging i fht andre.

[Gjest sjøstjerna]

Det ironiske er at han sa for noen dager siden sa at han var flink til å planlegge. Jeg sa at det var jeg totalt uenig i, men han var flink til å bli med på ting når andre planla for han. Det vil si dra på tur, fjellet, ut å spise, revy osv.Det er sjelden han sier nei, men det er også sjelden han tar initiativ til å finne på ting med meg. Jeg har lurt på flere ganger om interessen var laber eller om han bare er slik. Jeg har vel slått meg til ro med sitnevnte, fordi han blir jo alltid med på ting om jeg foreslår noe.Han kan jo si nei om han ikke vil eller er interessert.

Høres greit ut. Han er kanskje bare slik.

Min mann er av samme passive type. Tar ingen initiativ til kino, turer og den slags- men sier stort sett alltid ja om jeg eller andre spør.

Men han har mange andre gode egenskaper. :-)

[man]

I våre dager blir jo mange arbeidsledig eller uføretrygdet. Du kan jo håpe på at det vil skje med han også :-)

[Gjest forstår deg godt faktisk]

Han er ikke vant til å være mye alene. Han har vært samboer i mange år før han traff meg. Jeg blir enda mer forvirret når enkelte svarer som deg, mens andre sier at de forstår han, selv om han ikke jobber nattskift... Jeg tenker mer sånn som deg, så det er veldig vanskelig dette....Jeg har sagt til han tidligere at jeg ikke tolker at interessen hans er så stor, men det fornektet han. Han begrunnet det med at han trengte egentid.Han hadde også ting han måtte gjøre.Når disse tingene er å se på tv, vaske klær etc. begynner jeg å lure. Jeg sa at det kunne han vel gjøre på dagtid, men fikk ikke noe svar. Men jeg ser jo at noen her skjønner at han ikke klarer å omstille seg til å gjøre dette på dagtid, selv om jeg ikke forstår det...

Hvor lenge har dere vært sammen forresten? Hvis dette har vart en stund så bør han vel gi noen signaler om hva han ønsker for fremtiden? Er du en del av fremtiden hans? Vil han bruke av sin tid på deg også. Kanskje du skal bare se dette an noen måneder. Og hvis du fremdeles føler deg ulykkelig i forholdet da bør du kanskje tenke på å gjøre noe som vil gjøre deg mer lykkelig på lang sikt?

Kanskje han er av en litt ensom ulv type som liker å ha tid for seg selv. For han er vel ikke med kompiser hele denne tiden han ikke er med deg?

Kanskje er han glad i deg, men viser det på en annen måte enn du ville gjort. Du ville gjort det med å bruke en del av tiden din på han. Jeg tror du skal gi dette litt tid og se an hvordan utviklingen blir. Du må tenke på deg selv og om dette har noen fremtid. Livet er fort kort til å bruke årevis på en mann som ikke viser interesse som gjør at du føler deg ivaretatt og verdifull for han.

Håper ting endrer seg og dere får det bedre sammen! Lykke til i hvert fall.

[Persille1365381127]

Jeg skjønner ham faktisk...

Jeg kan kun treffe kjæresten min i helgene, han bor 35 mil unna. Men likevel synes jeg det er deilig med noen helger alene, hvor jeg kan gjøre ting uten ham.

Jeg har hatt mye fri i høst (har studert), så det er ikke slik at jeg ikke har fritid på ukedagene - men helgen er noe annet. Også for andre som jeg innimellom har lyst til å treffe uten ham.

Og så blir det jo sånn at om han treffer deg to kvelder, en kamerat en kveld, en annen kamerat en annen kveld og moren sin en tredje kveld - så er det fem dager med andre mennesker, og da vil han kanskje ha de to siste kveldene for seg selv.

Jeg vil heller ikke være med kjæresten min HVER dag, så jeg synes egentlig det er greit han bor et stykke unna. Da blir det ikke så mye på en gang.

[Mandolaika]

Han er ikke vant til å være mye alene. Han har vært samboer i mange år før han traff meg. Jeg blir enda mer forvirret når enkelte svarer som deg, mens andre sier at de forstår han, selv om han ikke jobber nattskift... Jeg tenker mer sånn som deg, så det er veldig vanskelig dette....Jeg har sagt til han tidligere at jeg ikke tolker at interessen hans er så stor, men det fornektet han. Han begrunnet det med at han trengte egentid.Han hadde også ting han måtte gjøre.Når disse tingene er å se på tv, vaske klær etc. begynner jeg å lure. Jeg sa at det kunne han vel gjøre på dagtid, men fikk ikke noe svar. Men jeg ser jo at noen her skjønner at han ikke klarer å omstille seg til å gjøre dette på dagtid, selv om jeg ikke forstår det...

Jeg forstår deg godt og ville tenkt som deg, men jeg _tror_ ikke du skal bekymre deg altfor mye hvis han sier han er interessert i deg. Jeg vet at en del personer, særlig gutter/menn, bare er litt sånn at de gjerne vil være litt alene, ha litt egentid, eller drive med andre ting. Det trenger ikke bety at han er noe mindre interessert i deg. Men som sagt så skjønner jeg deg og jeg ville reagert likt selv, for jeg ønsker å tilbringe mest mulig av tida mi med kjæresten.