Forvirra ung jente

[Gjest Forvirra ung mor]

Jeg har ett par ting jeg lurer på angående herpes-kjønnsykdom. Jeg har akkurat fått barn og hun ble syk pga. herpes som jeg hadde som lå i kroppen som ingen viste om og hun ble smittet. Men det jeg lurer på da, jeg har aldri merket at jeg har hatt noe utbrudd, også da om herpes da er helt sikkert at det smitter via samleie når man ikke har utbrudd?

[Gjest mclasf]

Jeg har en venninne som fikk herpes og hun fikk det av en som ikke ante at han hadde det. Han hadde aldri hatt noe vondt. Hun hadde så vondt at hun trodde hun skulle dævve. Det fins medisiner som kan forkorte plagene, men de koster 1500 kr. Hun fant ut at hun like gjerne kunne bruke medisiner til under hundrelappen. Brukte Xylocain og Eurax. (Bedøvende og kløestillende).

Føler med deg angående babyen. Fælt at ungen skal ha dette med seg resten av livet.

[Gjest Easy shape]

Hvordan går det med babyen? Fint om du kunne fortelle litt om hvordan det ble oppdaget og hvordan det går, da det ikke er så mange babyer som blir smittet.

Har skjønt det som det er verst når det er førstegangsutbrudd hos mor, under fødselen. Det er veldig mange som har Herpes. Tror det er en av tre voksne. De fleste vet ikke om det.

[Gjest sårt ung mamma]

Hvordan går det med babyen? Fint om du kunne fortelle litt om hvordan det ble oppdaget og hvordan det går, da det ikke er så mange babyer som blir smittet.

Har skjønt det som det er verst når det er førstegangsutbrudd hos mor, under fødselen. Det er veldig mange som har Herpes. Tror det er en av tre voksne. De fleste vet ikke om det.

Joda går bra med henne..Hun er ikke akkurat frisk og det kommer hun aldri til og bli!

Første gang var hun 2 uker og hun begynte og få gule blemmer i hue vi dro til legen og han sa det kunne være herpes så han sendte os til sykehuset samme dagen så sa han at det var steflokokker og ga oss en krem og sendte oss hjem igjen 4 dager senere skjedde dette:

Da vi merket det var hun bare neste 3 uker gammel og det var sent på kvelden hu sov veldig mye og spiste lite da jeg skulle vekke henne for kveldstell og mating var hun helt sløv og likblek i ansiktet blå rundt munn og øyne og blå neglebånd da viste jeg at det var noe galt jeg ringte moren min og hun kom ned med en gang og ringte sykehuset, da datteren min sluttet og puste en gang i blandt mens sykebil var på vei ble jeg redd og vi fikk beskjed om og ikke legge henne ned men holde henne oppe heletiden og få henne til og grine (med og klappe henne på rompa) og kle av henne.. Så kom sykebil og masse greier er ikke så lett og huske alt men de ringte værtfall til ambulansehelikopteret og de kom og jeg tørte ikke sitte i det helikopteret og dra alene på sykehuset med tanke på at jeg er veldig ung, så mamma ble med i helekopteret med datteren min og jeg ble kjørt i ambulansen bort på sykehuset. Der møtte jeg da moren min og datteren min som da lå der og ble tat masse prøver av også skulle de ta ryggmargs prøve og da sa mamma at meg og henne kunne gå ut og ta en røyk for det var ikke noe serlig korslig for meg og ha sett på mente hun og jeg viste ikke hva det var før hu sa det til meg når vi hadde kommet ut å jeg ble glad jeg slapp og være der når de skulle gjøre det. Så kom vi tilbake og da hadde hu en veneflon hengene ut av hode og en sånn greie jeg ikke husker hva heter hengenes på bene som målte pusten og metninga hennes som de kaldte det og når pusten var for lav peip den i hytt og pine og det gjorde den når jeg fikk holde henne så jeg ble skikkelig redd men ble vant med det ettervært og lærte meg maskinen for vi lå på intensiven i 31/2 uke så fikk vi dra hjem.

Etter dette har vi vært på sykehuset/hu har fått utbrudd 2 ganger etter det.

Etter som det gikk akkurat litt for lang tid første gangen før hun fikk begynt på medesiner (da de sente oss hjem igjen første gang) har hun fått en hjerneskade som de ikke vet helt ossen kommer til og utvikle seg.

Vi er mye på sykehuset for tester og kontroller opp til flere ganger i måneden og masse møter.

Men jeg elsker datteren min go gjør alt for henne!

[Miklos Degre, Dr Med Spesialist i mikrobiologi]

Det hender at førstegangsinfeksjon med herpes ikke gir kliniske symptomer. Allikevel blir viruset liggende i kroppen, fortsatt uten å gi symptomer (hos noen blir viruset aktivert av og til og da kan det gi symptomer). Hos noen kan en slik aktivering forekomme, uten symptomer men med produksjon av virus. Det er håpløst vanskelig å diagnostisere og forebygge. Men virus kan da overføres til det nyfødte barnet. Forhåpentligvis gir overføring lite eller ingen symptomer.

[Gjest Easy shape]

Joda går bra med henne..Hun er ikke akkurat frisk og det kommer hun aldri til og bli!

Første gang var hun 2 uker og hun begynte og få gule blemmer i hue vi dro til legen og han sa det kunne være herpes så han sendte os til sykehuset samme dagen så sa han at det var steflokokker og ga oss en krem og sendte oss hjem igjen 4 dager senere skjedde dette:

Da vi merket det var hun bare neste 3 uker gammel og det var sent på kvelden hu sov veldig mye og spiste lite da jeg skulle vekke henne for kveldstell og mating var hun helt sløv og likblek i ansiktet blå rundt munn og øyne og blå neglebånd da viste jeg at det var noe galt jeg ringte moren min og hun kom ned med en gang og ringte sykehuset, da datteren min sluttet og puste en gang i blandt mens sykebil var på vei ble jeg redd og vi fikk beskjed om og ikke legge henne ned men holde henne oppe heletiden og få henne til og grine (med og klappe henne på rompa) og kle av henne.. Så kom sykebil og masse greier er ikke så lett og huske alt men de ringte værtfall til ambulansehelikopteret og de kom og jeg tørte ikke sitte i det helikopteret og dra alene på sykehuset med tanke på at jeg er veldig ung, så mamma ble med i helekopteret med datteren min og jeg ble kjørt i ambulansen bort på sykehuset. Der møtte jeg da moren min og datteren min som da lå der og ble tat masse prøver av også skulle de ta ryggmargs prøve og da sa mamma at meg og henne kunne gå ut og ta en røyk for det var ikke noe serlig korslig for meg og ha sett på mente hun og jeg viste ikke hva det var før hu sa det til meg når vi hadde kommet ut å jeg ble glad jeg slapp og være der når de skulle gjøre det. Så kom vi tilbake og da hadde hu en veneflon hengene ut av hode og en sånn greie jeg ikke husker hva heter hengenes på bene som målte pusten og metninga hennes som de kaldte det og når pusten var for lav peip den i hytt og pine og det gjorde den når jeg fikk holde henne så jeg ble skikkelig redd men ble vant med det ettervært og lærte meg maskinen for vi lå på intensiven i 31/2 uke så fikk vi dra hjem.

Etter dette har vi vært på sykehuset/hu har fått utbrudd 2 ganger etter det.

Etter som det gikk akkurat litt for lang tid første gangen før hun fikk begynt på medesiner (da de sente oss hjem igjen første gang) har hun fått en hjerneskade som de ikke vet helt ossen kommer til og utvikle seg.

Vi er mye på sykehuset for tester og kontroller opp til flere ganger i måneden og masse møter.

Men jeg elsker datteren min go gjør alt for henne!

Det var leit at det ble så alvorlig. Får håpe det beste for fremtiden. Sender deg en masse varme klemmer.