å snakke engelsk med ungene når en selv er norsk

[Gjest Tatjana]

Jeg tenker ut i fra meg selv at det ville vært unaturlig. Jeg snakker ganske greit engelsk selv, leser bøker på engelsk uten problemer (både fag- og skjønnlitteratur) og kan greit følge med på engelskspråklige filmer/tv-programmer uten teksting.

Men for noen år siden hadde vi besøk av noen amerikanske venner, og vi snakket selvsagt engelsk hele tiden mens de var der. Og jeg ble så utrolig sliten i hodet av det. Jeg oppdaget at mine "gode" engelskkunnskaper slett ikke var så gode som jeg trodde. Selv om jeg kunne de ordene jeg var ute etter og grammatikken gikk automatisk, så gikk det slett ikke automatisk å snakke og kommunisere på engelsk en hel uke.

For meg ville det blitt både kunstig og rart å skulle prate med barna mine på et språk der jeg må tenke hele tiden for å få sagt akkurat det jeg vil si. Et språk jeg ikke tenker på. Derfor syns jeg at det virker unaturlig og merkelig å bestemme seg for dette, men vi er alle forskjellige.

[Gjest Nilje]

Ja, men vi snakket engelsk før vi flyttet også. Men da på grunn av språkproblemene (fordi alle må ha et språk de i alle fall kan gjøre seg forstått på og tenke på, og engelsk var mest nærliggende for sønnen min).

Jeg tenkte vel mer i forhold til at dette blir så "unaturlig". Det blir vel i grunnen hva man gjør det til

Men om mannen din også var norsk så hadde det vel vært litt sært om dere valgte engelsk som hovedspråk i familien?

[Gjest Nilje]

Det er en familie i vårt nærmiljø som snakker engelsk med ungene sine, selv om de begge er kav norske. Jeg er elt enig i at det virker både unaturlig og oppstyltet. Og ungene svarer på norsk, selv om de åpenbart forstår det som blir sagt.

Vi har to språk i heimen, men det er fordi pappaen er engelsk. Ungene snakker norsk til meg og min slekt og engelsk til ham og de andre engelskspråklige i familien.

Hvilket språk snakker foreldrene seg i mellom? fransk? og snakker de engelsk når de er utenfor huset også?

[AAA]

Hvilket språk snakker foreldrene seg i mellom? fransk? og snakker de engelsk når de er utenfor huset også?

De snakker engelsk til ungene ute også ja. Når jeg har hørt dem iallefall. Hva språk de to voksne snakker på privaten vet jeg virkelig ikke. ;-) De snakker norsk til meg....

[Glimtipper]

Men om mannen din også var norsk så hadde det vel vært litt sært om dere valgte engelsk som hovedspråk i familien?

Ja, det hadde vært rimelig sært. Med mindre ståa var slik den er nå, at vi bor i England. Da kunne det fremdeles ha vært fordelaktig å ha engelsk som hovedspråk i hjemmet. Men ja, som norsk i Norge: Rimelig merkverdig.

[Gjest Nilje]

De snakker engelsk til ungene ute også ja. Når jeg har hørt dem iallefall. Hva språk de to voksne snakker på privaten vet jeg virkelig ikke. ;-) De snakker norsk til meg....

Jeg lurer på hvordan det er å kjefte på ungene på et språk som ikke er ditt eget. Hvordan føles det å snakke engelsk da? Eller hva om noe dramatisk skjer og du må forklare barna at " bestemor fikk hjerteinnfark og døde i dag", ville man ikke ønske å snakke norsk i en slik situasjon?

[Gjest Engelsk far]

Mannen min er fra amerika. Så vi mente at jentungen kunne ha godt av engelsk-trening.

I ettertid så ser vi jo at det er jeg som har vært flinkest til dette. Ho er ingen racer i engelsk, men ligger veldig godt an i klassen. (Ho er 10 år)

[tzatziki1365380058]

Men selv om en av foreldrene tilfeldigvis skulle snakke flytende fransk så synes jeg likevel at det blir veldig unaturlig å skulle prate konsekvent fransk med barna når det ikke er ens eget morsmål.Hvordan er det å skulle snakke om følelser og andre ting på et språk som du kan, men som likevel ikke er ditt eget? Blir det ikke kunstig?

Hva legger du i "språk som ikke er ditt eget", da? En venninne av meg er gift med amerikaner og har bodd i USA i 14 år - hun snakker nesten ikke norsk med sine barn lenger. Jeg tror hun synes engelsk er like mye hennes språk som norsk er nå.

[AAA]

Jeg lurer på hvordan det er å kjefte på ungene på et språk som ikke er ditt eget. Hvordan føles det å snakke engelsk da? Eller hva om noe dramatisk skjer og du må forklare barna at " bestemor fikk hjerteinnfark og døde i dag", ville man ikke ønske å snakke norsk i en slik situasjon?

Jeg kjefter på mine barn på norsk. :-)

Men mannen min krangler jeg med på engelsk, og det er faktisk ikke alltid like lett, selv om jeg regner meg selv for å snakke godt engelsk.

;-)

[AAA]

Hva legger du i "språk som ikke er ditt eget", da? En venninne av meg er gift med amerikaner og har bodd i USA i 14 år - hun snakker nesten ikke norsk med sine barn lenger. Jeg tror hun synes engelsk er like mye hennes språk som norsk er nå.

Jeg syns det blir en litt annen greie om man bor i et annet land. Da blir det helt naturlig at det landets språk snakkes i større eller mindre grad.

[Gjest Nilje]

Hva legger du i "språk som ikke er ditt eget", da? En venninne av meg er gift med amerikaner og har bodd i USA i 14 år - hun snakker nesten ikke norsk med sine barn lenger. Jeg tror hun synes engelsk er like mye hennes språk som norsk er nå.

Hvis man bor i et land hvor språket snakkes til daglig og man uten besværligheter snakker på det språket ville det være naturlig at det vil bli det språket du snakker til barnet på.

Men hvis det språket som du vil at barnet skal lære, ikke er det språket du tenker på, ja så synes jeg det blir rart å skulle kommunisere med barnet på det språket. Det blir rart for meg at en mann kan snakke flytende norsk til kona men likevel snakke engelsk til barna. Men hver sin smak!

[Linnea78]

Jeg syns det blir helt feil. Både fordi det kan gjøre at barnet ikke lærer norsk skikkelig, men også fordi det faktisk ikke lærer engelsk riktig. Tross alt kan ikke far engelsk flytende, og det er utrolig vanskelig å lære vranglære om igjen på nytt. Ett vennepar av meg er mor fra ett annet land, de snakker likevel mest norsk hjemme. Selv om barnet naturligvis også lærer mye av mors morsmål, men det kan hun jo flytende!

[Janna]

Jeg er helt enig med deg. Det blir feil å konsekvent snakke engelsk når man selv er norsk. Men gjenom jobb (barnehage/skole) har jeg oppfordret familier der en er norsk og den andre engelsk, russisk, amerikansk, osv til å snakke begge språk til ungene. Det er en stor fordel å være tospråklig. Ikke minst kunne kommunisere godt med tanter, onkler og besteforeldre i det landet far/mor kommer fra.

F.eks russisk er enda viktigere å fokusere daglig i familien på. Fordi man ikke får daglige doser av språket gjennom spill, bøker eller annen media.

Men er man norsk, så er man norsk. Det finnes (som du sier) andre måter å oppmuntre til språk på.

[Gjest om språk]

Forskningen rundt tospråklighet viser at det som er viktig er å snakke et rikt språk, dvs at man snakker sitt eget morsmål til barnet. Med mndre man selv er fullt ut tospråklig.

Jeg studerer dette for tiden, og jeg må si jeg reagerer på foreldre som tar avgjørelser på tvers av forskning og anbefalelser, når det er en såpass drastiske ting som aktiv språklæring om å gjøre.

[morsan]

Jeg studerer dette for tiden, og jeg må si jeg reagerer på foreldre som tar avgjørelser på tvers av forskning og anbefalelser, når det er en såpass drastiske ting som aktiv språklæring om å gjøre.

De har sikkert en god porsjon "sunn fornuft" da! ;-)

[fyrlykt]

Jeg ville ikke klart å gjennomføre det.

Her hjemme har vi av og til engelsk "språkbad", det synes barna er morsomt. Da har vi en periode vi tar på engelsk, f.eks. mens vi lager og spiser middag.

[ariadne]

De har sikkert en god porsjon "sunn fornuft" da! ;-)

Ja, det er mange som har det i både bøtter og spann.